Madeleins….

For noen dager siden så jeg et. bilde av et brett med småkakene Madeleins. De så skikkelig fine ut, men man måtte ha en spesiell form for å steke dem i. Jeg gikk rundt et par dager og tenkte på disse kakene som så så gode ut. Så i går da jeg var i byen for et tannlegebesøk gikk jeg å kjøpte formene. Vel hjemme ble det bakt Madeleins. Dessverre glemte jeg å ta bilde, men tro meg de var både fine og gode. Blir vel flere til jul tenker jeg.

Nå nærmer det seg årets dametur til Stjørdalstur. Gleder meg nok like mye jeg som de som drar til New York og Wien. Så på lørdag skjer det igjen. Mer er det mulig at et helt år har gått?

 

Litt sosing kan være bra….

Vi hadde en skikkelig sosedag i går. Fikk sydd ferdig et bærenett og ryddet litt på arbeidsrommet. Det med å rydde der er et slags evighetsprosjekt. Jeg rydder, jeg roter, jeg rydder, jeg roter….Men slik er det vel med mange ting. Litt slik ut på ettermiddagen hadde jeg fått nok av sosingen og ble med Linda på tur. Noen ganger når man er ute og går slik kjenner man på hvor godt det er. I dette tilfelle et nydelig høstvær, kjenne den klare gode luften, kjempegod å puste i, akkurat passe kaldt, godt selskap og en kropp som fungerer.

 

I kveld er det strikkekafe og jeg må få bakt noe til kaffen.

 

 

 

I dag.

Høsten er i ferd med å takke for seg så det er ikke lenge før vinteren. Jeg tenker at tre årstider hadde vært nok selv om vinteren har sine sider den også. På dagens første luftetur med Åsta var det i alle fall enda fin klar, rimelig mild høstluft. Må nok kjenne litt mere på den i løpet av dagen.

Når denne årstiden kommer er aldri håndarbeidet langt unna. Nå har det vært morsomt å strikke myke gode luer til vinteren. Så syr jeg på en veske/bærenett. Jeg har en hel bunke med mønster jeg vil sy, men nå om dagen er det eget design på både strikking og sying.

 

 

Så bra…….

Etter noen skikkelig fine høstdager har det regnet i natt. Men gårsdagen var helt perfekt både værmessig og på alle andre måter. Først en dametur med Ella på bruktbutikk og så på sommerfuglen for kaffe. Tur med Linda som vanlig på torsdager og så biblioteket på Lytt og strikk. Nå i dag skal gubben og jeg møte Anne-Lise og Kalle på kaffe og så skal vi på fødselsdagskaffe hos Anne.

Gubben og jeg koser oss stort om dagen. Lange rolige morgener med kaffe, levende lys og fin morgenstemning. Slik kan vi starte dagen, sitte å se mennesker haste til sine respektive arbeidsplasser, unger med ut i bilen, mer eller mindre våkne. Tenke tilbake på over 40 år med slike morgener hvor man alltid hadde det travelt for å komme seg av sted. Føler meg veldig heldig som kan ha et slikt liv sammen med verdens beste ektemann og gode venner som er med på å gjøre livet bedre. Bare det å ha tid, min egen opptjente tid, tid til å gjøre det jeg vil, når jeg vil. Ha den livserfaringen som gjør at jeg vet hvor godt jeg har det. Så er det ting som også butter litt i mot, men det vil det jo alltid være.

 

 

 

 

En kjeltring og en til eller?

Kjeltringer finnes det noen av dessverre. Heldigvis består menneskeheten av flere av den andre sorten,. Den som vil gjøre rett og skjel for seg selv og alle andre. Men når man i retten har hver sin historie er det ikke alltid så lett å vite hvem som er hva. Nå om dagen er hovedsaken de gjensidige beskyldningene mellom en stor og kjent finansmann og en som man kaller torpedo. Er det Røkke eller er det Iversen som forteller sannheten eller er det litt av begge deler hos begge. En betegner seg selv som en kjeltring og den andre er noe uskyldsren i forhold til det han sier selv. Man kan jo tro litt av begge deler, men sannheten…den vet vi vel ikke helt.

