Stjernehimmel

Tidlig i morges gikk jeg ut med Terry. Vanlig vis går vi en bestemt rute rundt i nærområdet. Men i dag gikk vi opp på en høyde som går i bakkant av området. Der oppe er det en nydelig utsikt over hele Trondheim  Dette var tidligere yndlingstur om morgenen, men etter å ha blitt jaget av en elgku for to år siden har jeg tatt skrekken. Det mangler selfølgelig også gatelys, så om man er mørkredd bør man gå en annen vei. Men morgenen i dag var så fin, med en mild, forsiktig fønvind. Så vi tok sjansen og la av gårde oppover bakken til haugan som vi kaller det. Det var vel verdt turen. Utsikten tok nesten pusten fra meg,. På den mørke himmelen var det tett i tett med stjerner. Jeg stod der en stund i stillheten og nøt den fine morgnen. Sammspillet med hunden og roen.  

Jeg tenkte på hvor stor verden er og hvor små vi den store sammenhenhen.  Når du står der og ser på stjernene forstår du også at det er mye vi ikke vet om universet. Hver enkelt av oss er nok små, men ikke ubetydelig, dersom man gjør det lille man kan i sin egen lille verden. Være med der politiske  beslutninger tas, være med i nærområde på dugnader og annet, ta en telefon til noen som trenger deg, sende en blomst til noen som behøver det.
 
Da er du liten, men likevell stor.   

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg