Familiehelg…..

Vi har hatt en perfekt helg. Min bror Dag og svigerinne Wenche kom på fredag og, min søster Gerd og hennes Mike kom på lørdag. Så skulle vi i 90- årsdag til min svigerinne Heidi og hennes sønn Eirik. Heidi 60 og Eirik 30. Det morsomme var at vi for 30 år siden feiret Heidis 30 årsdag og hennes fars 60 årsdag. Det er ikke så ofte vi søsken er sammen alle sammen, men 3 av fire hele helgen og så en fin fest sammen med fjerdemann er ikke så verst.

Festen var rimelig rørende, min bror Atle sang for åpen. mikrofon, jubilanten og 80 gjester og flere holdt fine og gripende taler. Atles svigersønn Are Hembre er operasanger og underholdt gjestene med fin sang.

I går skulle min søster Tone ha blitt 55 år. Jeg tenkte på det hele dagen. Alt hun går glipp av, hun skulle ha vært der i helgen, hun som var så familiekjær. Jarle og jeg var sliten og skulle i barnebursdag hos min nieses sønn, men kjørte likevel de 5 milene opp til Støren for å legge blomster på hennes grav. En gave hun ikke nyter av, men godt for oss.

Nå er alle dratt hjem og vi savner dem alle. Det er viktig å sette av tid til å være sammen., Det gjør oss alle godt. Jeg er heldig som har fått den helgen sammen med min familie.

Farmora og mormora.

Noen dager er bedre enn andre og nå har vel ikke de siste dagene vært noe å dvele ved. Men bak skyen lurer solen og i går tittet den frem i form av min sønn Pål og barnebarn Håkon. Den ungen vokser som ugress for tiden og jeg kan faktisk se forskjell hver gang han er her. Håkon liker å få folk til å le og morsom er han og en helt fantastisk søt og snill gutt.

I dag skal han fremføre Andre Bjerkans dikt om farao i Miramarmora på skolen. Så for meg mormora i furua..den furia. Kan nok gå litt surr i farao, mormora og farmora. Men et koselig gjenhør med det diktet som jeg ofte leste for mine unger da de var små.

Farao på ferie (Andre Bjerke)

I landet Miramarmora
var Farao på ferie
hos farmora og mormora.
En morgen klatret mormora
til Farao i furua
og så begynte moroa.
– Hva ler’ua’? Sa farmora.
– Av mormora, den furia!
– Hvor ser’u a’? sa farmora
– I furua! sa Farao
– Kom ned igjen! sa farmora
til mormora i furua.
– Imorra, ja! sa mormora
til farmora til Farao.
Du ser av vår historie
at det å dra på ferie
i landet Miramarmora
til farmora og mormora,
den furia i furua,
har Farao hatt moro av!

I dag skal Anne og jeg på sykkeltur, tror hun hadde noen ærend og jeg blir med for selskaps skyld. Senere i dag kommer gubben hjem etter noen dager på hytta.Han og hans brr har satt line i håp om å få kveite, men endte opp med en liten torsk. Så har de tatt opp båten og skal ta opp flytebrygga i dag.

Så i kveld kommer min bror og svigerinne for å være i helgen og i morgen kommer også min søster og svoger for å natte over. Vi skal alle i 90-års selskap i morgen kveld. Min andre svigerinne fyller seksti og hennes sønn 30.

Jeg har fått sydd litt om dagen, og i min vante tro syr jeg flere av alt. Noe blir jeg fornøyd med og noe ikke. Denne ble ikke så verst.

Tre fine år.

Husets firbente yndling heter Åsta. Hun kom hit 8 uker gammel og var vel av den sorten hvor man sier man på sett og vis har fått sitt håndarbeid. Hun har. vært over middels aktiv og nesten en litt for stor utfordring til tider. Vi har hatt hunder hele livet så vi kan uttale oss om det.

I går fylte hun 3 år, har blitt hakket roligere, men krever fortsatt sin mann for å si det slik. Hun er også kosete, vennlig, glad i mennesker, morsom, smart og verdens beste kompis.

Kosepia vårres.

 

3 millioner folk…..

I går var jeg på loppemarked på Bispehaugen skole som er en av mine gamle barneskoler. 300 millioner mennesker prøvde etter beste evne og komme frem til bodene med alle loppene. Man ble skjøvet rundt og frem og jeg fikk et skikkelig anfall av klaustrofobi. Nå fikk jeg med meg et par tre ting og var rimelig fornøyd med å komme ut av det med en nesten like velfødd lommebok og livet i behold. Spennende da og seg kunne nok ha gått der et par timer om bare det ikke var så mye folk.

