Jeg syr og syr.

Plutselig er det høst, et annet kjøligere drag i luften, trist og fint på en gang. Trist fordi også denne sommeren er over, men fint fordi høsten kan være fin den også. I dag er Åsta og jeg tidlig oppe og har allerede hatt dagens første luftetur. Om en stund skal vi ta turen til Ikea for å se etter skap til vaskerommet og så skal Linda og jeg gå den første av ukens turer.

I går tok jeg ta tak i det pleddet jeg har grudd for å sy ferdig. Nå er det endelig ferdig quiltet og jeg har bare igjen å sy lukkekanten rundt det hele. Monsteret er beseiret og det gjør godt. Teppet består at små ruter skjært av rester som er sydd sammen og nå quiltes det med ullvatt og bakside. Har svettet noen timer under det.

Så er det stadig bestillinger på munnbind og det ble noen nye i går også. Symaskin er et must for tiden.

 

 

Morgenstund….

Det ser ut til å bli en ny fin dag… i alle fall værmessig. Vi har omtrent bodd på verandaen den siste tiden. Kanskje blir det enda mye fint før vinteren kommer å tar oss.

I dag skal gubben og jeg på sykkeltur til byen. Vi sykler omtrent over alt hvor vi skal nå. Kollektivtrafikk skal man jo prøve å unngå og siden februar har jeg vært en gang på en buss.

Jeg unner meg en time hver morgen til ikke å gjøre noen ting. Hunden har fått sin første luftetur og da er det bare kaffen, radioen og avisene som mangler. Så god kaffe, mannen, hunden og morgenen. er som den skal være.

 

 

Monsteret.

For en tid siden bestemte jeg meg for å sy et stort pledd av restestoff. Jeg kuttet like store biter og sydde sammen i blokker in til det ikke var flere igjen. Så sydde jeg med svart stoff for å binde sammen blokkene. Så langt så godt, men da er det litt verre. Man skal sy toppen, vatt og bunnstoff sammen. Teppet har blitt et monster som har ligget et par uker og sett bebreidende på meg. Nå har jeg endelig fått begynt, syr og svetter, dusjer, syr og svetter og blir aldri ferdig. Men litt av gangen og mange nok ganger så blir det til slutt håper jeg.

 

 

Så har det blitt et par slike sitteunderlag. Heklet med tykt garn og så tovet. Alltid moro med et nye prosjekt. Kan nok bli noen ti-l av disse.

 

 

 

Spennende…..

I går ettermiddag regnet det…. eller rettere sagt det dundret ned. Jeg er alltid litt fascinert av vær og stod ved vinduet og så på. Men så har vi hatt mye fint vær også nå så vi skal ikke klage.

Så er det spennende tider i nyhetene. Oljefondet…finnes det ingen retningslinjer for ansettelsen av det som kanskje er landets viktigste jobb? Må vi ha Tangen som sjef for oljefondet? Nå vet han vel hva han holder på med, men er hans holdninger forenelig med det som forventes. i en slik stilling.

Venstre med sine tre lederkandidater. Luksusproblem i et parti med så lite oppslutning. Spennende, liker Guri jeg da, men kan ikke la være å ha litt medlidenhet med Trine heller. Kniven i ryggen hennes er nok ikke av den korteste slaget.

Så til hjemmefronten. Trøndelag Arbeiderparti skal velge sin leder og da sier det seg selv at Tron Giske sees i mediabildet igjen. Han har jo en litt ekkel forhistorie, men er det ikke slik at man etter sonet tid (ikke bokstavelig bare mentalt) skal kunne legge det bak seg, ble en bedre versjon av seg selv. Politisk vil han nok greie seg, karisma mangler ikke og heller ikke politisk teft eller vilje. Jeg må nok skuffe noen av mine medsøstre med at jeg heier på han.

Så er det kjære Donald. Blir verden fri for han i november? Håpet er lysegrønt.

Der røk feriepengene….

