En reddende engel.

I går fikk vi hjelp av en engel på Prøven bil slik at vi kom oss avgårde til Orsa. Bare så det er kjent har vi en to år gammel Kia. Ingen hjelp å få der, men på Prøven bil bruktavdeling sitter en som vet hva service er. « Dere skal på ferie, om så dere skal bruke min bil» sa han. Vi fikk låne en av demobilene og sånn ut på ettermiddagen i går kom vi frem til Orsa camping. Det vanker nok noe mere enn en verbal takk når vi kommer hjem.

Så langt kom vi.

Vi hadde ikke kjørt mere enn en times tid da dette var utsikten vi hadde fra bilen på vei hjem igjen. Vi fikk skyss til døren med pikk pakket vårt og bilen ble med videre til verkstedet hvor den nå befinner seg. Vi vet enda ikke om vi kommer oss videre i dag, men vi lever i håpet.

 

 

Reisefeber.

Nå om dagen reiser jeg ikke mye. Derfor blir alle turer som en amerika reise. Men det utsagnet blir vel litt feil nå når folk faktisk tar en weekendtur dit. Dog reisefeber, spenningen, kriblingen ved det å dra ut å oppleve noe annet, den kommer for meg uansett om turen kun går til nabolandet og en campingplass i Orsa.

Vi skal reise sammen med min datter, svigersønn og tre barnebarn, og til den  samme plassen som vi var i fjord.

En uke slaraffenliv venter og jeg gleder meg. Min gudsønn Hans-Jørgen kommer og skal passe Åsta så da tenker vi ikke mye på henne. De to har det bra sammen. Nå skal også min søsters hund være her så da blir det fint for alle. Kunne ikke reist fra henne uten å vite at hun har det bra.

 

 

 

Litt på gang.

Jeg er endelig i stand til å bruke høyrehånd til en viss grad. Jeg har savnet håndarbeidet mens hånda har leget og er skikkelig fornøyd med at den nå kan brukes.

Jeg har strikket mange par sokker av restegarn. Først en farge, så to, så nå er det tre. Ikke alle rester er like store og det er ikke lett å beregne slik at man får to like sokker. Det siste paret ble slik. Blir nok mine det.

 

 

Så er det lappesømmen da. Endelig ferdig med 11 broderte bilder og er i ferd med å sy dem sammen.

 

 

 

 

Ildsjeler til glede…..

I alle miljø finnes det ildsjeler. Mennesker som vil og kan. Som vil at idrettslaget skal fungere, som vil at korpset skal ha instrumenter, som arrangerer dugnader og flaskeinnsamlinger. Disse er ledere i pensjonistforeninger, arrangerer byvandringer, og mange andre fine ting.  De gir av seg selv og sin tid uten å vente seg noe tilbake. Vi er heldige som har slike blant oss og som kan glede oss over alt det de får til. Kanskje er vi ikke flinke nok til å gi dem positive tilbakemeldinger. Det fortjener de absolutt.

Her i borettslaget hvor jeg bor er det en mann som nå lager blomsterkasser. Ikke til seg selv, men ute til glede for alle som bor her. Han har samlet overskuddsmamteriell etter rehabiliteringen og får til de fineste blomsterkasser. Fyller dem opp med jord og blomster, bruker av sin fritid bare for å kunne gjøre det koselig rundt oss. Jeg sitter å ser på han nå. Alene der ute. Skulle nok ha gått ut for å hjelpe han, men jeg er ikke brukende til slik akkurat i dag.

Godt å være hjemme.

Ja så er Åsta og jeg alene hjemme noen dager. Gubben legger tak på hytta, noe som viste seg være en større jobb enn han trodde. Jeg skal til fysioterapi med handa mi så jeg måtte hjem. Når jeg først er hjemme og på bytur skal jeg møte Anne for en kopp kaffe. Må jo kose seg litt også.

Vi hadde et par glimt av sol ut på dagen i går, men nå er alt grått igjen. Det er heldigvis oppholdsvær så da blir det bra likevel. Var tidlig ute med yndlingen i dag og merket meg at det nok ikke er sommertemperaturer dessverre.

 

 

Bra med vakthunder.

 

Hjem igjen….

Så er denne perioden på hytta over og noen av oss tar turen hjem igjen. Fysioterapi i morgen og en ukes ferie i Orsa på søndag står for tur. Så kommer matmor og henter Jon Snow som har vært her sammen med oss, mens hun har vært i USA.

Gubben blir igjen her i håp om været blir såpas at han får gjort ferie taket. Nå meldes det fint vær i dag, men enn så lenge ser det ikke slik ut. Hege og ungene har vært særs uheldig denne turen, det har stort sett høljet ned hele uken. Men det ble da en dags opphold slik at vi fikk tatt en tur til Magerøya og en dag i Kristiansund hører med.

Ellers har vi fått prøvd oss på støping og nå står tre nye blomsterpotter til tørk og jeg har fått sydd to gardinkappe til kjøkkenet.

Mormor og morfar har i alle fall kost seg med datter og barnebarn. I dag tenker jeg nok litt ekstra på eldstemann som ringte i går og fortalte at han hadde brekt to tær. Selv tok han det helt med ro, det verst for han var at han gikk glipp av mange aktiviteter i Småtroll uka. Forhåpentligvis går det bra og han er oppe for full musikk om et par tre uker.