I regnet…

Det har regnet i bøtter og spann det siste døgnet, men vi gjør så godt vi kan for å snu tankene slik at det blir en bra ting. så er det jo alltids noe man kan sysselsette seg med innomhus også. I dag skal hvitevarene få en noe sårt tiltrengt oppmerksomhet. Det er jo en bra tin g for dem og for husmoræra.

Min gudsønn Hans-Jørgen krasjer her noen dager ettersom han er i ferd med å flytte inn i ny leilighet. Veldig koselig da, vi spiller Rummy og koser oss sammen. Han er min søsters sønn og jeg føler meg alltid nær henne når jeg er sammen med han. Han er blitt en flott mann som jeg er veldig stolt av.

 

Vel hjemme.

Så er jeg hjemme igjen etter et par trivelige dager sammen med Ella og gjestfrie Kari på hennes koselige hytte på Krokstadøra. Dessverre regnet det hele t iden så det ble ikke mulig å støpe blomsterkrukker slik vi hadde planlagt, men det byr seg vel en annen anledning.

Jeg fikk endelig tak i rabarbra og prøver nå å få  rensket det men handa vil ike samarbeide. Tommelen kan ikke holde tak og det blir fort kramper i to andre fingre. Men jeg tar litt av gangen og har fått kokt opp en ladning nå.

Best av alt er at gubben og hunden kommer hjem i dag. Tomt her uten dem.

 

Martna i byen…

Det er martna i byen og da må man jo dit en tur . Jeg dro sammen med datter og barnebarn. Masse folk og lite ellers, men er det martna så hører det med. Det ble i alle fall noen koselige timer sammen og det er jo det viktigste.

Jeg husker godt hvor spennende det var da jeg var barn. Luktene, juggelet og alt folket…var nok mye mere fristende den gangen. Matter,store kjærlighet på pinner,  honningkaker og spennende bord med ting vi ikke så ellers.

Nå i dag er det hyttetur med Ella og Kari. Kommer hjem igjen i morgen så det blir vel hytta igjen i løpet av helgen. Jeg prøver litt forsiktig nå med strikketøy og brodering. Tar noen få runder..pauser…noen runder til og så er det nok. Likevel ting går rette veien og jeg tror jeg kan få til det meste etter hvert.

I kirka.

I går ettermiddag var vi på en midtsommer happening i Hemne kirke. Det er en egen stemning når man får høre musikk i kirkerommet. Nydelig sang av Terese Gjengstø og trekkspillmusikk av Hemne trekkspillklubb. Så var det masse allsang og jeg som elsker allsang, men mangler sangstemme synger med likevel. Fine gamle sanger i harmoni med kirken og publikum. Så grillmat til slutt. Herlig..en opplevelse som løfter en opp til et bedre sted.

Nå er jeg fortsatt litt der oppe i det lyse fine og har en dag foran meg her på hytte ute ved trøndelagskysten. I ettermiddag skal jeg ta hurtigbåten hjem, mens gubben blir her noen dager. Jeg skal på hyttetur sammen med Ella og Kari fra onsdag til torsdag. Litt å glede seg til der også.

 

Litt vått her da….

Skal man være her på hytta nå om dagen bør man være vanntett. De dundrer ned, men heldigvis inne er det tørt og fint …..så der er det godt å være. Vi har egentlig suoset bra hele dagen i går, men hadde hyggelig besøk av Anne-Lise og Kalle så timene rant fort bort. Handa mi er fortsatt hoven og vond, men jeg fikk da vasket det verste i hytta likevel. Nå er både broderi og strikketøy funnet frem, men det blir ikke mye av gangen. Fysioterapauten mente heldigvis at strikking er bra opptrening. Små bevegelser det er bra sa han.

Jeg nyter å stå i vinduet å se bort på fuglebrettene. To flaggspetter og mange andre arter. Herlig.

 

Et skikkelig sjokk….

I går fikk vi årets sjokk. Tidlig på morgenen fikk jeg melding fra min datter om at hun var i en ambulanse på vei til sykehuset. Ikke bli redd stod det…..særlig….mødre blir jo ikke redd når barnet er i en ambulanse på vei til sykehuset.

Etter hvert fikk jeg vite at hun hadde vært på vei til jobb på sykkel og blitt påkjørt av en bil i sykkelfeltet.  Med hjernerystelse og brisne ribbein, kinn som en hamster og en Donaldkul i panna kom hun hjem ut på dagen. Tankene om hvor ille dette kunne ha blitt kom med jevne mellomrom hele dagen, hvem som stod englevakt vet ikke jeg, men jeg er i alle fall evig takknemlig.

Nå er vi kommet på hytta igjen. Fraktet med oss materiell til taket som må restaureres. En gammel hytte er et evig behov for utbedringer. Men slik er det og da må man vel bare.

 

Det er mange slags smerte.

I dag pøser det ned igjen. Været kan liksom ikke bestemme seg helt. Fint vær…regnvær…fint vær….og så regner det. Heldigvis er ikke temperaturen så verst og det hjelper jo litt.

Jeg må til byen igjen, denne gangen for tannlege og fysioterapi. En plombe har falt ut og det må fikses. Før grudde man seg til tannlegen på grunn av lukten og borene som ikke akkurat var slik de er i dag. Nå om dagen kommer tannlegeskrekken i form av det den letter lommeboken med. Var vel egentlig bedre før for den skrekken gikk fort over.

Gubben har vært et par dager på hytta for å skifte vinduer i gangen. I dag kommer han heldigvis hjem. Er ikke helt vant til at han er borte og begynner å savne han nå. Blir så jeg blir med utover til helgen jeg også.

Å sånn går nå dagen….

Åsta og jeg. har gått morgenturen vår rundt i området hvor vi bor. Her er masse hunder. Må være noe bortimot rekord for hundehold i et avgrenset område. Koselig da og stoppe opp å slå av en prat slik på morgenkvisten i finværet. Vi kjenner hundenes navn, men ikke alltid eiernes. Så snakkes det om vert, om hundenes gjøren og laden.

Nå etterpå er det trening på programmet, litt avgrenset for tiden for handa tåler ikke så mye enda, den er hoven og litt vond. I morgen skal jeg i gang med fysioterapi så da begynner det å gå rett vei håper jeg.

Så skal jeg til byen for litt egenpleie. Forpleie og farging av bryn. Det unner jeg meg slik aven og tilen. Gubben er dratt på hytta med materiell til å skifte tak, blir vel arbeid på han en stund fremover. Men slik er det med en gammel slitt hytte, den trenger litt kjærlig omtanke i mellom.

 

Triste greier…..

Er det ikke vel brutalt og sende barn som er født og oppvokst i Norge ut av landet. Slik som den siste saken nå hvor den syke moren får komme tilbake, mens hennes 16 år gamle datter blir sendt til et land der hun aldri har vært. Jeg forstår at ikke alle kan bli og at alle ikke har det samme behovet for beskyttelse, men stakkar barn som blir utsatt for slikt. Vi må være bedre enn som så.

Er det ikke mulig å gjøre litt om på systemet. Opprett en hurtigarbeidende domstol egnet bare for asylsaker, skaffe de som styrer med det nødvendig kompetanse og få sakene avklart i løpet av noen måneder. Slik det er i dag fungerer det i alle fall ikke optimalt.

I dag skal vi i begravelse. Min fetters kone døde av hjernesvulst bare 61 år gammel.  Triste saker som tar meg tilbake noen få år da det var min søster som gikk gjennom dette.