Lukte på blomstene

Dette diktet fikk jeg til en nær venn. Hun vet at jeg er glad i dikt og reflekterer mye over det.
Diktet er er suverent i sin enkelhet og i den sannhet som ligger der.
Det sier ganske enkelt at vi ikke skal jage gjennom livet, men stoppe å lukte på blomstene. 
Litt greit å bli minnet om det av og til !!!!! 

DEN ANNSAMME.

Han har ikkje tid å stogge

Og ikkje tid til å sjå.

Menneske som han møter

Det ansar han aldri aldri på.

Mangt har han å rekkje over.

Det gjeld um å fara fort.

Mykje var det å gjera.

Det auka dess meir han fekk gjort.

Så lid det til endes med dagen.

Han står der, studd over stav

Og spør: Kva har livet gjeva

og kvar har det vorte av?

Slik jaga han gjennom livet

Uten å få det fatt.

Ei glede sprang etter vegen

Men nådde han aldri att.

  

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg