Siv Svanem Litt alvor, litt skøy, men mine ord, mine tanker, mitt liv. Livet er som et perlekjede av opplevelser, minner og mennesker som kommer og går Kan man være glad for lite har man mye å være glad for.

Bildet er tatt i "andedammen" hvor vi akkurat har matet endene med brød. Så snart det er tomt svømmer de sin vei.

Prioritert oppgave i jobbsammengheng denne uken har vært LOs storbyaksjon. Bildet er fra standen vi har hatt i Nordre gate. På bildet er min kollega Terje, LOs ungdomssekretær i Sør-Trøndelag Jan Thore og meg selv.

Til dalig er jeg ansatt i Midtnorsk Transportarbeiderforening, men det har vært moro og gjøre andre ting denne uken. Arbeidet derimot hoper seg opp og jeg er innom morgen og kveld for å prøve å holde meg nogen lunde  ajour.

I dag har folk på gata vært spesielt opptatt av regeringens forslag til ny sykelønnsordning. Dersom noen liker forslaget fra regjeringen har vi ikke sett dem  på stand i Nordre gate i hvert fall.

Bjarne Håkon Hansen er ikke mange mark verd for tiden. Også mange av regjeringspartienes lokale tillitsvalgte har i dag uttrykt misnøye med forslaget.  

  

Jarle har som tidlligere nevnt jobbet hardt i helgen. Han er arbeidsom og liker å stå på, men er også veldig uvøren og noen småskader blir det ofte. Vi har vært et par siden jeg var 14 år gammel, giftet oss da jeg var 18 og har nå vært gift siden 1971. 

Jarle liker fiske og sjøliv. Han har en gammel Hansvikbåt på hytta som blir flittig brukt hele sommeren. Etter hvert er det blitt utrolig mange kilo fisk til glede for hele familien.     

    Uanset vær og føre prøver vi å ta vår times trimrunde mandag og torsdag. I starten prøvde vi å variere turene, men etter hvert har vi funnet en rute uten for mange bakker. At den ikke er særlig slitsom passer oss også bra for da er ikke listen f'or høy for å gå ut. De siste gangene har vi tatt en liten svingom til en dam med masse ender. Disse nyter godt av turene våre da vi har med brød og grønnsaker som vi forer dem med. Så snart vi nærmer oss og finner frem maten kommer de kvekkende i full fart. De sterke jager bort de svakeste, mens vi prøver å kaste maten lengst bak slik at alle får smake.

Ellers går praten flittig og ofte aner vi ikke ordet av før turen er over. Nå i sommer har vi hatt bare fint vær, men høsten nærmer seg og snart er det is og glatt igjen. men det er en annen historie..    

♥ SAMMEN MED KUNNSKAPEN VOKSER TVILEN ♥

I dag fyller min datter Hege år. Vi feiret dagen hennes på lørdag. Hun hadde invitert 12 stykker på middag og kaffe i sin og Bjørnars nye leilighet. Sendte henne melding tidlig i morges for å gratulere med dagen. Håper hun får en fin dag.   

I dag har jeg stått på stand for en stor LO aksjon som heter synlighet, nærhet og stolthet. Aksjonen er rettet mot storbyer. Vi skal ha stand i midtbyen, på universitet og høyskoler: Pop opp aksjoner på bussterminaler, kjøpesenter, og jernbanen og bedriftsbesøk. Vi sier og skriver 4. september: Det har vært en varm sommer, men i dag er det isende kaldt og vi fryser. 

Folk er imidlertid positive, vi deler ut brosjyrer og karameller og vi kommer lett i snakk med folk. Spesielt er de eldre ivrige og foreteller gjerne om  hvordan det var før i tiden da man måtte sloss med arbeidsgivere om alt. Andre vil gjerne ha en karamell, men de støtter ikke LO. Moro er det i hvert fall og komme i kontakt med så mye folk. Aksjonen skal gå hele uken og jeg gleder meg til i morgen.  Noen nye medlemmer blir det nok også.

Bildet er tatt på hytta i sommer. Liv Maria er vårt første barnebarn. Hun er egentlig datter av vår niese, men vi Har fått  lov å være hennes besteforeldre. Det er vi glade fro: Liv Maria er en herlig unge og vi er veldig glad i henne. 

Nå er også jeg i ferd med å bli blogger. Har ingen formening om hva det vil si, men veien får bli til mens jeg går og så får vi se.

Mitt første tema er vårt nye garderobeskap som bl et større prosjekt en det vi forestilte oss.  Helgen og litt til har gått med, men nå står det der i all sin prakt. Garderobeskapet ble innkjøpt på Ikea som er alle billige garderobeskaps første hjem. Vi fant fort ut at Ikea er stort og et garderobeskap  begynner sitt liv i mange flatpakker som man finner spredd utover Ikeas reoler. Tunge er de også og det ble et pes og få  dem frem, betalt og på bilen.

Så måtte vi rive det bestående 35 år gamle garderobeskap og kjøre bort alle bitene.  Etter to dager med banning, svetting og noen få pauser står det endelig klart og vi har skrinlaggt tanken på å bytte ut  det som står på det andre soverommet. En dag kanskje når sjefsskrueren har glemt dette, men ikke i dag og ikke i morgen tror jeg.