Kreativt rot.

Det ble et lykkelig og kreativt kaos her i går da fem damer og to studenter satt rundt spisestuebordet og laget esker. Skulle nok ha tatt bilde av alle de flotte eskene de laget, men det glemte jeg. Gubben tok et bilde da av Ella, studentene og meg. En skikkelig koselig dag med kaffepauser og masse kos rundt bordet.

48 år.

Den 30. oktober for 48 år stod to litt skremte tenåringer foran presten i Døvekirken her i Trondheim. Nå i dag tenker jeg tilbake på alle de årene og ser at det er både langt og kort på en gang. Veien opp til alteret var lang selv om den sånn i kirkesammenheng ikke er det. Den gangen var det ikke mange som spådde ekteskapet slik det ble. Men jeg er gift med verdens beste mann og takket være han og all den kjærlighet han har gitt meg i alle disse årene har vi klart oss gjennom utfordringer, dårlig økonomi, sorger og masse masse gode ord, varme klemmer og fine opplevelser.

Min mormor rådet meg den gangen for 48 år om at man ikke skulle la solen gå ned over vårt vrede, ikke alltid like lett, men vi har gjort så godt vi kan. Min farmor var opptatt av at ekteskapet skulle vare livet ut. Vi har hatt mange gode eksempel å leve etter og selv om vi nok har funnet vår egen vei har vi nok også sett opp til de som har fått det til.

Skulle jeg gi et råd til nygifte i dag ville det være og sette av tid til hverandre. Ikke nødvendigvis de store tingene, men  del en flaske vi, tenn lys og ta en god prat.  Se etter de gode tingene og ikke heng seg opp i det som ikke er så bra og sist, men ikke minst ta på rosa briller legg godviljen til.

I dag blir det ikke mye feiring, men vi har planer til helgen. Nå i formiddag kommer fem damer, en iraker og en amerikaner hit for å lage esker. Jeg har min vane tro når nye ting dukker opp og har fått eskedilla. Når man så kombinerer det med godt selskap av gode venner har man en fin dag i vente. Irakeren og amerikaneren er studenter som ser på borettslaget her. De prøver å komme litt inder huden på folket her og hvordan vårt boligområdet fungerer på godt og vondt. Så da kommer de to ungdommer for å bruke en dag sammen med oss damene. I går dukket de opp på strikkekafeen. Måte le litt Overen ung iraker med  et stort tykt garn og bittesmå pinner, men damene hadde råd og snart hadde de lært å strikke.

Søskenflokken.

Dette bildet av meg og mine søsken er tatt i 1965. Det er jeg som står med lillesøster Tone som enda ikke var fylt ett år. Så er det Gerd Åsta, Atle og Dag. Bildet er tatt i en tid hvor man enda ikke viste for mye om hva livet skulle bringe for noen av oss.

 

Første vinterdag og første snø.

Sommertiden tok slutt i natt og natten ble litt lengre. Som for å understreke at noe er slutt og noe annet begynner våknet vi til fin hvit nysnø i dag. Så er vi i gang med en ny vinter på godt og vondt. Enkelte ting er både trist og fint på en gang. Alt nytt er jo litt spennende, men alt som har vært kommer aldri tilbake.

Vi har hatt en fin helg med besøk av svoger og svigerinne Ole og Grete. Flotte folk som jeg er veldig glad i. Disse to er flink med alt. Baker, brygger, strikker, snekrer og alt blir like fint og godt. Litt ut på nyåret venter de sitt første barnebarn…spennende.

Så nå i dag tenkte jeg å få sydd et stykke på babyteppet til en annen svigerinnes barnebarn. Det gror i familien, nye små som som kommer til..alle like velkomne.

Vi trenger disse gode nyhetene i en verden som ikke alltid er like god. De nære tingene er det som gleder mest, men også har potensiale til å såre verst.

 

I dag…..

Tenk at det er fredag igjen. Tiden går så alt for fort for meg, man rekker nesten ikke å nyte det å bare være. I dag er jeg invitert med på lunsj. Det er min fødselsdagsgave fra en venninne. Jeg vet bare at jeg skal møte opp ved hennes bil og så er resten en overraskelse. Så kommer svoger og svigerinne Ole og Grete i kveld og skal være til lørdag. De skal på konsert i Olavshallen i kveld, men det blir vel tid til overs så vi får være litt sammen.

