Et dikt……

Enda en helg er over og vi starter på nytt med en ny uke. Tapasmiddagen i går gikk fint og jeg tror gjestene koste seg. Man blir litt sliten, men det er også masse kos med å lage i stand. Jeg liker det egentlig, det å lage til noe godt og så invitere slekt og venner og ha en koselig kveld sammen.

I dag skal Linda og jeg gå til Heimdal en tur på en mil tur/retur.  Men så venter en kopp kaffe der før vi går hjem igjen. Resten av dagen tenkte jeg å ta det veldig med ro på hobbyrommet. Har litt på gang der som krever litt tid og oppmerksomhet.

Så begynte jeg å trekke på et dikt i helgen og lette det frem nå i dag. Har vært litt opptatt av helgens årsmøte i AP og tenkt mye på det. Det er vel egentlig ingen fellesnevner her, men av en eller annen grunn kom jeg til å tenke på det.

Et dikt er vel som et bilde, vi ser forskjellige ting og føler forskjellig. Men dette sier i alle fall meg masse og mest av alt sier dette diktet meg at vi har så mye fint, pass på og vern om det, ikke la våre egne ambisjoner gjøre oss til noe vi ikke vil være.

 

Stig Holmås sier i diktet “dikt til mine barn” fra 2018:
Jeg etterlater mine barn dette diktet
For at de skal lære å elske vindene, havet,
Den søte lukten av stor kjærlighet, –
og fagforeningene.
Uten dem hadde vi ingenting.
Den sultne ser ikke det vakre.
Den trette orker ikke elske.
Jeg etterlater mine barn dette diktet
For at de skal lære å elske vindene, havet,
Den søte lukten av stor kjærlighet, –
og fagforeningene.
Uten dem hadde vi ingenting.”

 

 

Sånn ble det….

I natt har min bror overnattet her. Han kom til Trøndelag med flyttelast i går kveld og dro ned til Oslo igjen i dag. De bygger hus, men det er ikke ferdig før til neste sommer så i mellomtiden må de bo i feriehuset på Glåmos.

Alt dette er veldig koselig, men noe annet har opptatt meg denne helgen. Årsmøtet i Trøndelag Arbeiderparti og alt bråket rundt valgene der. Jeg har alltid ment at det er en ærlig sak og stille seg til disposisjon. Det å ha ambisjoner og lyst til å gjøre en jobb kan vel bare være bra. Og så for demokratiet bestemme hvem man vil skal representere dem. Mange ville ha Trond Giske og jeg er en av dem. Jeg tror på en ny sjanse og Trond må da ha gjort opp for seg til nå. Men slik ble det ikke, en ny sak…mange år gammel kom opp og det var det. Umulig å forsvare seg, umulig å stå i mot. Triste greier med lange kniver…man kan ikke snu ryggen til. Jeg vet ikke helt om dette er mitt parti lengre.

Så til noe litt hyggeligere, tapas hos oss i kveld. Bruker vel dagen til å forberede, men så skal vi kose oss med gode venner. Det regner her, men snart skal jeg ut på tur.

 

Jeg var redd.

Da jeg var barn var jeg livredd for sprøyter. For ikke lenge siden fortalte barnebarna at de skulle ta sprøyte, den skulle etter det de ble fortalt være kjempestor. Jeg satt og tenkte på min egen opplevelse fra ungdomsskolen da klassen min var innkalt til helsestasjonen for å ta BCG (tror jeg det het). Vi ble stilt opp etter hvor i alfabetet den første bokstaven i etternavnet var. Dessverre var det ingen som hadde et navn som første dem foran meg i køen og jeg stod der vettskremt etter historiene de før oss serverte om kjempestore sprøyter og en helsesøster som var både hardhendt og illsint. Mens jeg stod der og prøvde å manne meg opp til den fæle opplevelsen sviktet plutselig motet. Jeg fikk se en dør med WC merket og sprang dit, låste der og ventet på hva som skulle skje videre.

Det tok ikke langt id før jeg hørte læreren på døren. Han var i første omgang, mild og snill i stemmen, men etter forgjeves å banke en stund ble det verre både for han og meg. Jeg kom ikke ut hva de så enn lokket eller truet med. Jeg var redd og ble reddere og reddere for sprøyten og etter hvert enda mere for hva jeg hadde stelt i stand. Det ble ingen sprøyte den dagen og jeg er ikke i stand nå til å huske om jeg noen gang fikk den siden heller.

Nå i går var jeg på sykehuset for kontroll av handa mi etter det fæle bruddet og to operasjoner. Den har vært veldig vond så jeg var redd platen hadde rørt på seg, men den satt fint på plass. Derimot var det senebetennelse og nødt endog med en kortisonsprøyte. Jeg blunket  ikke en gang da legen satte sprøyten. Man er blitt litt for vant til slike ting.

 

Endelig ferdig…..

Etter en stund med oppsving av pandemien så var det ingen nye tilfeller her hos oss det siste døgnet. Livet er litt andelenes om dagen, man må planlegge bedre, vurdere alle ting og ikke bare gjøre det slik det var før. Noe av det sosiale er borte, men vi har vent oss til det og gjør det beste vi kan for å ha mening og aktive hverdager, I dag skal vi på sykkeltur og det blir aldri galt. Vi prøver å unngå kollektivtrafikk og så langt har det gått veldig bra.

Jeg har endelig mannet meg opp og blitt ferdig med restemonsteret. Det ser ikke så mye ut, men jeg har svettet noen timer over dette teppet. Nå ligger det på gjesterommet og jeg kan gjøre andre ting.

