Så er vi kommet til siste dag av dette året og av dette tiåret. Det er noe med slike markeringer, man tenker litt tilbake og mye fremover. Det som har skjedd på godt og på vondt. Hva er viktig og hva ikke så veldig. Hva har gitt glede og energi. Noe du styrer selv og noe som man ikke er herre over. Bruker vi tiden og energien på en måte som gagner oss selv og de som er rundt oss. Det er så mange å bekymre seg over og så mange å være glad for.

Nå er det snart 2020 og jeg håper det blir et godt år. Hva gleder man seg til. Samvær med venner og familie…det aller viktigste. Mange fine turer med husets firbente bortskjemte Åsta. Fine stunder med gubben, alle de tingene som betyr så mye for oss sammen.

Kunne bare mitt ønske om et godt nytt år gjøre det til et fint år for familie og venner.

 

Julen handler om å være sammen med familie og venner, og slik er det i godt mon. I går var vi hos Anne på middag. Nydelig kjøtt i mørket og karamellpudding samt alle ønskelige sorter med julebakst. Skikkelig koselig var det. I dag skal jeg på handle med datter Hege og så i kveld er vi invitert til Linda og Odd.

Her er skikkelig drittvær i dag, det blåser og regner. Åsta hadde ikke veldig lyst på tur i morges, men matmor ga seg ikke og vi hadde en liten stillingskrig nedover blokka her. Åsta strittet imot, sprang under alle verandaene. Til slutt ga hun seg, kvittet seg med det som var overflødig og satte nesen mot hjemmets lune varme.

Nå koser hun seg med et tyggebein, mens jeg nyter dagens første kaffekrus. Vårt skakke dverg av et juletre gjør så godt det kan for å lage stemning i heimen, men lykkes ikke helt med det. Jeg ser på det og tenker…bare noen dager nå så……Men ellers er det passe hyggelig her.

Ha en fin dag.

 

Min søster og svoger lager puslespill, disse to er det nyeste tilskuddet.

Så fikk Åsta sitt eget. Brukte et par timer før jeg fikk det til.

Dette er også et av deres design.

Her er min siste løper og denne gangen måtte det bli en juleløper.

Så er vi vel hjemme igjen etter et par fine dager hos Gerd og Mike på Amborneset. Et besøk til stavkirken på stedet hvor det var sang og kaffe var skikkelig koselig. Min gode søster Gerd er den optimale vertinne og gjør alltid oppholdet fint. Her kommer folk og folk drar og hun skifter sengetøy og sørger for at alle har et fint opphold.

Så i går var det det tradisjonelle familieselskapet. Vi manglet mange denne gangen, men var fortsatt 28 stykk mere eller mindre Bones. Veldig mange aktive unger, mange gode klemmer, gang rundt juletreet, spørrekonkurranse, julenisse og en dag slik julen borger for.

Gubben og jeg ruslet en tur i fjæra med hundene. Gerd vil at vi skal kjøpe en leilighet der slik at vi kan være sammen, men jeg er vel litt for bundet til alt jeg har rundt meg her så det blir nok ikke noe av, selv om det nok er en av de beste steder man kan bo.

Gerd og Mike er begge veldig kreative og nå lager de puslespill med laserprinter. Det siste nå var disse fine revene som er puslespill. En liten utfordring å sette dem sammen, men vi klarte det. Åsta fikk sitt eget spill hvor man skal flytte brikker slik at hun finner veien ut. Den gåten er ikke løst riktig enda, men det skal bli.

I dag slapper vi av og i morgen er det nytt middagselskap. Denne gangen hos Anne.

 

 

 

 

Det er 2. juledag og vi våknet til fin ny hvit snø. Ute var det ikke et menneske å se da Åsta og jeg gikk dagens første luftetur. Det er nesten litt godt å gå slik i nysnøen, veldig stille, ingen trafikk og så den følelsen man får av å være det eneste menneske i verden.

Så fikk vi den triste nyheten om Ari Behn. Han må ha hatt det veldig vondt når han velger en slik utvei. Tre unge jenter som nok har hatt litt å stri med fra før får nok ingen god jul nå. Selvmord er på en måte vanskeligere å forholde seg til, men dessverre forekommer det alt for ofte. Stakkar unger hvor tungt det må være for dem i dag.

I går kom min sønn Pål, svigerdatter Brit og barnebarn Håkon på middag. Før de dro hjem ble det tid til kortspill også. Veldig koselig å ha tid sammen.

Vi skal dra til min søster på Amborneset i dag. Det er på den andre siden av fjorden og vi må ta ferje for å komme dit. I morgen er det familieselskap der ute. Koselig i jula å treffe storfamilien.

 

 

 

Hei og God Jul fra Romolslia!

