Enda flere…..

I går begynte det å regne her i vår lille del av verden og det regner fortsatt i dag. Min firbente lille venn Åsta liker ikke regn. Hun blir motvillig med ettersom hun trenger å lette seg litt etter natten, men kryper inn under alle verandaene nedover gangstien her. Matmor bryr seg mindre, jeg har litt den “det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær”. Jeg bare må ut uansett.

Så har jeg vært på årets første Strikk og Lytt på biblioteket. Satt sammen en tysk dame som hadde bodd lenge i Norge. En liten spinkel dame med verdens største strikketøy. Koselig da..det å bli lest for…kunne nok ha tatt den damen med hjem slik at hun fikk lese meg i søvn.

I dag må jeg på sykehuset for å ta blodprøver før bronkoskopi om mandagen. Litt rart ettersom jeg tok blodprøver to plasser siste uke, men for alt jeg vet er det ikke det samme så jeg gjør bare som de sier.

Men etter sykehuset kan jeg gå inn til midt byen for å kjøpe watt til et par sy prosjekt jeg vil prøve å få ferdig. Er det ikke noe som heter at det er aldri så galt at det ikke er godt for noe….

 

Jeg trives litt…..

Vi har hatt noen dager med skikkelig fint vintervær her i Trondheim. Man behøver piggsko og de er i flittig bruk, men ellers er alt helt perfekt når det nå absolutt må være januar. Det gjelder og se det positive der det er, så glemmer man litt det som kanskje ikke er så flott.

I dag skal vi på kaffedate med våre gode venner Anne-Lise og Kalle. Slikt kan man gjøre når man slipper å henge i strikken på en arbeidsplass. Det er liksom desserten etter 40 år i arbeidslivet og jeg må innrømme at jeg føler meg veldig privilegert som kan ha det slik.

Så er ikke Fremskrittpartiet helt fornøyd med at vi henter hjem en IS kriger og hennes barn. Ingen av oss klarer vel helt å ha sympati for damen, men både hennes og andre IS krigeres barn lider, slik uskyldige alltid har lidd i slike tider. Jeg klarer ikke helt å forstå den formen for fanatisme.

 

 

Gode nyheter….

Turbogjengen har dratt hjem og roen har senket seg her i leiligheten vår på Romolslia. Men jeg er glad for den tiden vi har sammen og føler meg heldig som har en søster enda. Likevel for det meg alltid til å tenke på hun som ikke er her enda. Et savn og et sår som nok alltid vil være der.

Nå har vi hatt et sykt barnebarn her et par dager, men han er ikke helt i form og gjør lite ut av seg. Åsta er overlykkelig da, dess flere dess bedre i hennes bok

Jeg fikk mest gode nyheter på sykehuset i går. Lungerøntgen viste en fortykning på den ene lungen, men CT viste ingen tegn til svulster eller tegn på betennelse. Legen mente at det var Sjøgren (autoimmun reumatisk sykdom), hva det betyr for helsen videre vet jeg lite om, men det går nok bra. Jeg er ikke spesielt urolig for annet egentlig. Bare skikkelig lei av alt som har med sykehus å gjøre. Nå er det bronkoskopi som står for tur. Slapp ikke unna denne gangen heller. Så fikk jeg ny time for operasjon av handa. Neste måned på Røros sykehus, egentlig litt rart etter som vi har regionsykehuset ti minutter unna.

Livet her på solsiden er egentlig veldig bra.

 

 

Nye sjanser…..

Så ligger enda en ny uke foran oss. Søster Gerd og hennes Mike drar hjem i dag og jeg skal på sykehuset igjen. Vi har spilt ganske mange runder med Canasta, gått fine turer og kost oss med god mat. Et aldri så lite avbrekk sammen i januar er ikke det verste som finnes.

Nyhetene er vanskelig å svelge for tiden, noen er alltid skudt, noen er bedratt og noen bedrar. NAVs ledelse får mere og mere og forklare, dyr er fulle av plast og noen prøver å få til en tredje verdenskrig, men de aller største overskriftene handler om hvilke fotballspillere som skal kjøpes hit eller selges dit. Verden er rar.

Hvorfor kan man ikke ved uenigheter lendene i mellom sette generalene, presidentene og de som styrer i en bunkers, slik de gjør ved pavevalgene. De skulle leve på vann og brød på en spikermatte til de er blitt enige og først da slipper de ut. Så kunne vi spart alle forsvarsbudsjettene, menneskers liv  og brukt pengene og ressursene på noe fornuftig i stedet .

En ny uke venter, hvem vet kanskje noe fint vil skje……

 

 

 

 

Besøk av turbosøster…..

Husholdet her i Romolslia  denne helgen er forøket 100%, min søster, hennes mann og hennes hund Jon. Hundene styrer på og vet ikke helt hvor de skal være, så de ligger litt både her og der. Men de har stor glede av hverandre og Åsta liker å ha sin bror på besøk. Bare han ikke blir for kosete med tante og onkel.

Jeg liker å ha besøk av søsteren min jeg også. Jeg kaller henne for turbosøster, det er alltid noe på gang, hun er som en duracelkanin, alltid beredt på noe oppgaver og nye happeninger. Siste er at hun tok seg privatlærer og lærte seg å spille saksofon etter fylte 60 år. Nå spiller hun i korps og trives med det.

