Koffer Bjørn Eidsvåg

Jeg har nettopp kjøpt Bjørn Eidsvågs nye cd. Liker godt hans viser da de ofte har en tekst  som gir deg en god opplevelse av ettertenksomhet og undring. På hans siste cd er det en sang som heter "floden".  Den går slik:

Det renner ei elv – ei duvende flod gjennom livet mitt
Eg fylles av mildhet og fred når eg vasse i sivet ditt
Og kver gang eg våge å bade i deg blir eg heil og rein
eg kjenne et lindrande gys gå gjennom marg og bein

eg lure nå på koffer
bade eg ikke meir i deg
koffor koffor når eg kjenne det gode du gjer med meg
det kan nesten virka som eg prøve å unngå deg
eg e fælen og redd for nåden og glede du skjenka meg
forunderleg – forunderleg

Det finnes ein brønn – ei kjelda av liv inni meg en plass
kjærlek er navnet og blikket blir klart ved det minste glass
ja hver gang eg våge å drikka av den
blir eg heil og rein 

eg lure nå på koffer
bade eg ikke meir i deg
koffor koffor når eg kjenne det gode du gjer med meg
det kan nesten virka som eg prøve å unngå deg
eg e fælen og redd for nåden og glede du skjenka meg
forunderleg – forunderleg

Eg vil trossa den motstand eg har mot  å ta imot det som er godt
Det e kje lurt å gå rundt og sjå itte det som ein alt har fått

Dette fikk meg til å tenke. Kanskje ikke helt i de baner Bjørn Eidsvåg tenkte da han skrev sangen. Men den siste setningen "det ie kje lurt å gå rundt og sjå itte det som en alt har  fått" fikk meg til å reflektere over hvor viktig det er å se det nære, det som skjer oss i hverdagen, det man ikke leser om i avisen som viktig eller interesant, men det som tross alt bør gi oss mest. Vi opplever mange merkedager gjennom et liv. Noen gledelige og noen triste. Merkedagene husker vi og holder fast ved. Vi feirer noen av dem. Noen dager blir noen født, andre dør og vi gledes og vi sørger. Det er nok viktig å merke seg disse dagene. Men vi ikke gå glipp av alle dagene i mellom. Livet er kort. Jeg vil ikke miste noe av det ved  sitte å vente på merkedagene. De viktige tingene. Jeg vil ta med meg også de små begivenhetene. Som å se høsten komme med sine fine farger og klare luft. Gleden ved at hunden logrer når du kommer inn. At noen sender deg en e-post eller en sms melding. Høre barnet kalle deg farmor, et godt måltid, et bad og rene klær. Den daglige telefonsamtalen med Hege. At jeg har en mann som er glad i meg. Venner og familie som ønsker å være sammenn med meg og som vil meg vell. Det å være frisk og glad. Det å ha tid og krefter til å gå ut og oppleve både små og store ting.    

Karriere, ambisjoner, begjær etter mere og bedre er det egentlig så viktig. Er det slike ting du vil angre når livet går mot slutten. Jeg tror ikke det.   

1 kommentar

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg