Siste tiden i bilder.

Kos med barnebarn på hytta.

 

Tar kjøringen på alvor.

 

 

Veldig mange sykkelturer har det blitt.

 

Åsta er med.

 

Masse kos innen familien. Datter Hege og Andreas.

 

 

To fine brødre.

 

Kjempekoselig besøk av bror Dag og svigerinne Wenche.

 

Mange fine småturer. Denne til Frosta.

 

Verdens koseligste kafe. Tantes hage ved Nidelven.

 

Mange stunder med venninne Anne.

 

Museumet i Selbu.

 

Noen av gjengen på tur.

Åsta er aldri langt unna. Her på badet.

 

På tur til festningen hvor jeg bodde fra jeg var 11 til  jeg giftet meg.

 

God venninne Ella alltid beredt til å hjelpe om det er noe.

 

Mye håndarbeid har det blitt.

 

 

Utsikt fra festningen.

 

Huset hvor vi bodde. Restaurant i dag.

 

Ella og jeg på vei til 70-årsdag.

Min beste venn og kjæreste Jarle.

 

En sommer er snart over. Selv med alle begrensninger på grunn av pandemien har vi kunnet gjøre mye sosialt. Vi holder oss borte fra store forsamlinger og folk vi er utrygge på, passer på og følge alle anbefalinger fra myndighetene og det har gått greit selv om det har vært mange forsakelser.  Selv i finværet er det enn annet drag i lufte. Men høsten kan bli fin den også.

Jeg er heldig som har en god snill mann, en fin familie og mange gode venner.Det har ikke blitt lange turer i år, men så en mulighet til å utforske nærmiljøet og få alle de impulsene som man trenger for helse og trivsel.

 

 

 

 

Endelig hyttetur.

I dag er det endelig hyttetur. Men først må jeg en tur på sykehuset for at legen skal se på handa mi. Det kribler godt i magen nå, det er alltid spennende å se hvordan det står til etter vinteren. Vi har hatt tre skikkelig fine vårdager nå, men i dag ser det ikke særlig lovende ut. Helt overskyet med lovnad om regn.

I går ble det en ny tur på sykkelen, denne gangen til midtbyen for å ta en kopp utekaffe med Anne. Så tok jeg radioen med ut og satt på verandaen med strikketøyet. Handa vil ikke helt etter operasjon og seks uker med gips/skinne, men jeg får da til litt og det gjør jo tilværelsen litt bedre, nå når livet er så begrenset.

Hver vår må jeg ta turen innom kirkegården ved Nidarosdomen. Store områder dekket av disse nydelige blå blomstene. Et velkomment syn..et av de beste vårtegnene.

Symaskinen har fått prøvd seg da og en ny veske har blitt til. Mi vane tro får jeg dilla og nå har jeg vesker så det rekker og litt til.

 

Endelig….

Endelig har våren kommet hit til trøndelagen. På høy tid etter to måneder med et heller utrivelig vær, selv til denne landsdelen og være. Man blir nesten som en gammel ku, springer ut i herligheten med en stor grad av overmot.  Folk kryr ut, men vi kryr ikke nære hverandre. Prøver så godt vi kan å unngå smittespredning så da har vi god avstand.

Årets første sykkeltur er unnagjort og en ny er på gang i dag. Jeg elsker el-sykkelen min. Den aller beste investering nest etter gubben, barna og hunden. Hadde nok valgt et par av dem før sykkelen, men bare så vidt.

 

Når vi ikke sykler så går vi tur, det er det som gjelder om dagen, tur og håndarbeid. En ny bag er på gang, sliter litt med glidelåsen, men tror jeg har funnet ut av det.

Bildet er tatt på toppen av bakken ovenfor bydelen hvor jeg bor. Åsta er naturligvis med.

Adventskos.

Det er snart blitt tradisjon med et adventsselskap her hos oss. I går hadde vi invitert Anne, Ella, Tron, Linda og Odd til en liten pust i bakken nå når alle styrer med sitt før jul. Vi serverte ost og kjeks og en god gammeldags bløtkake til kaffen. Gavelek hører med, men jeg står igjen uten noe å vise for meg. Det ble i alle fall en hyggelig kveld samen med gode venner.

I dag er vi tilbake til normalen igjen og trening står først på to do listen. Så skal jeg koke sylteflesk og få sylten i pressen etter hvert før det er den ordinære turen med Linda. Her regnet det nå i morges, men er vi heldige blir det opphold til vi skal ut å gå.