For noen dager siden røk fryseren vår. Min datterdatter Silje kom på besøk sammen med en venninne og vi ville spandere is på dem, men isen var smeltet. Fryseren hadde avgått ved døden. Heldigvis var maten lengre nede i fryseren enda ikke tint så gubben og svigersønnen dro avgårde for å få tak i en ny. I løpet av en time etter at vi oppdaget skaden var den nye på plass. Problemet var at vi måtte vente et par timer før vi kunne fylle den opp og i mellomtiden var vi bekymret for at maten i den ødelagte ville bli helt ødelagt.

Nå hadde det seg slik at den gamle var så akkurat passe til å bruke som skjærebrett når jeg trengte å skjære stoff. Den nye er et fryseeskap og da egner den seg dårlig til det formålet. Snakk om flaks i uflaksen det meste av maten ble reddet og nå har vi et helt nytt fryseskap til bruk i mange år fremover.

I dag skal jeg møte min venninne Astrid på Heimdal for å ta en kaffe på “Sommerfuglen”. Jeg har vel nevnt det før, men Sommerfuglen er en kafe basert på at handikappede trenger en arbeidsplass. Mødre tok saken i egne hender og startet Sommerfuglen. Skikkelig koselig og vel verdt et besøk. Så skal vi ut å spise med barnebarna. Kjenner jeg dem rett blir det hamburger på Burger King.

Det blir nok en fin dag.

 

En dag av gangen.

Tross smittevernsregler og alt slikt har vi et lite nettverk rundt oss, hvor alle er forsiktige slik at vi kan ha det sosiale livet vi alle trenger for å ha en bra hverdag. I går var noen av oss på kaffebesøk hos Anne. Hun vartet opp med sveler og en helt nydelig Pavolava. En god prat, masse latter og en skikkelig trivelig kveld. Vi gjør mye sammen, har vært på god gammeldags picnictur med smørbrød og kaffe på en rasteplass og vi har oppsøkt severdigheter i vår egen bakhage. Men dagene er roligere og aktivitetene er jo begrenset og slik må det bare være nå. Ikke vil jeg bli syk og ikke vil jeg gjøre andre syke.

I går fikk jeg pakke i posten med nye mønster og stoff og kan nesten ikke vente på å starte opp med noe nytt. Jeg arbeider med et stort resteteppe, har sydd ferdig toppen, fått hjelp med å sette det sammen og har qulitingen igjen. Men der ligger det, ser alt for stort, skremmende  og alt for krevende ut. Må nok opparbeide litt mot før jeg gyver løs på det arbeidet.

Vi har et nydelig vær om dagen, men kjenner likevel at det går mot kjøligere tider. Det å kunne være ute betyr mye for meg. Gå tur, sykle, eller bare sitte på verandaen med Jarle og et slag Rummy. Høsten kan jo være fin den også så vi kan få mange fine dager ute enda.

 

Siste tiden i bilder.

Kos med barnebarn på hytta.

 

Tar kjøringen på alvor.

 

 

Veldig mange sykkelturer har det blitt.

 

Åsta er med.

 

Masse kos innen familien. Datter Hege og Andreas.

 

 

To fine brødre.

 

Kjempekoselig besøk av bror Dag og svigerinne Wenche.

 

Mange fine småturer. Denne til Frosta.

 

Verdens koseligste kafe. Tantes hage ved Nidelven.

 

Mange stunder med venninne Anne.

 

Museumet i Selbu.

 

Noen av gjengen på tur.

Åsta er aldri langt unna. Her på badet.

 

På tur til festningen hvor jeg bodde fra jeg var 11 til  jeg giftet meg.

 

God venninne Ella alltid beredt til å hjelpe om det er noe.

 

Mye håndarbeid har det blitt.

 

 

Utsikt fra festningen.

 

Huset hvor vi bodde. Restaurant i dag.

 

Ella og jeg på vei til 70-årsdag.

Min beste venn og kjæreste Jarle.

 

En sommer er snart over. Selv med alle begrensninger på grunn av pandemien har vi kunnet gjøre mye sosialt. Vi holder oss borte fra store forsamlinger og folk vi er utrygge på, passer på og følge alle anbefalinger fra myndighetene og det har gått greit selv om det har vært mange forsakelser.  Selv i finværet er det enn annet drag i lufte. Men høsten kan bli fin den også.

