Opp på sykkelen igjen.

Jeg har endelig våget meg opp på sykkelen igjen og det har blitt tre turer de siste dagene. Handa som jeg slet lenge med etter at jeg greide å knuse og brekke mange bein i handleddet og som nå har fått en metallplate og åtte skruer operert inn, er såpass at jeg fungere omtrent som før. Tommelen henger bare der, men resten ser ut til å fungere omtrent som før.

I dag skal Anne og jeg ut på sykkel igjen. En liten tur til midtbyen for å kjøpe stoff. Selv om jeg kjenner at det sitter litt i er jeg glad for at jeg er i gang igjen. En av mine favoritt ting i verden er nettopp det å sitte på sykkelen og kjenne at her kan jeg være en stund.

Så har valgkampen begynt, først i form av debatten mellom Jonas og Erna. Nå er vinneren tydeligvis den som debatterer best og hvem som har det beste budskapet er vist ikke så viktig.

En ny masseskyting i USA får verden til å stoppe litt opp. Jeg tenker på hvor det hatet som utløser alle disse fæle tingene kommer fra. Man kan i ikke hindre slike ting fra og skje ved kontroller og vaktsystemet, men prøve å finne årsaken til dette uforståelige hatet eller frustrasjonen som ligger bak.

Bildet fra sist sesong, men samme sykkel etter en runde til Reperasjon.

Gla i dæ…..

Noen mennesker har en egen evne til å få andre til å føle seg vel. Min datter er en av dem. Ikke alltid de store faktene, men for eksempel i form av en sms med ordene “hvordan går det med favorittmora mi” Dagen er reddet med en gang. Små ting betyr mye. Det å få andre til å føle seg elsket og sett.

Vi var invitert på middag hos min venninne Anne i går. Hun er også av dem som går en ekstra mil for folk rundt seg.  Alltid der når jeg trenger henne. Stilte opp med verdens beste pai og brokkolisalat. Hun er en god vertinne og stiller opp med mat jeg tåler. Pai uten hvetemel, kjempegod skal nok lage en slik jeg også. Dagen er reddet.

Så er det Ella som alltid er villig til å gi en hjelpende hånd. At hun sliter mye med helsa selv hører vi lite om. Vi var sammen på matfestivalen her om dagen. Jeg så en liten glassskål som jeg likte veldig godt og da vi drakk kaffe overrasket hun meg med å ha kjøpt skålen. Dagen er reddet. Hun er min inspirasjon og reddende engel når jeg ikke får til.

Linda er også en av dem som gir liv et innhold. Alltid villige til å bli med på tur. Den som hører på meg og aldri avbryter. Vi går en time..jeg prater…hun lytter…dagen er reddet. Man blir glad når man ser henne.

Anne-Lise og Kalle som ofte har plass til oss rundt sitt middagsbord, som er med ut på en kopp kaffe når vi trenger selskap. En kopp god kaffe, en times prat og dagen er reddet.

Så selvsagt min flotte mann som selv etter 47 års ekteskap enda daglig stiller opp med “gla i dæ”. Det stopper ikke opp med oppmerksomhet og omsorg. Kan ikke helt forstå hva jeg har gjort for å fortjene han. Dagen er reddet.

Jeg kunne fortsatt en stund enda, men poenget er…gjør det lille ekstra for noen hver eneste dag. Det skal lite til, men betyr så mye.

Mormor liker hjerter.

Mormor liker hjerter…sa mitt yngste barnebarn en gang og det stemmer vel bra. Jeg liker formen på dem og jeg liker det de symboliserer. Men hvor kommer egentlig følelsene fra. De følelsene som gjør deg glad og de som gjør deg trist. De følelsene som gjør at vi evner å se våre nærmeste og deres behov. Det som gjør oss i stand til å vite hva som skal til for at vi selv skal trives og ha det bra.

Uten det hjertet symboliserer ville vi ikke se på vårt nyfødte barn og ønske å ta vare på det. Trøste det, mate det, se det og vite hva som skal til for å sørge for å dekke alle barnets behov. Uten det ville vi ikke evne til å ville være sammen, tenke på å ville familie og venner godt og være der for dem alle. Hvor kommer følelsene fra, et helt annet sted enn fra hjertet, men likevel føles det som de kommer derfra.

Mormor liker hjerter…symbolet på alt som er bra her i verden. Store bankende hjerter, hjerter som av og til blør og kjennes ut som om de vil sprekke, men noen ganger nesten renner over av de gode varme følelsene. Stedet der de de er glad i tar vær sin plass og som rommer plass til enda flere.

Hjem igjen.

I dag vender vi nesen hjemover etter 10 fine dager på hytta Lista her ute ved Trøndelagskysten. Det er Olavfestdager med matfestival i Trondheim. og vi vil ha med oss noe av det. Dagene her nå er noe vi vil ta med oss videre. Fint vær…til tider alt for fint vær….men late gode dager med fisking og utekos. Blant annet kan jeg skryte noen ganger av min fine sei på 11 kg. Nå har jeg nevnt den et par ganger før og den er behørig dokumentert på sosial medier, men likevel er jeg nok ikke helt ferdig med den. Når vi kjører hjem nå har vi med masse fiskmat og fiskefile. Det blir fint å finne utover høsten og vinteren og mere skal det bli.