 

Mye kos om dagen…..

Gårdagen ble rimelig travel med legekontroll, julemarked og så middag på Skysstasjonen med Atle og Heidi. Julemarkedet i Trondheim sies og være et av nordens beste. Jeg har ikke vært på alle, men er tilbøyelig til å tro på den påstanden. Det var en skikkelig julestemning med all nysnøen, bodene, lysene, musikken og folket. Anne og jeg gikk rundt å så og ønsket oss mye, men kjøpte ingenting. Det er også bondens marked i et stort telt med alt hjertet kan begjære av lokalproduserte herligheter. 

Så var det middag på Bakklandet sammen med bror og svigerinne. Veldig koselig både stedet og selskapet. De skal reise bort i julen og da treffer vi dem ikke  så denne kvelden var spesielt viktig. 

I dag skal vi kjøre over grensen til Storlien sammen med Anne-Lise og kalle. Blir nok en fin tur i baksetet med strikketøyet og en velkommen hviledag. 

 

 

En ny hvit verden…..

I løpet av natten har en blå desemberdag forandret seg til  en hvit  vinterherlighet. Enda er det mørkt, men i løpet av natten har det snødd minst 10 cm og gjør landskapet lysere likevel. Det er slik en rar følelse…det å komme ut og se den nye ubrukte snøen og være den første som etterlater seg fotspor. Man får en slik alene i verden følelse som både er god og vond på en gang. Snøen demper lyder også og det er så stille at man nesten kan høre snøen falle. 

Her i huset koser vi oss med advent, noen av de syv sortene er  i boks og andre kommer. Det var julemøte i quiltelaget i går med gløgg og spørrekonkurranse. Jeg var på vinnerlaget uten at de hadde noen stor fordel av det. Men jeg jublet med de andre og nøt godt av premien. Fikk kjøpt meg noen julestoffer også og håper og få en løper ferdig til jul. 

 

Quiltemøte i kveld.

Det å gå til et julebord med lutefisk, pinnekjøtt, ribbe, julepølser og medisterkaker er litt av det som gjør adventstiden så spesiell. Fin musikk, dansing og hyggelig samvær og  kvelden går fort. Nå hører det litt med, i alle fall for min del at det blir litt for mye av det gode, men skitt, nå for tiden er det ikke så alt for mange julebord. 

Gubben var opp tidlig i dag for å se nok en gang på oppvaskmaskinen før han gir opp og erklærer den død. Typisk at slikt kommer nå når det er så mye annet som gjør desemberlønnen litt liten. Selv har jeg ikke peiling, burde vel være litt mere interessert i slike ting, men det er blankt. Jeg nøyer meg med å lære å bruke dem, men bruksanvisninger og problemløsning er ikke helt min ting. Men ikke en gang min bedre halvdels nattlige vurderinger hjalp denne gangen. Vaskemaskinen har tatt kvelden. 

Nå skal jeg straks på trening og så er det noen timer til husmorsyssler før jeg skal på møte i Qoulitelaget i kveld. På disse møtene er det 70-80 sydamer som alle er bedre enn meg. Dette er ikke falsk beskjedenhet, men en objektiv obeservasjon og det lager meg ikke nevneverdig. Jeg er bare så imponert over hva disse damene får til. Vi har sånn Show og tell, men jeg nøyer meg med å se og nyte det andre får til. 

Jon Snow er på besøk og da blir det liv i huset.

Min søsters hund Jon Snow har kommet på besøk igjen. Koselig for vår Åsta som er en over toppen aktiv hund. Stakkar Jon prøver å finne en plass der han kan ligge i ro, men storesøster Åsta leter han opp og inviterer på lek. Så lar han seg lett lokke med på en runde bortover gangen, opp i dobbeltsengen, ned igjen, raser tilbake og så en rund rundt i stua. Nå drar han hjem om en times eller to og freden vil senke seg igjen. 

Pensjonisten, som alldeles nylig har blitt riktig 67 års pensjonist, og jeg skal på julebord i dag. Før i tiden var det mange julebord, men nå blir det bare et par, men det er greit for meg, ble nesten litt for mye av det gode før. Nå får man kose seg med det som er. 

Ellers koser jeg meg med de vanlige adventssysslene, har sydd to adventsløpere, men begge er gitt bort. To tovede engler er ferdig strikket, men bare en er montert. Litt baking har jeg kost meg med. I går ble det bakt julebrød. Nå gleder jeg meg til julebrød med sylte eller sursild.