JUL PÅ SVERRESBORG

Vi hadde en fin dag i går på Sverresborg i går. Det er fint å gå rundt blandt alle de gamle husene. Gå inn i et å smake på lefsene, se en juleforestilling ute på et tun fra andre tider, ta en kopp kaffe i en slik stue, være med ungene å skrive ønskeliste til nissen og så på det gamle postkontoret for å sende brevet. Må rose folkene som holder på der for et alle tiders arrangement. Det er så mye koselig som skjer nå i adventstiden. Deter blitt min tid på året. Er nok litt barnslig slik. 

I dag er det først fysioterapi, så skulle det ha vært trening, men vet ikke helt jeg er pakke tett av forkjølelse. For se det litt an utover dagen. Men kveldstur med Linda skal det bli, skal mye til før den blir avlyst. 

Det er advent….

Enda er det stille i heimen. Har vært ute en tur med Åsta mens det enda var mørke vinduer i hele blokken. Nå snart vil jeg kunne se lysene på andre siden av parkeringsplassen kommer på et etter et. Det er veldig mørkt ettersom vi enda ikke har fått utelysene på, litt skummelt ute, men koselig inne i tryggheten. Og så er det advent. Her er ikke alt for mye adventspynt, men en lilla løper og adventstaker er da kommet på plass og en ny engel er strikket og tovet og sitter på kanten av et bord og gjør seg kjent. Vennen sitter på pinnene enda, men blir vel til i løpet av et par dager. 

I dag skal vi på julemesse i et kunstneratelier ute i Ila. Blir vel litt enneledes enn all strikkingen på andre messer, men gleder meg masse. Så er det «Jul på Sverresborg» i morgen. Det er et levende museum med masse gamle bygninger og koselige aktiviteter. Har hatt en slitsom tid med mye sykdom, men tror jeg er på rett vei nå. Tar litt av gangen og håper på det beste. 

 

 

 

Ikke så verst nå.

Ting har ikke vært helt på stell en tid nå og jeg har ikke fått skrevet slik jeg bruker å gjøre. Det har vært tøffe dager, men også mye fint. Vi står rett utenfor adventstiden og det er alltid en høydare for meg. Jeg elsker denne tiden med mye sosialt samvær og koselige sysler sammen og alene. All vasking og litt kjedelige ting er ferdig og nå skal jeg bare utfolde meg på kjøkken og hobbyrom. Så når julen kommer er det hyggelig, men adventstiden er faktisk bedre. Nå prøver jeg hardt å fokusere på de positive tingene og det burde ikke være alt for vanskelig. 

Min søster som alltid har stilt opp for meg har allerede fått sin julegave. Min venn Ella har sydd et helt nydelig quiltet juletreteppe for meg. I år tenkte jeg å overraske henne med noe spesielt og fikk kopiert et teppe hun hadde sett og ønsket seg. Ella er en kunstner med symaskinen og lager de mest fantastiske ting som hun selger på messer og slikt. Bare se her. 

Det her er vårt mener Jon. 

En av musene.

 

Sånn er det i dag.

Her er liv om dagen. Åstas halvbror Jon Snow er her en uke og de to skaper røre i heimen. Gjesten er lite urban og vil veldig gjerne si fra når noen kommer eller går. Nå er ikke det like populært når man bor i blokk så der må vi passe på hele tiden. Åsta er vant til lydene av naboene og bryr seg ikke heldigvis. Nå er han kos også da og tantes lille kjælegris. 

Ellers går alt sin vante gang.

Trumphen vårres raker løv i California.

Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet er ikke helt enige.

Partiene på Stortinget må legge frem regnskapene sine.

Det er Black friday og alt er på salg.

I England sliter de med å få en god avtale med EU.

Men her i huset er vi stort sett enige. Alle nødvendige avtaler er inngått og respektert. Jeg skal til fysioterapauten for trykkbølgebehandling og ellers er alt på stell. 

 

 

En ny helg er over.

Nok en helg er over og jeg sitter på frokoststedet og tenker litt på alt. Et høre er på radioen hvor man redegjør for ungdommers migrene. Et annet hører på lydene av blokken som sakte våkner til en ny uke. Den siste ble litt i overkant travel så denne uken skal jeg ta det litt mere med ro. Jeg syr mye om dagen. Denne genseren har blitt til og en adventsløper er på gang. Tenkte å fortsette litt på den i dag. 

I går spiste vi en av de store laksene vi fisket i sommer. Hege, Bjørnar og ungene kom på middag. Mitt yngste barnebarn Kristian tok på seg skylden for laksen. Den fikset jeg sa han med stor overbevisning. Nå liker han bedre å fiske den enn å spise den, men hjemmebakt flatbrød med smør går ned på høykant. Riskrem faller også i smak. Så er den laksen fortært, men det er flere igjen til en annen gang. 

 

En hund etter en god kjærlighetshistorie….

Astrid Lindgren`s foreldre hadde en fantastisk kjærlighetshistorie som strakk seg over et helt liv. I går på bibiloteket fikk vi historien fortalt i all sin prakt. To mennesker som så hverandre som barn og som siden ikke så noen andre. Samuel og Hanna prestegårdsforpaktere og foreldre til en av verdens beste forteller. Deres liv og deres kjærlighet til barna og hverandre. Fortelleren var herlig, hun kunne historien og hun kunne fortelle den. Etterpå satt jeg stille å bare lurte på hvorfor fortellerkunsten har endret seg fra dette til TV, You Tube og slikt. Når historien blir presentert slik er det opp til oss å se  disse to, Samuel og Hanne. Se han for seg komme inn og etterlyse sin hustru som det første han tenkte på. 

Jeg kunne nok ha kommet tilbake i dag for å høre mere. Strikketøyet var med, men det ble liggende i fanget mens historien slukte meg hel. Men nå skal jeg straks til fysioterapi og så skal jeg møte enn venninne i byen på kaffe.

Det blir nok en fin dag.