Jeg har hørt eldre folk har vært oppgitt over endringene i samfunnet før. Men farten og iveren som ligger bak nå går vel tidligere tider en høy gang. Servicen som min generasjon er vant med er kommet bort. Man skal ikke helst ikke komme i banken, man skal helst scanne varene selv i butikken, man møter ikke mennesker i telefonen og så videre. Jernbanen er ikke NSB, veivesenet er ikke veivesnet og bussene administreres av ATB og har ingen billettører lengre.
At det da kan gå for fort for noen er ikke vanskelig å forstå. Jeg skulle i banken her en dag fordi kortet mitt ikke fungerte. 55 minutter og vente, en bak kassen i et rom hvor alle hørte den som ble betjent htrengte hjelp til. Ingen kølapper så det var vanskelig å finne ut av køen og noen vil jo alltid prøve å snike seg frem. Personnummer ble oppgitt for alle å høre selv om banken selv advarer mot å oppgi personnummeret for andre å høre. Smilet var ikke lett å finne da det endelig var min tur. Du får en nytt kort innen en uke meldte den stakkar bankdamen. Men en uke uten kort, ingen bank har kontanter, hva er vel det?
Da jeg var ung voksen hadde vi ikke telefon, slike ærend ble utført fra en telefonkiosk eller fra telegrafen i byen. Der meldte vi inn vårt ærend og ble oppropt ” Bones til boks tre”. Nå må man jo kalle mobilen et fremskritt, men er den ikke i ferd med å bli litt for viktig.
De kaller det brukerstøtte, men da jeg skulle ringe for å finne ut av et problem med TVén, møtte jeg faktisk en ikke menneskelig brukerstøtte. Det tok et minutt før jeg forstod det og da jeg etter en stund ble spurt om jeg ønsket å snakke med et menneske var jeg sikker.
For ikke å snakke om selvbetjente butikker, hvor folk blir tatt for å ha tastet inn feil sort epler og blir betegnet som kjeltringer. Skal man gjøre det slik må man i alle fall slippe å bli tatt for kjeltring.
Vi hadde ikke TV før jeg var 11-12 år. Da satte vi kontakten inn i veggen og vips der var bildet i all sin herlighet. Nå skal man sette den opp og man gruer seg nesten for den oppgaven. Jeg er bare som analfabet å regne når det gjelder slike ting.
Buss og trikk hadde en egen ansatt for å selge billetter. Han gikk rundt i byssen med billettvesken sin og sørget for at alle fikk betalt. Man stod fint i kø i bank og postkontor og alle viste hvordan ting fungerte.
For en tid siden mistet vi post og bank i mitt området. Men nå kan man jo frankere på nettet og bare legge pakken i postkassen. Fine ting det egentlig som så mange av de endringene som er kommet.
Nå er dette skrevet av den damen som aldri skulle bli en sur gammel kjærring. Nå fikk jeg akkurat telefon fra sykehuset med beskjed om at operasjonen av handa er utsatt. Ikke helt fornøyd med det….jeg skulle gjerne ha hatt det gjort og bli ferdig.