Høst

Mens jeg gikk nedover en ensom sti
i sinnets skoger
så jeg et løvblad ligge for mine føtter
mine tanker hellet i dets retning

Det syntes å symbolisere miitt liv
så værbitt å slitt
øynene mine stanset og fortsatte å stirre
på all grusomheten der

Siden som lå mot bakken
hadde råtnet uten luft
da forstod jeg det jeg alltid hadde visst
men ikke viille se
at ethvert blad uansett side
er dødt uten et tre

Høstvær

I dag er det nydelig høstvær i Trondheim. Følte meg nesten religøs når jeg syklet til jobb i dag. Det er 7,5 kilometer hjemmetfra og til jobb og jeg koste meg hele veien. Vanligvis tar jeg fartsetappen til arbeid og litt mindre fart hjemover. Fart og fart foresten, men alt er relativt. Er blitt så voksen nå at jeg har gitt opp fartsfantomene som stadig sykler forbi meg og ser ut som de har stjålet både sykelen og veien. Jeg ser nok litt andeledes ut på min gamle DBS med sykkelkurv, iført en gammel treningsdrakt.  I motsetning  til de som  suser forbi i kondombukser og siste mote i sykkelutstyr.
 
Men i dag måtte jeg bare ta det med ro og riktig føle at jeg er til. Det var bare herlig. 

Syklet langs elven og forbi trikkestallen og sykehusparken. Trærne begynner så vidt å få høstfarvene, luften er kjølig og frisk. Over brua og Domkirkeparken. …For et byggverk, noe alle kan være stolt av. Den tar pusten fra meg hver gang og jeg blir aldri lei av å se på den. I parken før Domkirka er det to kjempestore trær. vet ikke hva de heter, men de har nok stått der og sett mennesker komme og gå i mange tiår. 

Videre nedover Munkegaten sykler jeg forbi Rådhuset, Torget med Olav Trygvason og tinghuset. Det får meg til å tenke på hvor heldig vi er som bor i et demokratisk land, Hvor vi har rådhus og tinghus og kan være med å påvirke.   

Lengre nede i byen er det kråketing. Hundrevis av kråker som svaldrer og kjefter. Har i grunnen bestandig lurt på hvorfor dette skjer. Men trenger vel egentlig ikke vite det.  Kan bheller bruke fantasien og si at det er  kråkenes Bystyre,hvor de velger sine ledere og vedtar hvordan deres samfunn skal være. Nå ble det veldig mye om veldig lite, men ofte er det det dagligdagse og det lille nære som virkelig teller.

Markering – Norsk Folkehjelp og repskapsmøte

106753-17

Som det fremgår av overskriften ble det rimelig travelt i går. Startet dagen med en markering utenfor Trondheim Tinghus allerede kl. 08.00. LO i Trondheim hadde satt dette i verk for å støtte to arbeidstakere ved Grilstad som hadde fått avskjed for et år siden. Avskjeden var begrunnet i oppvigleri. Dette etter en lovlig gå sakte aksjon i forbindelse med lønnsforhandlinger i bedriften. Saken skal gå over fire dager og dom kommer antagelig ikke før om tre eller fire uker.

Vel tilbake på jobb var det full kjør med telefoner resten av dagen. På  ettermiddagen var det styremøte i Norsk Folkehjelp. Godt å bli litt rusket opp ved å  være sammen med folk som orker og vil gjøre en forskjell for de som trenger det. En av mange tiltak i regi av norsk Folkehjelp i Trondheim er en årlig barneleir for barnehjemsbarn fra Russland. Vi i Norge er priviligerte. Desverre kan ikke mange av oss slå seg for brystet å si vi hhr gjort alt vi kan. Ikke jeg heller. Skammer meg mange ganger og prøver å forbedre meg. Mange av ildsjelene i de frivillige organisasjonene imidlertid gjør en kjempejobb. Bruker både tid og egne midler i sitt arbeide.