I dag skal jeg la kjeltringer, finansmenn og dommerne finne ut av det uten min hjelp og dra til nabolandet på Harryhandel sammen med Linda og Odd. Blir koselig det.

Kjølig morgen…..

Morgenturen med Åsta i dag ble en heller kjøling opplevelse. Det er kuldegrader og hvitt rim på bakken, men det er noe med den kjølige friske luften som appellerer til meg. Det er godt å puste, godt å kjenne den kjølige luften og godt å se hundens krumspring. Den hunden er for øvrig det staeste jeg har vært borti. Tenk deg en terrier ganger ti med ADHD så ligner det litt. Men når staheten blir lagt bort er hun verdens søteste og kosete hund og jeg kunne ikke tenke meg livet uten henne. I dag kommer Jon Snow for å være et par dager igjen så da har vi vel håndarbeid et par dager.

 

I dag skal vi på martna sammen med Ella, Tron og Anne. Så skal vi spise ute sammen etterpå. Blir koselig det.

Jeg skal på sykkeltur…..

Det er landesorg i Trøndelag. Stoltheten Rosenborg innfridde ikke i går. Husets supporter ga fort opp…0-2 deklamerte han med sorg i stemmen. Nå er ikke jeg av dem som med min beste evne greier å forstå at 22 menn og en ball kan skape slike følelser, men det trenger jeg vel heller ikke. Nå kan man jo ha andre ting å sørge over, men fotball er ikke en av dem.

En bekjent fra quiltelaget har flyttet inn i vår blokk. Da hun flyttet inn var det vannlekkasje og nå lever hun med alt som hører hjemme på kjøkkenet stablet utover stua. Ella og jeg var på besøk i går og fikk bivånet en 70 år evne til å gjøre det koselig rundt seg. Vi fikk se noen av hennes flotte arbeider også. Både Ella og Kari er mestere med symaskinen, jeg når nok ikke helt opp der dessverre. Det er vel noe med det å bo alene for første gang, det å være den som bestemmer hvor skapet skal stå……bokstavelig sagt. Men vannlekkasje, og ingen kjøkken i flere uker….stakkars.

I dag skal Anne og jeg sykle til byen. Jeg skal til tannlegen og hun blir med for selskaps skyld. Blir vel en av årets siste sykkelturer dessverre. Høsten er kommet langt og ikke langt der fremme ligger vinteren på lur.

 

 

 

Rydde mania……

Jeg har hatt en skikkelig ryddemania de siste dagene. Er man litt nede en dag ,så rydd og kaoset inne og ute forsvinner i oppgaven. Rydding er lett, men det å ta bort noe litt vanskeligere. Jeg prøver å vurdere om jeg virkelig har bruk for eller ønsker at den og den tingen skal oppta plass i vårt hjem og kommer alt for ofte til at slik er det. Men jeg har sluttet med “kan få bruk for” for sannsynligheten for at man har bruk for noe som ikke er brukt på et år er forsvinnende liten for min del. Om noen dager kan jeg åpne alle husets skap og skuffer og med en husmoraktig stolthet tenke at …ja slik skal det se ut…(så lenge det varer).

I dag tenkte jeg å la rydding være rydding, og dra til Heimdal for å ta en kopp kaffe med min venn Elisabeth. Jeg hørte på nærradioen at fire mødre hadde startet kafe hvor deres døtre som trengte en tilrettelagt arbeidsplass kunne få en plass og trives og virke. Jeg som applauderer slike tiltak må naturlig nok følge opp med en aktiv støtte i form av å gå dit og ta en kopp kaffe i hyggelige omgivelser hvor formålet med virksomheten er større enn det å tjene penger.

Og så litt ut på ettermiddagen er det beboermøte i vårt borettslag.