Tre fine år.

Husets firbente yndling heter Åsta. Hun kom hit 8 uker gammel og var vel av den sorten hvor man sier man på sett og vis har fått sitt håndarbeid. Hun har. vært over middels aktiv og nesten en litt for stor utfordring til tider. Vi har hatt hunder hele livet så vi kan uttale oss om det.

I går fylte hun 3 år, har blitt hakket roligere, men krever fortsatt sin mann for å si det slik. Hun er også kosete, vennlig, glad i mennesker, morsom, smart og verdens beste kompis.

Kosepia vårres.

 

3 millioner folk…..

I går var jeg på loppemarked på Bispehaugen skole som er en av mine gamle barneskoler. 300 millioner mennesker prøvde etter beste evne og komme frem til bodene med alle loppene. Man ble skjøvet rundt og frem og jeg fikk et skikkelig anfall av klaustrofobi. Nå fikk jeg med meg et par tre ting og var rimelig fornøyd med å komme ut av det med en nesten like velfødd lommebok og livet i behold. Spennende da og seg kunne nok ha gått der et par timer om bare det ikke var så mye folk.

Åsta, Jon og jeg er tidlig oppe i dag. Vi har vært på dagens første luftetur og slapper av nå med litt PC tid og et stort krus med nytraktet kaffe. Jeg vet ikke helt hva dagen bringer, men i ettermiddag kommer min datter Hege og hennes gjeng på fårikål. Det regner igjen, men jeg må bare ut å få litt frisk luft likevel.

I går gjorde jeg ferdig stjerneløpere og fikk sydd lukkekanten på Me without you teppet. Det betyr at jeg kan starte på noe helt nytt. Ingen ufoer (uferdige objekter) som ligger der og fremmer dårlig samvittighet. Det er en treat i seg selv.

 

Fikk det til til slutt…..

Her har husholdet blitt økt med en firbenting, lille Jon Snow er kommet for å være noen dager. Husets firbente Åsta er både fornøyd og litt sjalu. Hun er vant til å være bortskjemt enehund og Jon kan godt være her, men ikke kreve alt for mye oppmerksomhet.

Det regner i bøtter og spann og man må finne på noe inne. Jeg får god anledning til å bruke symaskinen og har begynt på en ny løper. Jeg har ikke sydd stjerner på den måten før og har tatt opp så mange ganger at stoffet ikke tålte mere. Men så plutselig begynte jeg å forstå og fikk det til. Nå må jeg sy den ferdig og kanskje en eller to til i andre farger. I dag tenkte jeg og begynne med monteringen av Me whitout you teppe nr. 2. Det er nok det som frister minst, men det må jo gjøres. Og så mangler det litt på stjerneløpere også.

 

I dag blir det lefser håper jeg.

Jeg har alltid likt tradisjoner, det være seg merkedager og kanskje spesielt mat. Jeg er den heldige eier av tre kokebøker som handler om tradisjonsmat. I dag skal vi prøve en av oppskriftene i den siste ankomne tradisjonskokeboka og bake Nordlandslefser. Deigen står klar i kjøleskapet og når vi vel og vakkert er ferdig med morgenkosen tar vi den frem og ser hva det blir til.

Jeg sitter ofte med en av disse kokebøkene for det er også historier som er verdt og få med seg. Så tenker jeg at det må jeg prøve, og mange ganger blir det med det, men av og til glimrer jeg til.

Til fødselsdagen fikk jeg også en bok om spiselige vekster (nr. to) Min kjære venninne Linda vet som regel akkurat hva jeg blir glad for. Så vil jeg vel også se litt på det etterhvert. En asiatisk dame jeg snakker mye med har alltid en pose med seg når hun lufter hunden og plukker av det spiselige naturen byr på. Kanskje ¨kan jeg lære litt av henne også.

Nå gjør jeg som jeg vil.