Senere på kvelden holdt jeg innledning om lønnsoppgjøret på representantskapsmøte i LO i Trondheim.
På representaantskapsmøtet fikk vi gså en orientering om planer og tiltak i forbindelse med å få opprettet en ny avis i Trondheimsområde. Dette ser heldigvis ut  til å  gå i orden. 

Brødre er bra å ha

106753-16

Vi er mye sammen med min bror Dag og hans kone Wenche. Har alltid satt stor pris på det gode forholdet jeg har til mine søsken. Vi var med til Roma for to år siden da Dag og Wenche ble gift og hadde en kjempetur. Til tross for at Wenche er 15 år yngre enn jeg stemmer kjemien bra og vi trives sammen.
 
Dag er følsom og snill og vi kan snakke om alt. Wenche er raus og real. Begge stilller opp i alle sammenhang. De er gode å ha når flytebryggga skal taes opp eller noe annet skal ordnes. Kort sagt brødre er bra og ha og svigerinner er ikke så verst heller.   

Har nå nettopp vært å sett etter endene i andedammen. I dag er det ingen der. Men en fin tur var det i et suverent høstvær. Nyter turene nå før vinteren kommer. Det er uvanlig varmt til å være i oktober. Men luften i høstmodum og det er bare fint å  være til. I dag begynner min svigersønn Bjørnar i ny jobb. Gleder meg til å høre hvordan det gikk. Men han er en trivelig kar som kan mye om data så det går nok bra. De kommer nok innom etterpå for å vise frem sin nye bruktbil. En grønn BMV som de skal hente i dag.

   

Lammelåret

106753-15

Som det fremgår av bildet ble forventningen i går innfridd. Spiste et nydelig måltid med god sørafrikansk vin til.  Nå sitter jeg alene på søndag morgen og har all verdens tid. Jarle er borte på snekkeri og jeg gjør hva jeg vil med tiden min en stakkar stund.

Etterpå skal jeg prøve å få litt skikk på huset. Ikke skjelden må  jeg ty til hviledagen for å få litt orden i hus og hjem.  Men når det er rent og fint og det lukter friskt og godt av såpe og renhent. Da er det godt å  sitte å vite at man er klar for en ny uke.

En dag i september

106753-14

Bildet viser utsikten fra hytta vår på Hellandsjøen.  Tar vi båten litt lengre ut kommer vi til Hitra. 
Vi bruker mye tid på hytta. I år har vi vært på hytta flere helger og hele ferien (4 uker) Vi kjeder oss aldri. Det er mye å finne på, vi går en tur til puben eller tar en tur med båten utover skjærgården. Jarle har mye famiilie her så det er ikke langsomt. Dersom vi får fisk gjør vi opp den på vei hjem og får en horde med måker etter oss. Det er et fint syn når vi sakte tøffer inn mot land og himmelen bak oss er dekt av sultne måker. Jeg elsker måker. Kanskje ikke når de spiser av bordene eller tigger mat  i byen. Men i sitt rette element er de vakre.

Med det fine været vi har i helgen angrer vi litt på at vi ikke dro utover, men vi har det fint likevell. Jeg startet dagen tidlig med å lufte Terry. Det var en fin høstluft og ingen andre var ute enda. Vi ruslet i fred og fordraglighet en halvtimes tid. Koste oss like godt begge to tror jeg. Mange synes det er strevsomt å ha hund. Det er turer i all slags vær og man blir avhengig av dem. Jeg ser motsatt på det. Vi hadde nok gått glipp av mange fine turer uten Terry. Kaffen og avisen tok sin tid, det er deilig med morgnene når ingen ting haster og ingen maser. Klokka halv ellve dro vi til KBS for å møte lørdagsgjengen. Litt shopping ble det denne gangen også. Har problemmer med å holde lommeboken lukket, men det er greit ingen sure miner fra min bedre halvdel så da så……
 
Nå har vi vært enda to turer ute og gått og skal til å ordne oss. Vi er bedt på lammelår hos Dag og Wenche. Det skal bli godt, jeg elsker lammekjøtt.  Fortalte Wenche at hun kunne lese i bloggen min om hvoordan jeg likte maten. Så nå har hun prestasjonsangst sier hun.  