Jeg er heldig som har en god snill mann, en fin familie og mange gode venner.Det har ikke blitt lange turer i år, men så en mulighet til å utforske nærmiljøet og få alle de impulsene som man trenger for helse og trivsel.

 

 

 

 

Lenge siden sist….

Nå er det lenge siden siste innlegg fra meg. Mye har skjedd i den tiden på godt og vondt, men jeg prøver å fokusere på de tingene som gir livet mening og glede. Livet er slik en berg-og dalbane hvor man erfarer og får kjenne på alle følelser. Hos noen er denne berg-og dalbane veldig bratt og hos andre litt slakkere og lettere å leve med. For min del er den nok veldig bratt, men jeg ville faktisk ikke hatt det annerledes. Det å kunne virkelig føle sterkt og ekte både sorg og glede, det er ikke alltid like lett, men etter 66 år har jeg lært å takle det.

Så kommer man ikke unna korona og lite har provosert mere enn akkuret det siden utbruddet i februar. Myndighetene og med dem alle de eksperter som kan pandemi har frarådet utenlandsreiser, store forsamlinger og annet ikke fordi de ikke unner folk en feriereise eller å feire sammen med andre, men for vår egen del. Og for å spare folk og samfunnet for følgene av denne sykdommen. Å så skal ikke vi kunne leve med det dette året. Vi hadde det under kontroll, men nå er vi på en vei vi kunne vært spart for.

Det sosiale livet har vært noe begrenset for meg som for de fleste andre, men en liten krets av familie og gode venner har vært gode å ha. Så turer både i nærmiljøet til fots og el-sykkelen som har blitt et must og verdens beste investering. Vi har heldigvis hatt en nogenlunde fin sommer så vi har vært mye ute.

Alle som har fulgt meg vet at jeg har vært veldig glad for hytten vår på trøndelagskysten. For et par uker siden tok min datter og hennes familie over. Vi tok takst på hytten og tilbød begge våre barn muligheten til å ta over ved å kjøpe den andre ut. Så nå ser jeg tilbake på 30 år som hytteeier og gledes over alle de fine stundene vi har hatt der ute og håper at det blir like fint for de som er der nå.

Har mye nå å vise frem så jeg vil nok legge ut litt bilder etter hvert.

 

 

Man kan jo lære noe nytt…

Jeg har alltid likt å prøve nye ting av alt det fine som lages med hendene. Denne gangen boller laget av filler eller i dette tilfelle laget av gamle dynetrekk. En ny dille og min vane tro holder det ikke med en eller to så flere er i produksjon.

Jeg blogger ikke mye om dagen av forskjellige årsaker, men kommer nok sterkere tilbake.

 

 

På hytta….

Det nærmer seg slutten av mai måned og vi er på hytta igjen. Vi har ikke hatt mange soldager denne våren og dagen i dag er ingen unntak, men det loves i alle fall et par fine dager til helgen. På vei utover så vil både trane og hjort. Hjorten er for så vidt dagligdags her ute, men tranen ser vi bare av og til. En fantastisk fugl og et velkomment syn denne gangen også.

Vi tok båten ut en tur i går ettermiddag og frøs resten av kvelden. Jeg frøs litt i båten, men så må man jo bare prøve en gang til og før man vet ordet av det er det blitt noen ganger for mye.  Men gubben hadde fått både lyr og sei og jeg bare en liten sei (som fikk leve et år eller to til), så det er jo en grei motivasjon til å prøve litt til.

I dag skal vi ut og handle litt og så skal vi hente jordbærplanter hos Anne-Lise og Kalle. Vi har en halv plantekasse, men vil gjerne ha litt til. Så er det litt spenning knyttet til hva det er som gror opp i kassene. Merkepinnene jeg møysommelig skrev ned navnene på med penn er regnet bort så ingen husker helt sikkert. Det står stokkrose på en, men der ser jeg ingen tegn på liv så vi lever i spenning.