Jeg har så mange ting jeg vil gjøre og alt for liten tid. v

 

Jeg syr og syr.

Plutselig er det høst, et annet kjøligere drag i luften, trist og fint på en gang. Trist fordi også denne sommeren er over, men fint fordi høsten kan være fin den også. I dag er Åsta og jeg tidlig oppe og har allerede hatt dagens første luftetur. Om en stund skal vi ta turen til Ikea for å se etter skap til vaskerommet og så skal Linda og jeg gå den første av ukens turer.

I går tok jeg ta tak i det pleddet jeg har grudd for å sy ferdig. Nå er det endelig ferdig quiltet og jeg har bare igjen å sy lukkekanten rundt det hele. Monsteret er beseiret og det gjør godt. Teppet består at små ruter skjært av rester som er sydd sammen og nå quiltes det med ullvatt og bakside. Har svettet noen timer under det.

Så er det stadig bestillinger på munnbind og det ble noen nye i går også. Symaskin er et must for tiden.

 

 

Morgenstund….

Det ser ut til å bli en ny fin dag… i alle fall værmessig. Vi har omtrent bodd på verandaen den siste tiden. Kanskje blir det enda mye fint før vinteren kommer å tar oss.

I dag skal gubben og jeg på sykkeltur til byen. Vi sykler omtrent over alt hvor vi skal nå. Kollektivtrafikk skal man jo prøve å unngå og siden februar har jeg vært en gang på en buss.

Jeg unner meg en time hver morgen til ikke å gjøre noen ting. Hunden har fått sin første luftetur og da er det bare kaffen, radioen og avisene som mangler. Så god kaffe, mannen, hunden og morgenen. er som den skal være.

 

 

Monsteret.

For en tid siden bestemte jeg meg for å sy et stort pledd av restestoff. Jeg kuttet like store biter og sydde sammen i blokker in til det ikke var flere igjen. Så sydde jeg med svart stoff for å binde sammen blokkene. Så langt så godt, men da er det litt verre. Man skal sy toppen, vatt og bunnstoff sammen. Teppet har blitt et monster som har ligget et par uker og sett bebreidende på meg. Nå har jeg endelig fått begynt, syr og svetter, dusjer, syr og svetter og blir aldri ferdig. Men litt av gangen og mange nok ganger så blir det til slutt håper jeg.

 

 

Så har det blitt et par slike sitteunderlag. Heklet med tykt garn og så tovet. Alltid moro med et nye prosjekt. Kan nok bli noen ti-l av disse.

 

 

 

Spennende…..

I går ettermiddag regnet det…. eller rettere sagt det dundret ned. Jeg er alltid litt fascinert av vær og stod ved vinduet og så på. Men så har vi hatt mye fint vær også nå så vi skal ikke klage.

Så er det spennende tider i nyhetene. Oljefondet…finnes det ingen retningslinjer for ansettelsen av det som kanskje er landets viktigste jobb? Må vi ha Tangen som sjef for oljefondet? Nå vet han vel hva han holder på med, men er hans holdninger forenelig med det som forventes. i en slik stilling.

Venstre med sine tre lederkandidater. Luksusproblem i et parti med så lite oppslutning. Spennende, liker Guri jeg da, men kan ikke la være å ha litt medlidenhet med Trine heller. Kniven i ryggen hennes er nok ikke av den korteste slaget.

Så til hjemmefronten. Trøndelag Arbeiderparti skal velge sin leder og da sier det seg selv at Tron Giske sees i mediabildet igjen. Han har jo en litt ekkel forhistorie, men er det ikke slik at man etter sonet tid (ikke bokstavelig bare mentalt) skal kunne legge det bak seg, ble en bedre versjon av seg selv. Politisk vil han nok greie seg, karisma mangler ikke og heller ikke politisk teft eller vilje. Jeg må nok skuffe noen av mine medsøstre med at jeg heier på han.

Så er det kjære Donald. Blir verden fri for han i november? Håpet er lysegrønt.

Der røk feriepengene….

For noen dager siden røk fryseren vår. Min datterdatter Silje kom på besøk sammen med en venninne og vi ville spandere is på dem, men isen var smeltet. Fryseren hadde avgått ved døden. Heldigvis var maten lengre nede i fryseren enda ikke tint så gubben og svigersønnen dro avgårde for å få tak i en ny. I løpet av en time etter at vi oppdaget skaden var den nye på plass. Problemet var at vi måtte vente et par timer før vi kunne fylle den opp og i mellomtiden var vi bekymret for at maten i den ødelagte ville bli helt ødelagt.

Nå hadde det seg slik at den gamle var så akkurat passe til å bruke som skjærebrett når jeg trengte å skjære stoff. Den nye er et fryseeskap og da egner den seg dårlig til det formålet. Snakk om flaks i uflaksen det meste av maten ble reddet og nå har vi et helt nytt fryseskap til bruk i mange år fremover.

I dag skal jeg møte min venninne Astrid på Heimdal for å ta en kaffe på “Sommerfuglen”. Jeg har vel nevnt det før, men Sommerfuglen er en kafe basert på at handikappede trenger en arbeidsplass. Mødre tok saken i egne hender og startet Sommerfuglen. Skikkelig koselig og vel verdt et besøk. Så skal vi ut å spise med barnebarna. Kjenner jeg dem rett blir det hamburger på Burger King.

Det blir nok en fin dag.