Det er håp i hengende snøre.

I går tilbød gubben og jeg handlehjelp til de i borettslaget som av forskjellige grunner må holde seg inne. Virker ikke som det er mange her enda, men noen er jo satt i karantene og da kan det jo være litt vanskelig. Så skal vi ha en klapperunde i ettermiddag hvor vi går ut på verandaen og klapper for alle de som holder oss i gang. Markerer vel også solidaritet og  det å kunne viste at denne situasjonen gjelder oss alle. Viktig nå å holde kontakten selv om det er på en litt annen måte.

Livet er jo veldig begrenset og alle de arenaene man har for sosial kontakt er redusert, men vi gjør så godt vi kan ved å være forsiktig, men ikke hysterisk. Turer ute må til, i alle fall så lenge vi er friske. Så har jeg jo symaskin og selv med en hand får jeg til litt. Sydde ferdig løperen i går og fått ferdig en topp til meg selv.

Løperen på plass på bordet.

Vet ikke helt hva jeg ser etter her, men jeg er alltid litt flau når jeg blir fotografert.

Livet er tøft for mange om dagen, men vi får stå i det og støtte og hjelpe hverandre som best vi kan. Hørte på nyhetene at den første vaksinen er satt. Vi kan bare håpe….

14 kommentarer

Siste innlegg