 

En ny krukke har blitt til.

Burde ha og skulle ha, men……

Nå har jeg sittet i ro lenge nok og begynner å kjenne på rastløsheten. I dag tar vi turen til Kristiansund for å få litt avveksling. Det har vært mye nyte og lite yte de siste dagene, men slik er det bare, noen pauser må jeg ha. Nå har vi gjort mye moro da, støpt nye blomsterkrukker i går og tatt mange fisketurer. Fisk i alle former i fryseren.

Blåbæra lokker oppover haugen her, men jeg sitter helst å ser på den. Blir nok ikke i dag heller. Vi har plukket en og annen jordbær fra egne planter, men ikke mere. Det er mere greit å sitte her og se på flaggspetten og ekornet på fuglebrettet. Listene med “skulle ha” hoper seg opp mens jeg gjør hyggelige ting. Men man har bare et liv så da så…..

 

Bra fiske….

Rød himmel over Hitra, stille sjø, kveldene mørkner, sommeren er på hell, soser bort rolige gode dager, men det er greit, man må sose litt i blant.

Skuldrene er der de skal være etter en kjempeuke på hytta.  I dag er det slutt på tropevarmen, men det er greit for min del. Jeg trives nok bedre i litt kjøligere temperaturer.

 

Fornøyd hobbyfisker.

Denne seien på 11 kg. fikk jeg på kroken. Gubben måtte hjelpe med å dra den opp. I tillegge ble det enda en stor sei, to kjempetorsken, en fin hyse og fire sild.

Rød himmel over Hitra.

Ligner litt på paradiset.

Snakk om paradis, kunne ikke vært bedre om jeg satt sammen med skaperen og fortalte han om hvordan jeg ville ha hatt det. I skrivende stund sitter jeg på plattingen og ser utover sjøen, vi så nettopp en stor laks som hoppet rett her ute, fuglene er i full gang på fuglebrettet, av og til har vi besøk av flaggspett og ekorn, hunden ligger her ved siden av, radioen sender fin musikk, jeg har kaffe i kruset og jeg skal snart ta en dusj i fra utedusjen bak hytta.  Er ikke synd på meg nei.

I går fikk vi laget opp fiskefarse som ble til storfiskball av den fisken Tron og Jarle fikk dagen før. Det ble to kjempestore torsk, tre sild, en stor sei og en fin lyr. De to sistnevnte ble til 20 store fiskballer som nå er kommet i fryseren. Torsken ble med de besøkende til byen. Skal vel prøve å få tatt litt fisk utover høsten nå, litt matauk til vinteren.

I dag tenkte vi å  ta en tur på Magerøya å gå en tur der. Vi kan gå til toppen og se den fantastiske utsikten der, men i dag blir det en tur langs sjøen, energien er ikke mere verdt i varmen.

Prosjekt drivved.

I går hadde vi koselig besøk av Ella, Tron og Kari. Drivveden lå der og lokket, Jarle brukte bordsagen til å sage ut litt røffe små hus og Ella, Kari og jeg satte i gang med å male. I løpet av dagen ble det til 22 små hus. Enda er det mye igjen, men det får. bli en annen dag.

Litt å ta av.

Litt kreativt rot.

Hmmm hvor mange trenger vi.

 

 

 

 

Litt kreativt….

 

Jeg har alltid likt å lage ting. Ikke akkurat den mest nøyaktige eller beste, men dog …jeg liker det. Jeg blir alltid veldig imponert over folk sommar det i hendene. Malere, skulptører, keramikkere….folk som har den gaven det må være og ha et kunstneren. Nå kan vi ikke alle være der, men gleden av å se ting bli til har v i andre også.

Denne krukken støpte vi sist vi var her. I dag tenkte vi prøve oss igjen.

 

 

Så kan man lage mye av drivved og vi stoppet på veien utover til hytta og plukket med oss. Hva det blir vet vi ikke helt enda, men det skal i alle fall bli små trehus så får vi se hvor vi lander.

Paradiset……

Om jeg skulle beskrive paradiset slik det er i mitt hode, ligner det veldig på vår gamle slitne hytte her ved trøndelagskysten. I alle fall slik det er i dag med sol og blikkstille sjø. Men også om været er tøft er det også da på en måte vakkert. Utsikten over sjøen og landet på andre siden, roen, freden og det enkle livet uten de store krav til komfort. Vi har både strøm, utedusj  og sommervann, men må varme vann og bruke et mulddo. Men vi er alene, ingen naboer tett inntil, vi kan sose gjennom dagene, sitte å se på småfuglene på brettet, eller la sjøens bølger mot land roe kropp og sjel.

Nå er ikke bildet udelt vakkert for oss alle. Gubben har jobbet hardt i år med å legge nytt tak. Nå jobber vi med å rydde opp. En skikkelig skittjobb, men snart er vi ferdige og da skal vi bare gjøre koselige ting.

I kveld er vi invitert på middag hos Anne-Lise og Kalle og det er jo en liten gulrot i mens vi triller det gamle taket bort stien til tilhengeren.