Ikke den beste dagen….

Ikke alle dager er like hyggelige. I ettermiddag skal jeg på sykehuset for å ta koloskopi. Nå vet jeg godt hva det er ettersom jeg har gjort det flere ganger før, men nettopp det å vite er ikke alltid en fordel. Nå synes jeg forberedelsene er nesten like ille som selve undersøkelsen, men jeg prøver å tenke at klokka seks i dag er alt dette historie og det er forhåpentligvis et år eller to til neste gang.

Så ser jeg ut av vinduet på et nydelig vintervær, solen skinner for første gang på lenge og når bare vinteren nå sier tatt for seg er det mye fint å se frem til.

Glåmostur i dag.

I dag skal vi kjøre til Glåmos å besøke min bror Dag og svigerinne Wenche. Har ikke sett Dag siden jul og Wenche enda lengre siden så jeg gleder meg. De bor i Asker så det skal litt til for å treffes, men de har feriested på Glomås (ikke langt fra Røros) og dit tar det ca. tre timer å kjøre.

Ellers frister ikke været til mye uteliv. Det har sluddet i mange dager og sluddet gjør det våt og kald. Det  blir jo desto mere innetid og jeg driver med håndarbeid samtidig med at jeg har fulgt med på være skiløpere i VM.

Denne kaffeduken ble ferdig en dag her og luen er ferdig strikket, men mangler dusk. Nå har Ella og jeg startet på å sy vesker og så er det noe som heter påskemysteriet hvor vi syr noe vei ikke vet hvordan blir til sist. Spennende da.

 

Stillingskrig…

Her i huset har det vært stillingskrig noen dager. Åsta(bildet) har vært sjefen hittil, men en god og snill sjef. Halvbror Jon Snow fylte to år her om dagen og er ikke særlig glad for å være nestleder. Han har prøvd seg flere ganger nå og er klar for en skikkelig kamp når som helst. Ettersom vi ikke ønsker å se noen av dem skadet passer vi på.

Nå har vi noe av det samme blandt våre fremste eksempelsettere. Skitne knep og bakvaskelser for å sikre seg og sine. Ikke rart at man mister troen på ærlighet og intrigert blant mennesker heller.

Nå i dag er jeg klar for treningssenteret før jeg skal møte Anne og Elisabeth for en kopp kaffe og en god prat i byen.

Vi har hatt en fin helg, gubben, de to firbente bandittene og jeg. I går hadde vi tenkt å ta en tur på den fine stien som går langs fjorden og inn til byen. Da vi kom dit blåste det slik at vi måtte snu og gå en annen vei. Da ble det Solsiden, Bakklandet og gjennom byen før vi tok veien ned til der vi parkerte.

Vel hjemme ventet hjortekjøtt kokt i crock poten. Ikke den verste dagen. Nå skal vi snart starte dagen på treningsenteret før jeg skal til byen på fysioterapi.

Hendene fulle i vinden.

Munkholmen.

Litt håndarbeid blir det tid til.

Litt rastløs ja…..

For et par dager siden fikk jeg snapper med bilder av årets første hestehover og selv om det var på andre siden av fjorden, ga det løfte om varmere og bedre tider.  I natt har det snødd og med snøen ble det håpet begravd for en tid. Likevel er dagene mye lysere nå og er vi heldige ser vi solen noen timer midt på dagen.

Jeg er litt rastløs for tiden, vet ikke helt hva jeg skal gjøre med det, men prøver med litt trening nå først. Blir nesten litt rart når man ikke har noe særlig på kalenderen.

Det er søndag….

På fredag kom Jon Snow (min søsters hund) for å være her i pensjon et par uker. Matmor og matfar er på cruice i Caribien og koser seg sikkert mere enn vi gjør her i vinterland. Åsta er ikke like fornøyd med tingenes tilstand. Å dele er ikke hennes sak, hun vil helst ha alt for seg selv. Leker, mat, godteri og de tobeinte.

I dag er det behov for en søndagstur. Det er noe med det å gå på tur søndager. En god vane fra barndommen av. Mine foreldre tok oss alltid med på søndagsturer og slik ble det ofte til at vi gjorde med våre barn også.

Mens jeg venter….

Det regner her i Trondheim og nå da jeg var ute med Åsta lå det slaps til langt oppe på leggen. Hun likte det ikke og jeg må si at jeg har en viss forståelse for det. Nå skal vi snart på trening og så skal vi en tur på City Syd etterpå. Når alt dette er historie skal jeg fortsette det jeg brukte storparten av gårsdag til, to løpere jeg har lovet bort til mine nieser. Trenger nok en dag eller to til før jeg er ferdig.

Nå ligger den firbente lykkepillen på teppet og gnager på et ben, gubben leser aviser og jeg sitter her og venter på at dagen skal starte.