I løpet av dagen fyller jeg 66 år og skal etter sigende kunne gjøre som jeg vil. Nå er det nok slik at om jeg kunne gjøre som jeg ville så ville jeg snudd tellingen av år, og gått den andre veien. I såfall ville jeg ha fylt 64 år i dag og 63 neste år. For øvrig så virker ikke det veldig lenge siden den merkedagen heller. Men dagen skal feires som seg hør og bør med familie og gode venner. Jeg liker litt oppmerksomhet og det å komme samme. En fødselsdag er jo en fin unnskyldning.

Ellers så regner det, dag inn og dag ut slik det ofte gjør på denne tiden. av året. Jeg sitter å syr når jeg har sjansen og kan bli helt oppslukt. Et nytt Me whitout you teppe er på gang. Nå har jeg igjen og Quiltegården det sammen med vatten og bakstykket og så så en lukkekant rundt. Typisk meg å lage flere. En genser er ferdig strikket. Den var tenkt til meg selv, men er blitt litt kort så jeg vet ikke helt.

 

 

 

 

I går rømte vi hjem etter to dager i plakregnet på hytta. Værfolkene kunne ikke love noen bedring med det første og da er det greit å dra hjem. Nå fikk vi da utrettet litt. Her har vi begynt med å fikse til inngangen til hytta. Vi må fylle på mere jord og plante frø til plen.

 

Her i trønderhovedstaden venter man regn og har innrettet gågaten i forhold til det.

 

Har ikke heist flagget, mn

Så er vi kommet til hytta igjen etter et par travle dager hjemme. Jeg nyter roen her ute, ingen biler, en og annet båt som surrer forbi, masse småfugler som kvitrer på fuglebrettet, bølgene som slår mot land, måker som hører hjemme her og det å bare være, ikke måtte gjøre. På radioen hører jeg Kim Larsen den av mine favoritter som synger om papirbretting. Det suser litt i vannkokeren, men det får jeg leve med. Vi var på sjøen en tur i går. Ble ikke noen fisk på meg, men gubben fikk en stor lyr, så i dag blir det vel laget fiskekaker.

Heldigvis er valget nå overstått. Jubelen står nok ikke i taket for en gammel Arbeiderpartimedlem, men jeg ser på det som et kraftig signal om å korrigere kursen, folk vil ikke ha den politikken de stått for i dag. Vi må rydde opp og få frem folk som kan snakke med folk. Stikke fingeren i jorden og lukte hvor vi er. Vi vil ha bosetting over hele landet, vi vil dyrke mat i Norge….. så mye vi kan, vi vil ha fødeavdelinger, skoler, butikker og aktivitet i nærheten av folk. Kommer alt bort mister vi det som gjør landet vårt unikt og funksjonelt. Jubelen står ikke i taket, men trøsten er at folk har reist seg og gjennom stemmeseddelen sagt hvordan de vil ha det.

En viktig dag…….

I dag er en spesiell dag. Jeg får nesten litt følelse av høytid. Tenk hvor heldige man er som bor i et demokrati, kan mene det man  mener og si det man vil til en viss grad. Det kjennes godt å gå opp til valglokale, hente sin stemmeseddel og så skal min lille stemme telle med i den store sammenhengen sammen med tusenvis av andre stemmer. Man kan kjenne seg både liten og stor på en gang. Det blir et spennende valg hvor mange velgere ser ut til å velge grønt. Men lykke til alle sammen med valget. Vi har hver vår innfallsvinkel, velger forskjellige veier, men veier som går mot det vi ønsker for lokalsamfunnet.

Men før det store skjer skal jeg på et møte på min gamle arbeidsplass hvor det nå nesten er litt vanskelig å kjenne seg igjen. Kontoret er flyttet, det er en ny leder og livet har gått videre uten meg. Så kommer Ella og Tron på middag. De blir servert husmannskost, men vi er godt kjent og fiskegratengen blir nok bra nok.

Gubben sprang av gårde tidlig. Bilen skal rustbehandles og han måtte levere den veldig tidlig. Så skal jeg straks ta sykkelen fatt oppover bakkene mot min oppgave på den arbeidsplassen jeg v ar over 20 år.