Har ikke heist flagget, mn

Så er vi kommet til hytta igjen etter et par travle dager hjemme. Jeg nyter roen her ute, ingen biler, en og annet båt som surrer forbi, masse småfugler som kvitrer på fuglebrettet, bølgene som slår mot land, måker som hører hjemme her og det å bare være, ikke måtte gjøre. På radioen hører jeg Kim Larsen den av mine favoritter som synger om papirbretting. Det suser litt i vannkokeren, men det får jeg leve med. Vi var på sjøen en tur i går. Ble ikke noen fisk på meg, men gubben fikk en stor lyr, så i dag blir det vel laget fiskekaker.

Heldigvis er valget nå overstått. Jubelen står nok ikke i taket for en gammel Arbeiderpartimedlem, men jeg ser på det som et kraftig signal om å korrigere kursen, folk vil ikke ha den politikken de stått for i dag. Vi må rydde opp og få frem folk som kan snakke med folk. Stikke fingeren i jorden og lukte hvor vi er. Vi vil ha bosetting over hele landet, vi vil dyrke mat i Norge….. så mye vi kan, vi vil ha fødeavdelinger, skoler, butikker og aktivitet i nærheten av folk. Kommer alt bort mister vi det som gjør landet vårt unikt og funksjonelt. Jubelen står ikke i taket, men trøsten er at folk har reist seg og gjennom stemmeseddelen sagt hvordan de vil ha det.

En viktig dag…….

I dag er en spesiell dag. Jeg får nesten litt følelse av høytid. Tenk hvor heldige man er som bor i et demokrati, kan mene det man  mener og si det man vil til en viss grad. Det kjennes godt å gå opp til valglokale, hente sin stemmeseddel og så skal min lille stemme telle med i den store sammenhengen sammen med tusenvis av andre stemmer. Man kan kjenne seg både liten og stor på en gang. Det blir et spennende valg hvor mange velgere ser ut til å velge grønt. Men lykke til alle sammen med valget. Vi har hver vår innfallsvinkel, velger forskjellige veier, men veier som går mot det vi ønsker for lokalsamfunnet.

Men før det store skjer skal jeg på et møte på min gamle arbeidsplass hvor det nå nesten er litt vanskelig å kjenne seg igjen. Kontoret er flyttet, det er en ny leder og livet har gått videre uten meg. Så kommer Ella og Tron på middag. De blir servert husmannskost, men vi er godt kjent og fiskegratengen blir nok bra nok.

Gubben sprang av gårde tidlig. Bilen skal rustbehandles og han måtte levere den veldig tidlig. Så skal jeg straks ta sykkelen fatt oppover bakkene mot min oppgave på den arbeidsplassen jeg v ar over 20 år.

Hei!

Vi hadde en skikkelig fin ettermiddag sammen med tre av Jarles søsken og to svigerinner. Nydelig klippfisk til middag gjorde ikke saken verre. Grete og Ole har laget en kjempefin paviljong stor nok til å servere middag til en hel gjeng. Skikkelig trivelig.

I dag har Åsta lokket meg opp tidlig, det regner, men ser litt mere lovende ut enn det har vært her siden vi kom utover på hytta. Håper det kan bli en tur på sjøen etterhvert.

I morgen skal vi kjøre hjem en tur. Jeg skal i et møte på min tidligere arbeidsplass og så er det jo valg og da må jeg avgi min stemme slik jeg har gjort i alle valg siden jeg var gammel nok. Jeg har nok vært en trofast velger, men i år er jeg enig både med Senterpartiet og De grønne i mange saker. Nå lander nok min stemmeseddel i urnen med stemmeseddelen til det partiet jeg har vært en del av i mange år.

Det kalles demokrati, men er det det? Hvordan kan det være demokrati at de små partiene så vidt over sperregrensen kan ha så stor innflytelse på politikken?

 

 

Det regnet.

Etter at vi kom på hytta onsdag har det regnet. I går øste det ned hele dagen. Det bare stoppet ikke. Det sies at ingenting er så galt at det ikke er godt for noe og det utsagnet har nok noe for seg. Vi slappet av og slappet av og slappet av, helt til vi ikke orket mere avslapping.

I dag er det heldigvis opphold og vi skal ut å vake. Vi  er invitert på middag hos Ole og Grete og gleder oss til det. Der treffer vi også to av mine svigerinner og en svoger. Må nok en handletur også før det. Det er høst, men det kan bli mange fine dager enda.

 

I går fikk jeg sendt noen bilder fra min onkel Eivind. Bildet under er meg, min søster Gerd og søskenbarn Gunn. Jeg er den som står imellom mine besteforeldre.

 

Dette er min far som liten gutt sammen med sin bestemor. Kummeklipot og herlig.

Min yngste søster Tone.

Min far med min sønn Pål på skuldrene.

Tenk 45 år siden.

Min datter fyller 45 år i dag. Når man kommer til slike merkedager blir det til at man tenker tilbake. Man ser for seg den nyfødte herlige mørkhårede lille babyen, den lille jenta som sprang omkring sammen med sin to år eldre bror, fødselsdager, hverdager, alle opplevelser og minner. Vi har hatt mye fint sammen og vi vil ha mye fint sammen i fremtiden. Det er koselig å sitte slik og tenke tilbake på de to jeg har vært heldig og fått være mor til. Skikkelig stolt av dem begge.

I dag skal det også mimres. Jeg er bedt til kaffe hos en dame jeg gikk på barneskolen sammen med. Noen år siden sist så det blir morsomt.

Er det stygt å skryte.

Mitt barnebarn på 9 år hadde tegnet en fin tegning her en dag. Mormor ga selvsagt slik mormødre gjør tegningen den oppmerksomhet den fortjente, hvorpå den håpefulle kunstneren påpekte at det er ikke fint å skryte. Jeg ble litt betenkt. Hvordan forklare at det er lov å være stolt av det man presterer uten å gi utrykk for det på en måte som andre reagerer negativt på?

Lille vennen, stolt som en hane, men har lært at man ikke skal skryte av seg selv. Egentlig litt trist. Jeg er stolt av mye av det jeg gjør og ikke særlig redd for å vise det. Slik vi gjør på. bloggene våre. En fin hage, et glass med nydelig rognebærgele, en ny kjole, en fin frisyre, en nystrikket genser eller noe selvsydd som jeg er litt fornøyd med. Det handler jo litt om gleden ved å prestere og hvordan kan det være feil å vise det og få litt bekreftelse fra andre.

 

Dette teppet fikk Gerd og Mike i bryllupsgave. Det er over to meter langt så det var litt av en jobb, bildene er brodert for hånd. Teppet heter Me without you. Ganske fornøyd med det egentlig.