Hjem kjære hjem.

Det heter at borte bra,men hjemme er best og mange flere enn meg som mener er et sant ord. I dag er vi hjemme i vante omgivelser. Ingen palmer å se bare en vanlig fin vinterdag som mange andre her i Trondheim by. I dag har Hege og tvillingene vært her på middag. Så har vi sett Hanne Krog leter etter sine røtter på TV. En sterk historie det.

Det regner – hva ellers er nytt!

I natt har himmelen åpnet seg og øst regnvær ned over hyttetaket. Inneimellom hørtes det ut som om noen stod med en kjempebøtte og bare snudde den opp ned slik at alt vannet dundret ned over oss. Men hytta har tak og taket er tett så da går det bra likevel.
I går kveld fikk vi overaskende og hyggelig besøk av Gunnlaug og Torbjørn. Greit å ha litt sosial omgang også mellom all sløvingen.
Vi sliter enda med tapet av godgutten Terry, men det er også godt å tenke på han. Det er også godt å vite at han hadde det fint med oss og vi med han. Alle hundene vi har hatt har vært gode, alle har sin egen spesielle plass i hjertet mitt. Akkurat nå tenker jeg at jeg vil ikke trives uten hund, men den avgjørelsen har ikke sin tid akkurat nå.
Nå skal vi snart rigge oss til for å se kvartfinale i håndball på TV. Jentene har vel ikke fått vist seg helt frem enda, men vi lever i håpet. Kan være dette er den dagen da de trør til…..