Vi har endelig fått et helt nydelig høstvær her i Trondheim. Det må utnyttes til det fulle med turer ut for å lade opp med den nydelige friske høstluften. Fargene er fantastiske, gule, røde, orange og det jeg ikke kan beskrive med ord.Sannelig er vi privilegerte som kan ha alle disse årstidene, selv om han nok kunne ha kortet av vinteren for min del.

I går syklet vi ned til Nidarosdomen og satt ute der med en kopp kaffe. Det med å være der, se på det vidunderet som ble laget for så lenge siden, så vakkert, så genialt, men uten de hjelpemidler de har i dag. Likevel kan man ikke selv med moderne utstyr bygge noe i- nærheten så fint.

Når jeg sitter der i historiske omgivelser kan jeg føle de som har vært der før, de som slet og led og de som kom gjennom porten svøpt som konger og dronninger. Klasseskillene så store, noen med alt for mye og noen med alt for lite. Jeg tenker at den busstreiken som foregår nå er med på å rette opp slike klasseskiller. Forskjellen mellom rike og fattige øker for hvert år her i ladet og selv om vi nok alle har til salt på maten så er det urovekkende.

I dag blir det ny sykkeltur til midtbyen, har et par ærender og så sykler vi bare samme veien hjem igjen.