Advent.

Nå er det ferdig pyntet til advent. Egentlig ganske beskjedent, en ny adventsløper, en adventsstake, en amarilys, det skal bli en stjerne i vinduet i løpet av dagen og vi er klar for en fin tid. Selskaper og juleavslutninger står i kø fremover. I går var jeg på julebord hos min venninne Turid. Fire godt brukte damer, lammestek, vin og masse god latter. Etter hvert dro halvparten av damene på byen og jeg ruslet hjem til gubben, fornøyd med kvelden og selskapet.

 

I morgen tennes lysene på borettslagets julegran. Det blir julesanger og som vanlig stiller styret opp med nisse og godtepose til alle barn. Så er det adventskaffe hos Hege og Bjørnar. Jeg liker advent, kanskje til og med bedre enn julen. Jeg liker og bake og stulle hjemme og jeg liker å kjenne på forventningene.

 

Tenk det…..

I dag fyller verdens beste ektemann og bestevenn 68 år. Når jeg ser på han ser jeg enda 15 åringen jeg ble kjæreste med for så mange år siden. Store blå øyne, krøller i håret og verdens fineste smil, veldig ung, veldig søt og veldig god. Hver dag tenker jeg på hvor heldig jeg er som treff han og hvor fint vi har det sammen.

Livet sammen har bydd på mange utfordringer, vi viste vel ikke helt hva vi gikk til da vi startet voksenlivet. Litt for tidlig, litt for uerfaren og kanskje på noen måter litt for dårlig skodd for det som skulle komme. Men vi hadde hverandre og vi hadde sterke ønsker om at det skulle fungere. I dag skal vi ut å spise sushi, det var det han ønsket seg av feiring denne gangen.

Vi har hatt en fin start på denne vinteren med temperaturer på noen få minus. Det er vinter slik vinteren skal være og det er en bra ting. Det er ikke lenge dagslys nå, i går var det mørkt klokka fire da Linda og jeg gikk tur.

 

Glede og sorg – begge på en dag..

Begravelser er alltid vemodig, en person du har brydd deg om, brukt tid sammen med, er borte og kommer aldri tilbake. I går en gammel mann, så det er livets naturlige slutt, men likevel. Det var i alle fall godt å sitte der og høre barnebarna snakket om en god og kjær bestefar som alltid hadde stilt opp for dem. Et liv endte der blant mennesker som virkelig brydde seg og som sørget oppriktig. Trist og godt på en gang. Noen mennesker er bare gode og han var en av dem.

Så i går hadde vi vårt årlige adventselskap. Litt i forkant, men slik måtte det bli denne gangen. Tradisjonen tro ble det gavelek og eggelikør til kaffen. Drikker aldri eggelikør ellers, men i adventstiden skal det være et glass i ny og ne. En fin kveld for oss som vertskap sammen med gode naboer og venner.

I dag blir det nok ikke mange sprellene, men det er vel greit det også.

 

Det er faktisk bare fint…..

Her i vår lille verden går det fort i svingene. Da jeg var i full jobb  lo jeg ofte av pensjonistene som fortalte at de hadde det travelt, men nå har pipen fått en annen lyd. Det handler  jo heldigvis om lystbetonte ting så da er det jo greit.

I går kjørte jeg min venninne Anne til nabobyen Orkanger for røntgen og legebesøk på grunn av en vond fot. Det var tre timer mellom røntgen og legetimen så da ble det både kaffe og litt shopping. Hun må tilbake om en måneds tid for å operere, men da blir vel ting litt bedre for henne.

I dag er det begravelse, en venn fra pensjonistforeningen døde her om dagen og skal begraves i dag. Så skal vi ha et litt tidlig adventselskap i kveld. Vanligvis er det nettopp i adventstiden, men omstendighetene er slik i år så da ble det i kveld. Vi byr på ost, kjeks, rødvin, kaffe og kaker og så har vi gavelek utpå kvelden. Jeg føler meg veldig privilegert som har anledning til slikt. Jeg er så heldig, bortsett fra noen skjær i sjøen er livet godt om dagen.

Jeg er i gang med en ny Trondheimslue, den er nummer tre i rekken, min vane tro holder det ikke med en. Fått litt dilla på det mønsteret. Skal sy en ny adventsduk i løpet av de nærmeste dagene, min datter Hege får den som er ferdig i adventsgave.

 

En ny dag- en ny uke….

Vi hadde en skikkelig fin dag hos Gerd og Mike på lørdag. Vi støpte krakker og litt mere, gikk tur i fjæra og fikk en stor dose av søsterkos. Nå er vi i gang med en ny uke,  blir aldri stø på om uken starter søndag eller mandag, men i mitt hode er det mandag som gjelder. Helgen er ukeslutt og mandag starter en ny uke.

 

I dag har jeg ingen store planer, men trenger garn så det blir vel en liten tur på Jens Hoff som er stedet for å kjøpe slikt. Jeg har vært ute på dagens første luftetur og kan melde at det er ikke så aller verst. Ny adventsløper er det blitt. Jeg liker kombinasjonen av lin og bomull, så det er blitt noen med den blandingen.

 

Trondheimsvotten blir til lue.

Et mønster på votter med bryggerekken i Trondheim falt i smak. Først tenkte jeg på sokker med samme mønster, men det ble en lue. Nå er lue nummer to på pinnene. Blir nok til sokker også etter hvert.

 

 

I dag skal vi ta ferje over fjorden for å besøke min søster Gerd. Hun ville ha litt hjelp til å støpe så avrettingsmasse og former er med. Blir nok en fin dag.

 

 

Dagens første pause.

Jeg har enda ikke vent meg til kulden i vinter og her har vært mellom seks og ti kalde grader noen dager nå. Når jeg går ut ser jeg ut som en polfarer og vagger mere enn jeg går med ynde og stil. Men ut må man og da får det bare være slik nå.

I går var vi i nabobyen Orkanger for å spille bowling, det vil si jeg måtte nøye meg med å se på. Det passer meg ikke noe særlig, men handa mi er enda i operasjonskø og vil ikke bli i orden før en gang ut på nyåret. Den 20. desember blir det operasjon og så seks uker med gips igjen. Men det var julemiddag og sosialt samvær og det kan handa tåle.

I dag tenker gubben og jeg å de fire – fem km. til Heimdal. Jeg trenger garn til strikkekafeen i kveld og da kan man skyte to ender med samme skudd.

Gubben og jeg sitter på vår vante morgenplass og prater om ting og tang. Vi har ikke begynt å virke enda, men er ferdig dusjet og  stelt så en pause trenger vi.

 

Dillebille….

 

Vi støpte oss en krakk.

Som ble til blomsterbord.

Laget enda en boks.

 

Støpte lysstake. Denne skal spraymales på kanten og inne med gullfarge.

Så enda en boks.

Må jo syssel med noe nå når det er så kaldt ute. I dag blir det symaskinen og så farsdagskaffe hos Hege og Bjørnar.

Rolige dager….

Tenk at vi allerede er kommet et stykke ut i november. Det er barfrost og et fint lag med rim sitter i plantene ute. Oppe i bakken her har de hogget alle løvtrærne og nå er det lysere, men litt mindre å se på. Vi har lite planer i dag, men sysler litt inne. Har fått besøk av et barnebarn og en venninne. Begge har fått varm sjokolade med kremtopp i finkoppene mine og sitter nå å tegner. Åsta er blitt foreviget med en god strek både lik og ulik. Tegnerne  begynner å bli store nå og verden har blitt større for dem.  Men tryggheten er der enda heldigvis.