Dagen er ikke så gammel enda, men vi er oppe og gubben har vært på dagens første luftetur med husets firbente Åsta. Den hunden er en handfull, ikke bare fordi hun må luftes for det er egentlig en god ting, men hun krever sin mann og en til. Hun trenger mye oppmerksomhet og vet og kommunisere det. Jeg har mange ganger lurt på om den hunden har ADHD, og inne i mellom er jeg ganske sikker på det. Men hun er også en kosehund og en kilde til glede og latter, så det går vel litt opp i opp. Livet uten en firbent kompis ville nok ikke vært helt det samme.

Vi hadde en fin kveld i går med masse god mat og en pakkehaug som ikke er helt til å forstå, men mesteparten var til ungene selvsagt. Jeg fikk også mye fint og jeg tror nok alle var rimelig fornøyd. Mannen overrasket stort uten at jeg har lyst til å utdype det her.

I dag kommer vår sønn Pål med sin familie. Familie er ikke det verste man har.

Her er vi kommet et stykke ned i pakkehaugen.

 

Så er det endelig julaften og alle forberedelsene skal komme oss til gode. Juletreet står, om ikke jevnt og vakkert, så duftende av gran og herlighet. Merkelig nok har det vist blitt en slags ting her i huset at vi har mindre vakre juletrær. Årets utgave er noe kortvokst med masse grener nederst og så litt mere sparsomt oppover. På den ene siden er grenene lange og på den andre korte. Men om man legger godviljen  til og ser på det fra en bestemt vinkel kan vi nok lære å like det litt. Merkelig nok så er planen hvert år å finne et jevnt og fint tre som vi kan være stolt av, men slik blir det aldri.

Vi har hatt en tid nå med perfekt vintervær med temperaturer mellom 2 og 5 minus. Ikke verre enn at man koser seg ute og ikke varmere enn at vi har fint vinterføre om man har vinterdekk og piggsko.

Nå om dagen har jeg hatt litt dilla på å hekle hjerter noe som har ført til at mange har fått ekstragaver i år. En liten stabel med ferdige hjerter som ble lagt bort til et bestemt formål er kommet bort. Nå har jeg nok lagt dem på en lur plass og så har plassen ikke vært så lur likevel og borte er de. Men så er jeg gjentagelsens mester og hekler litt flere. Mange gode rester i slikt arbeid.

 

I dag kommer min datter med famile på middag og i morgen kommer sønn med sin familie. Så 2. juledag drar vi på Amborneset til min søster Gerd og blir over til neste dag. 3. juledag er det familieselskap der så da får jeg hjelpe litt til med oppdekking og det som skal til.

Så til slutt ønsker jeg dere alle en god jul. Måtte den bli akkurat så fin som den kan bli og måtte dere nyte dagen og samvær med familie og venner.

 

 

Det er lillejulaften og jeg sitter på min vante morgenplass i spisesofaen med kaffekruset innen rekkevidde og hunden klint inntil meg. Det er rimelig tidlig enda. De tidlige morgentimene gir en egen god stemning. Kunne nok ha sovet litt mere, men det ble ikke slik.

I går dro vi til Støren for å stelle og legge kranser på min søster og mine besteforeldres graver der. Vi møtte hennes samboer Odd og hennes to sønner der og tok en god lunsj sammen med dem etter kirkegårdsbesøket.  Det var masse lys tent på kirkegården . Det med å tenne et lys for de som er borte og bare huske og savne er både vondt og godt på en gang.

Dagen før hadde vi besøkt to andre kirkegårder. Slik blir det mange gode tanker av. På kirkegården der hvor mine onkler og andre  besteforeldre ligger brukte vi å støte på en familie som var på en grav rett i nærheten. De var en stor gjeng. Sammen stod de rundt en grav og sang julesanger. Vi så dem der flere ganger lillejulaften. Nydelig og stemningsfylt og så fint å inkludere og være sammen på en slik måte.

Vel hjemme kom Ella og Tron med julegaver og da ble det kaffe med appelsin som hadde ligget i krydderlake servert med krem og havreflarn samt nystekt fyrstekake. Adventskos er blitt litt min ting.

I dag må vi vel hive oss litt rundt med vaskebøtte. Litt av husmor æra må reddes til jul. Men enn så lenge sitter jeg her med fin julemusikk på radioen og bare nyter dagen og stunden.

 

Hele mine nøye planlagte juleforberedelser ble ødelagt ved at operasjonen i handa ble utsatt. Jeg hadde regnet med å være ferdig med alt før den 20. men fikk så noen dager ekstra med julestri.

Tre av våre barnebarn bor og går på skole rett her i nærheten, da planene på sykehuset gikk ut kunne jeg bli med dem på lysfrokost og konsert på skolen. Skikkelig koselig med frokost sammen, masse levende lys, glade barn og nydelig sang av skolens to kor.

