I dag er en spesiell dag, det er den dagen da min yngste søster ble født for 56 år siden. Dessverre fikk hun bare være med på 51 av dem, ettersom hun døde av kreft for fem år siden. Likevel vil vi i dag på sett og vis feire det livet som ble gitt oss i gave som den yngste av fem søsken. Lille søte Tone, familien yndling, som vokste opp og ble så tett som en søster kan bli. Jeg har savnet henne hver eneste dag siden hun forlot oss.I dag samles mange av de nærmeste på graven og så skal vi ta litt mat og mimre sammen.

Det er mange i løpet av et liv som betyr mye, og vi mister mange, minnene gjør godt når den verste sorgen har gitt seg, men en søster er noe av det næreste tror jeg, vi har felles historie, felles minner og har alltid noe å gi hverandre av det følelsesmessige slaget. Jeg har en søster til, like nære, like umistelig og når alt kommer til alt er det de som lever som er der, det er de vi må verne om og gi alt det gode som er i oss.

Det å miste uansett hvem det er vi bryr oss om, kan i beste fall få oss til å sette ekstra pris på de som enda er der. Familie og venner alle umistelige, alle så verdifulle, det er bare en slik dag…….