Åsta, Jon og jeg er tidlig oppe i dag. Vi har vært på dagens første luftetur og slapper av nå med litt PC tid og et stort krus med nytraktet kaffe. Jeg vet ikke helt hva dagen bringer, men i ettermiddag kommer min datter Hege og hennes gjeng på fårikål. Det regner igjen, men jeg må bare ut å få litt frisk luft likevel.

I går gjorde jeg ferdig stjerneløpere og fikk sydd lukkekanten på Me without you teppet. Det betyr at jeg kan starte på noe helt nytt. Ingen ufoer (uferdige objekter) som ligger der og fremmer dårlig samvittighet. Det er en treat i seg selv.

 

Fikk det til til slutt…..

Her har husholdet blitt økt med en firbenting, lille Jon Snow er kommet for å være noen dager. Husets firbente Åsta er både fornøyd og litt sjalu. Hun er vant til å være bortskjemt enehund og Jon kan godt være her, men ikke kreve alt for mye oppmerksomhet.

Det regner i bøtter og spann og man må finne på noe inne. Jeg får god anledning til å bruke symaskinen og har begynt på en ny løper. Jeg har ikke sydd stjerner på den måten før og har tatt opp så mange ganger at stoffet ikke tålte mere. Men så plutselig begynte jeg å forstå og fikk det til. Nå må jeg sy den ferdig og kanskje en eller to til i andre farger. I dag tenkte jeg og begynne med monteringen av Me whitout you teppe nr. 2. Det er nok det som frister minst, men det må jo gjøres. Og så mangler det litt på stjerneløpere også.

 

I dag blir det lefser håper jeg.

Jeg har alltid likt tradisjoner, det være seg merkedager og kanskje spesielt mat. Jeg er den heldige eier av tre kokebøker som handler om tradisjonsmat. I dag skal vi prøve en av oppskriftene i den siste ankomne tradisjonskokeboka og bake Nordlandslefser. Deigen står klar i kjøleskapet og når vi vel og vakkert er ferdig med morgenkosen tar vi den frem og ser hva det blir til.

Jeg sitter ofte med en av disse kokebøkene for det er også historier som er verdt og få med seg. Så tenker jeg at det må jeg prøve, og mange ganger blir det med det, men av og til glimrer jeg til.

Til fødselsdagen fikk jeg også en bok om spiselige vekster (nr. to) Min kjære venninne Linda vet som regel akkurat hva jeg blir glad for. Så vil jeg vel også se litt på det etterhvert. En asiatisk dame jeg snakker mye med har alltid en pose med seg når hun lufter hunden og plukker av det spiselige naturen byr på. Kanskje ¨kan jeg lære litt av henne også.

Nå gjør jeg som jeg vil.

I løpet av dagen fyller jeg 66 år og skal etter sigende kunne gjøre som jeg vil. Nå er det nok slik at om jeg kunne gjøre som jeg ville så ville jeg snudd tellingen av år, og gått den andre veien. I såfall ville jeg ha fylt 64 år i dag og 63 neste år. For øvrig så virker ikke det veldig lenge siden den merkedagen heller. Men dagen skal feires som seg hør og bør med familie og gode venner. Jeg liker litt oppmerksomhet og det å komme samme. En fødselsdag er jo en fin unnskyldning.

Ellers så regner det, dag inn og dag ut slik det ofte gjør på denne tiden. av året. Jeg sitter å syr når jeg har sjansen og kan bli helt oppslukt. Et nytt Me whitout you teppe er på gang. Nå har jeg igjen og Quiltegården det sammen med vatten og bakstykket og så så en lukkekant rundt. Typisk meg å lage flere. En genser er ferdig strikket. Den var tenkt til meg selv, men er blitt litt kort så jeg vet ikke helt.

 

 

 

 

I går rømte vi hjem etter to dager i plakregnet på hytta. Værfolkene kunne ikke love noen bedring med det første og da er det greit å dra hjem. Nå fikk vi da utrettet litt. Her har vi begynt med å fikse til inngangen til hytta. Vi må fylle på mere jord og plante frø til plen.

 

Her i trønderhovedstaden venter man regn og har innrettet gågaten i forhold til det.