Da gikk det jo også an å går på Frelsesarmeens grytekonsert med Åge Stein Nilsen i går. Jeg tredde på meg en liten garderobe i tilfelle det skulle bli kaldt. Det ble det ikke, så Anne og jeg koste oss stort.

Det er så bra med alle aktivitetene på Trondheim Torg og nå om dagen kryr det av folk der. Bondens marked og julemarkedet har trukket masse nå i adventstiden og grytekonsertene også. Herlig….

Det ble en litt andeledes dag i går. Det startet med telefon fra sykehuset om at min operasjon var utsatt. Ble litt satt ut da for veldig mye var planlagt rundt dette. For å få parkert dette fylte jeg opp vaskebøtta og tok fatt på vinduene i soverommene. Så ringte de fra min gamle arbeidsplass og lurte på om jeg kunne komme en tur. Der ventet kaffe og to store poser med julestæsj. En stor nisse, vin, gløgg, to spanske påleggspølser, godteri an mas og en sammenplanting av juleplanter.  I tillegge et gavekort på 5000 kroner. Heldiggrisen meg var rimelig fornøyd på vei hjem. Kom akkurat inn døra så ringte det på. Der stod en gammel nabo jeg ikke har sett på mange år. Hun kom med julegave. Så ble det en koselig kaffe og oppdatering om hverandres liv. Så snart hun hadde gått kom vår sønn Pål til middag og så min venn Anne. Dagen ble ganske bra selv om den ikke startet så bra.

I dag kommer barnebarnet Silje for å hjelpe til å pynte juletreet. Så blir nok også dette en god dag.

Jeg har hørt eldre folk har vært oppgitt over endringene i samfunnet før. Men farten og iveren som ligger bak nå går vel tidligere tider en høy gang. Servicen som min generasjon er vant med er kommet bort. Man skal ikke helst ikke komme i banken, man skal helst scanne varene selv i butikken, man møter ikke mennesker i telefonen og så videre. Jernbanen er ikke NSB, veivesenet er ikke veivesnet og bussene administreres av ATB og har ingen billettører lengre.

At det da kan gå for fort for noen er ikke vanskelig å forstå. Jeg skulle i banken her en dag fordi kortet mitt ikke fungerte. 55 minutter og vente, en bak kassen i et rom hvor alle hørte den som ble betjent htrengte hjelp til. Ingen kølapper så det var vanskelig å finne ut av køen og noen vil jo alltid prøve å snike seg frem. Personnummer ble oppgitt for alle å høre selv om banken selv advarer mot å oppgi personnummeret for andre å høre. Smilet var ikke lett å finne da det endelig var min tur. Du får en nytt kort innen en uke meldte den stakkar bankdamen. Men en uke uten kort, ingen bank har kontanter, hva er vel det?

Da jeg var ung voksen hadde vi ikke telefon, slike ærend ble utført fra en telefonkiosk eller fra telegrafen i byen. Der meldte vi inn vårt ærend og ble oppropt ” Bones til boks tre”. Nå må man jo kalle mobilen et fremskritt, men er den ikke i ferd med å bli litt for viktig.

De kaller det brukerstøtte, men da jeg skulle ringe for å finne ut av et problem med TVén, møtte jeg faktisk en ikke menneskelig brukerstøtte. Det tok et minutt før jeg forstod det og da jeg etter en stund ble spurt om jeg ønsket å snakke med et menneske var jeg sikker.

For ikke å snakke om selvbetjente butikker, hvor folk blir tatt for å ha tastet inn feil sort epler og blir betegnet som kjeltringer. Skal man gjøre det slik må man i alle fall slippe å bli tatt for kjeltring.

Vi hadde ikke TV før jeg var 11-12 år. Da satte vi kontakten inn i veggen og vips der var bildet i all sin herlighet. Nå skal man sette den opp og man gruer seg nesten for den oppgaven. Jeg er bare som analfabet å regne når det gjelder slike ting.

Buss og trikk hadde en egen ansatt for å selge billetter. Han gikk rundt i byssen med billettvesken sin og sørget for at alle fikk betalt. Man stod fint i kø i bank og postkontor og alle viste hvordan ting fungerte.

For en tid siden mistet vi post og bank i mitt området. Men nå kan man jo frankere på nettet og bare legge pakken i postkassen. Fine ting det egentlig som så mange av de endringene som er kommet.

Nå er dette skrevet av den damen som aldri skulle bli en sur gammel kjærring. Nå fikk jeg akkurat telefon fra sykehuset med beskjed om at operasjonen av handa er utsatt.  Ikke helt fornøyd med det….jeg skulle gjerne ha hatt det gjort og bli ferdig.