Livet er herlig en lørdag i september når alle jeg er glad i har det bra og vi kan pynte oss for å dra ut å få et godt måltid i hyggelig selskap.

Flere ender i dammen

Nå kan man lett komme til å tro at jeg har fått ender på hjernen. Men jeg har vært oppriktig bekymret og har også spurt meg for om hvor det kan ha blitt av dem. Tidligere i år var det 32 ender i dammen. Vi telte dem hver gang vi var der og antallet var omtrent det samme.  Så en dag var det bare 14, neste gang bare tolv. Hvorav bare to var hanner. I går var gleden stor da vi ved ankomst dammen kunne telle 20 ender med et stort flertall av hanner. Ingen hadde tatt dem og  ingen hadde spist dem. Da vi fant frem brødet for å mate dem, kom det enda 5-6 hunner flyvende. Vet veldig lite om ender, men  26 ender er bedre enn 12 det vet jeg. 

Ellers har vi hatt en suverent høstvær og jeg nyter hver time jeg kan være ute. Sykkelturen til og fra arbeid har for vane å begynne å bli tung på denne tiden, men nå er det en ren nytelse. I kveld skal vi til Astrid på kafe. Får jeg tid kan det være jeg tar en tur for å se etter endene "mine". Kanskje de siste også har dukket opp.  

Foresten vil jeg nevne at mitt yngste barnebarn er svært fremmelig. I en alder har fire måneder har han klart å kaste ned videokameraet foreldrene hadde lånt for å ha levende film av hans uttikling. Tror ikke de fikk med seg nedkastingen, men jeg lo litt likevell.

Namsostur med mere

I går satt jeg hele dagen som meddommer i byretten. Kom hjem i femtiden og spiste kald mat før jeg måtte springe for å møte Linda. Som vanlig ble det tur til andedammen. Vi er litt bekymret. Av de opprinnelige 32 ender er det nå kun 12 igjen. Av dem er det ti hunner og to hanner. Det skulle bli rundt regnet fem damer til hver. Men når jeg tenker nærmerer etter har de ikke så mye annet å gjøre så det går vel bra. 
 
I dag har jeg kjørt til Namsos. Skulle besøke en bedrift der. På hjemveien skulle vi innnom Steinkjer for  å overekke støtteerklæring og blomster  til en dame som var i streik på Jernia i Steinkjer. Streiken var avblåst og vi dro videre til Inderøya hvor vi også skulle ha et møte med medlemmer i en bedrift der. Har akkurat kommet hjem.
 
Skal vaske og rydde litt og så skal jeg se Jakten på  kjærligheten. Liitt romantikk må det være. I hvert fall et lite håp. Jeg fryder meg for de som blir med og sørger med de som blir sendt hjem. Litt surt for de som får fyken i full offentllighet . Skulle vel egentlig ikke være underholdning slikt, Men grensene for hva vi ser på flyttes hele tiden.  Kaffe og is nå så kan vi sette oss godt til rette for å bli underholdt av noe som egentlig ikke burde være underholdning.      

Kurshelg

Kurshelg

Her er tre av deltagerne på helgekurs i organisasjonskunnskap 22.-24. september. Kurset  ble arrangert av min arbeidsplass og jeg møtte der som kursleder. Helgen gikk kjempefort og nå er det søndag ettermiddag og jeg er hjemme igjen. Jarle og Terry har vært på hytta og kjørt båten på vinteropplag. Nå skal vi ut å gå tur slik at vi får litt frisk luft denne helgen også. Ellers har den gått med til arbeid. Hadde besøk av Wenche i går kveld på hotellet . Vi tok en drink og prate til 12.30 i natt. Sovnet fort ettet det og våknet i god tid før mobilvekkingen i morges. 
Fin gjeng. Men det er bestandig godt å komme hjem