“Bortskjemten”

Terry er verdens åttende vidunder. Det synes i hvert fall matmor og matfar.  I andre miljøer går han under navnet bortskjemten eller moppen. Når Terry kommer inn i et rom står vi i kø for å smiske med han og det mangler ikke på klapp og kos. Han gjør stort sett som han vil og blir skjelden nektet noe. Til gjengjeld er han kjælen og snill. Han står foran døren når jeg kommer hjem og viser på alle mulige måter hvor glad han er for se meg.

Han ligger der han vil, han spiser der han vil og han vil også gjerne bestemme hvor vi skal gå på tur.  Når han vil ha noe sier han tydelig fra, høylydte kremt fra kjøkkenet er signalet på at han vil ha mere mat. Han er ikke for tung så da får han spise så mye han vil. Han er jo sikkert sulten "stakkar liten". Eller maten han får ikke faller i smak, da varsler han med stor innlevelse.

Jeg steker svinekoteller til han, for kotelleter kan man få kjøpt billig. Og da blir han jo glad, "stakkar liten". Han får den mosjonen han trenger til mer eller mindre faste tider. Og ingen er bedre til å mase enn Terry. Han sitter der kl. 17.00 og ser på deg med bedende øyne. Han er jo sikkert trengende "stakkar liten" .  Og kommer vi ikke med en gang blir vi stirret i senk. Når han så kommer inn etter turen og er bløt, går han med den største selfølgelighet til vaskerommet for å bli fønet tørr. Deretter strake veien til skoffa med godbiter.

Han er svært stolt over de kunster han kan og blir med å vise frem high five, in the skye, teller til fire og så videre.  Fast rutine er en prat på sofaen på ettermiddagen. Terry er overbevist om at han fører en interesant samtale med sine grynt og merkelige lyder. Og jeg svarer alvorlig og seriøst.

Flinkeste hunden i verden.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg