Rare kjerringa.

Jeg er nok ikke skrudd helt rett sammen. En 66 år gammel kjærring for vanligvis ikke idrettskade, men det gjør jeg. Så sist uke var det senebetennelse i handa, og denne uken betennelse i muskelfestet bar øret. Jeg viste ikke en gang at man har muskler der, men slik er det. Jeg er nok dessverre ikke helt som jeg skulle vært. Kroppen er sliten , men hodet og hjertet vil mye så da kræsjet det litt noen ganger.

Nå skjer det så mye og det å kunne gjøre koselige ting , lære noe nytt, kunne mosjonere eller om jeg tar i litt til å  påstå at det er trening gjør dagene gode. Da jeg var hos min svigerinne på Verdal læret jeg å sy ruter på en ny måte. Det måtte jeg bare prøve, og her er starten på noe som skal bli en løper. Så renner det over som vanlig og jeg ser for meg en i blåfarger. Har noen stoff som jeg tror blir fine sammen, men først måtte jeg sy en høstløper.

 

I kveld er vi invitert på ost, kjeks og kortspill hos Ella og Tron. Det gleder jeg meg til.

 

 

 

Drømmedag…

Vi hadde en fantstisk dag hos Bjørg og Ivar på Verdal i går. Nydelig høstvær slik at man kunne sitte ute i deres flotte hage. Masse inspirasjon fra Bjørg som er en kløpper med symaskinen. Nå vil jeg bare sy, men i dag skal jeg først til legekontroll og så på fødselsdagsselskap hos min datter.

Været i dag er ikke like fantastisk, det har regnet i natt og temperaturen har tatt en annen vei på måleren. Men om det blir litt opphold nå så sykler jeg til den andre siden av byen hvor min lege har kontor. Nå når klokken tikker mot en kjøligere årstid bør vi nok komme oss ut så mye vi bare kan, sanke d-vitaminer og overskudd så det holder månedene foran oss.

 

 

 

Første møte på lenge.

På denne dagen i 2006 postet jeg mitt første innlegg. På den tiden var det lite voksne bloggere, men etter hvert har det kommet til mange, noen har kommet og noen har gått, noen har jeg blitt gode venner med og mange andre har jeg fulgt. Mye har skjedd i løpet av disse årene. Årene har tatt meg naturligvis, livet har endret seg mye på godt og vondt, det har vært mye fint og noe vondt, men slik er det vel for oss alle.

I går var det møte i quiltelaget forførte gang siden pandemien kom i februar. Vi er over 100 stk på møtene så det har nok vært et stort løft for styret å få dette til. Usikkerheten man følte på forhånd forsvant fort, her var alt lagt til rette for smittevern. Et kjempelokale og så de forholdsreglene som var nødvendig gjorde fort usikkerhet til trygghet og jeg koste meg masse. Vi hadde en kjent skikkelige i quiltevegrden som innleder, hun viste oss den ene flotte tingen etter den andre. Slik som dette fine teppet.

 

I dag skal vi kjøre til Verdal for å besøke min svoger og svigerinne.. Begge disse er kreative og flinke med håndarbeid. Min svigerinne Bjørg er en mester med det meste, hun quilter, syr klær til oldebarna, lager de fineste kortene du kan tenke deg og kan det meste. Jeg håper på å få se noe av det hun holder på med og bli inspirert.

Alt vel….

Nå har jeg hatt besøk av to av mine søsken denne helgen og da går tankene til hun som ikke lengre er her, men som likevel har sin plass med oss og i oss. Det er ikke mange dagene jeg ikke tenker på og så savner henne masse. I morges våkent jeg å tenkte straks på at det er september, første høstdag, men også den måneden da mange av oss fyller år, deriblant hun.

Pandemien er ikke lett å få bukt med, det kommer stadig nye grupper med smitte. Jeg lurer litt på hvor lenge dette skal stå på, men enn så lenge må vi bare forholde oss til de smittereglene som er.

Forrige dagen overasket gubben meg med en brand ny smartklokke og jeg elsker den. Den måler alt og litt til. Hvor mye søvn, hvilken søvn, puls i øyeblikket, puls i snitt, hvor du går, hvor langt du går og hva du ellers måtte begjære. Litt av et leketøy for mor.

I dag skal vi på Landhandleren på Rotvoll og kjøpe gode ferske grønnsaker til suppe. Jeg er kjempeglad i en god grønnsaksuppe med masse spennende grønnsaker i. Gleder meg.