 

 

 

 

 

 

Ikke bare koselig….

Når jeg går til sengs på kvelden deler jeg seng med en gubbe og en liten hund. I løpet av natten blir disse to større og større og den store dobbeltsengen blir egentlig litt for liten. Jeg snur meg en vei og der er en utbrettet hund, jeg snur meg en annen vei og der er en gubbe  i form av en sjøstjerne. Jeg kryper enda litt lengre ut på kanten, halve kroppen henger utenfor og den utbrettede hunden og sjøstjernen kommer etter. Men innimellom sover vi litt alle sammen likevel.

I dag er det sykehus igjen. Røntgen bildene fra mandag viste en fortykning på den ene lungen. Hva det vil si vet jeg ikke, men jeg har vist hatt det samme en gang før. Dermed ble det en MR i dag og ny time hos lungelege på mandag. Noen ganger tror jeg det aldri vil ta slutt, men jeg har god tro og håper på det beste. Godt at det gikk så fort i alle fall.

Stå i kveld venter noe litt mere koselig. Annen hver måned møter jeg noen av klassekompisene fra Bispehaugen barneskole. Der gikk jeg de to siste årene av barneskolen i en ren pikeklasse. Jeg husker ikke så mange av dem fra da, men hva gjør vel det.

 

Hverdag igjen….

Nå har hverdagen kommet for å ta meg. Juletreet er borte, likeså alt annet julestæsj, det er både godt og trist på en gang. Til og med kakeboksene som var velfylt for et par uker siden tømmes en etter en.

Litt av lyset kommer bort og januaren blir enda mørkere. Men så har tiden snudd og vi er opp vei mot en lysere årstid. Jeg må på flere runder på sykehus, i dag er det årlig undersøkelse hos fastlegen og slik går nå dagan.

Hunden Åsta var hos veterinær i går for sin årlige undersøkelse og fikk beskjed om å mosjonere mere samt kanskje ta bort noe av juleflesket. Nå tror jeg ikke det er noe stort problem for hun kjennes ikke tykk og har den samme vekten som sist da alt var helt ok. Men den hunden er bare ikke glad i å gå tur.

I går hadde vi årets første strikkekafe. Her går diskusjonen rundt bordet og i løpet av et par tre timer har vi løst verdens problemer, blitt inspirert av andres strikkearbeider og fått sosialt påfyll. Ikke verst……

 

Wow…..

En ny helg er forbi og vi starter på en ny uke. Vi hadde en fin dag i styggværet i går. Litt besøk og masse kortspill hjelper på. I går ble det noen runder Amerikaner før vi gikk over til Canasta som nok er mitt favorittspill.

I dag blir det nok ikke like koselig ettersom det er en ny runde på lungemedisin. Nå har jeg ventet litt på den dagen. En kronisk hoste sliter litt på meg og nå håper jeg på en snarlig bedring. Det sies at det er håp i hengende snøre, men det snører henger rimelig dypt nå.

Da jeg stod opp i dag stod kaffen klar i kruset, levende lys var tent og gubben ønsket meg god morgen med et stort smil. Han scorer nok høyt på omtenksomhet skalaen og om det er noe som heter karma så må han få tilbake i godt monn.

Min faste turvenninde Linda har dratt avgårde til varmere strøk og det gjør jo dørstokken litt høyere, men litt frisk luft må jeg vel få til i dag også.

 

 

Januar…..

Av alle årets måneder er januar den jeg liker minst. Ikke akkurat misliker, men den er lang, mørk, julen med lys og festligheter er over og været er ikke slik at man elsker å være ute. Første uke på januar måtte jeg dra ut og kjøpe meg et par nye planter bare for å få litt liv i heimen. Nå er ikke jeg av dem som har julepyntet i mange uker, men når den er ryddet bort blir noe av varmen bort fra rommet.

Nå går jeg ut likevel for jeg er av dem som må ha frisk luft hver dag, men det snødde oppover, blåste og nybrøytede veier gjorde savnet etter piggskoene noe plagsomt.

Nå ville det jo vært skikkelig dumt å ønske tiden vekk, men om jeg var så dum ville jeg nok ha vurdert det. I stedet tenker jeg hardt på hva som er fint med januar og selv om listen ikke blir veldig lang så er det da noe.

En ny og bedre……

Jeg har rukket å blitt noen år, men på noen områder likevel lite flink til å dra lærdom av de erfaringene disse mange  årene bringer. Nyttårsforsetter for eksempel. Jeg liker begynnelser og for meg begynner ikke bare året den 1. januar, men det er starten på noe fint, nye muligheter og en rekke forsetter. Det er noe med det fine hvite, rene lerretet som appellerer til å tro at jeg kan bli bedre, finere, flinkere, snillere og alt som godt er. Så går det bare noen dager, i beste fall uker og jeg er mitt vanlige trauste og ikke alltid så fin eller flink. Nå er vi ikke så langt inne i det nye året så alle forsetter gjelder enda.

Her i Trondheim har det snødd mye det siste døgnet. Vi hadde akkurat begynt å drømme om årets første sykkeltur på bare sykkelstier da det begynte å lave ned. I dag starter vi dagen med skirenn  før vi drar på treningsenteret. Så får jeg prøve noen dager til å bli den jeg jeg veldig gjerne vil være før alt raser sammen igjen.