Her i Trondheim har vi hatt noen dager med det beste høstværet vi ville kunne ønske oss. Det er skikkelig godt å være ute og hundene får mere turer enn vanlig. Høstluften er klar og passe kjølig, løvet er i ferd med å falle, men har hatt de vakreste farger man kan tenke seg.

 

 

 

 

Vår lille firbente venn Jon Snow er kommet for å være noen dager. Dagen startet litt for tidlig der to masehunder måtte ut for å lette seg. Det er stappe pine mørkt, og både hundene og jeg mener vi ser og hører skumle ting i buskene. En katt, en annen hund, en mann på vei til bilen for å kjøre til jobb, i og for seg helt ufarlig, men det er som sagt mørkt.

Turen med Transporten i går ble både litt slitsom og likevel koselig. Vi spiste frokost på en gammel gård hvor den niende husfruen fortalte litt om gårdens historie, så bar det videre til Åre hvor polet barn en populær attraksjon før vi kjørte til en glasshytte i Duved. To flotte glassblåsere i fult arbeid og en butikk til å la seg friste av.  Middag på Meråker fjellstue før vi tok veien hjem igjen.

 

Et nytt lite liv.

I dag skal vi på busstur til nabolandet med “Transporten”. Det var litt penger til overs og foreningen spanderer en dagstur med frokost, middag og litt Harryhandel. Åsta er vel og vakkert fraktet ute til Fosen hos Mike som tar vare på henne til i morgen. Det er tomt her uten henne, men det er bare et par netter.

Min svigerinne og bror ble besteforeldre for et par dager siden. Den nydeligste lille jente som nok nå har masse kos og oppmerksomhet i vente. Det er noe med det å komme nære på et slikt lite liv. Man kan ikke la være å tenke på hvordan livet vil behandle dem. Nå har denne lille jenta alle forutsetninger til å få en fin oppvekst og til å bli alt det hun kan bli for seg selv og alle rundt seg. Men livet kan være tøft. Alt vi kan gjøre er å elske dem og håpe på at livet behandler dem bra. Jeg tenker mor Andrea og alle nære gjør alt det de kan for at det skal bli slik.

 

 

Tovet hatt til gubben.

Det ble en tidlig morgen i dag. Halv fem var jeg våken, prøvde å sove litt mer, men nei ikke denne gangen. Så nå sitter jeg her på frokostplassen med kaffekoppen og PC og prøver å tenke at det er en bra ting at dagen blir litt lengre.

Det er vel aldri så galt at det ikke er godt for noe.

I går døde min svigerinnes søster. Jeg som mistet en av mine for tre år siden vet hvordan det er og jeg føler voldsomt med henne. Det er skikkelig vondt å miste en kjær søster. Jeg kjenner på det hver dag og savnet er der fortsatt.

For noen uker siden flyttet en bekjent inn her i blokka vår. I går ble vi invitert på kaffe der sammen med Ella og Tron. Det ble en hyggelig ettermiddag i hennes nye flotte hjem. Vi har en felles interesse i håndverk og kjenner hverandre gjennom Quiltelaget.

Gubben har ønsket seg en fiskehatt og nå har jeg fått strikket og tovet en til han. Litt stor før toving, men den tovet bra og ble akkurat passe etterpå. Var litt spent for jeg hadde egentlig ikke helt kontroll på hvor stort jeg måtte strikke. Nå blir det tovet hatt på neste fisketur.

 

 

 

 

Et av årets beste…

En av årets faste fine happening er dameturen til Stjørdal hver høst. I år var vi 7 damer som tok toget for å gjøre butikkene og restaurantene utrygge i nabobyen. Vi hadde som vanlig en fin dag som endte opp med mat og vin på en italiensk restaurant før vi tok toget hjem. Som vanlig fikk vi en av kelnerne til å ta et gruppebilde. Begynner å bli mange av de nå. En av årets beste.