På tur fremover.

Det er ikke enkelt å skulle greie hverdagen med et knust høyre håndledd og en vond venstrearm, men slik er det og jeg har bestemt meg for å greie så mye som mulig. Gubben som nå en ukes tid har vært både pleier og kokk blir nok ikke helt pensjonert enda, men litt slakke må han få.

Jeg har ikke tålt de sterke smertestillende midlene sammen med morfinen jeg har brukt til nå. Måtte kutte ut de smertestillende medisinene og bare tålt smertene. Kanskje et tema som jeg ikke skal dvele alt for lenge ved.

Nå sitter jeg nydusjet og klar for en ny dag. Det skal gå en dag av gangen.

Overstått.

Så er jeg hjemme igjen etter en lang dag i går. Det har vært mye vondt en lang natt og ikke bare gode nyheter. Ved oppmøte i går morges var der også to damer til som skulle operere armen. Vi tre satt på rekke og rad med våre gipsede armer. Så ble vi tatt inn en etter en til forberedelser og operasjon.

Legen viste meg røntgenbilder, det var et knust håndledd og en vanskelig ting å få reparert. Full førlighet blir det nok ikke, hvor hemmet var vanskelig å si og til overmål måtte jeg regne med å få mere reumatisme og smerter av det.

Før operasjon ble nervene i hele hånden bedøvet. Det var en merkelig følelse, men en liten pause fra smertene. Jeg kjente ikke armen fra skuldrene og ned til fingrene. Jeg ble redd den for den slo i alle retninger. I løpet av natten fikk jeg en over nesen og en i pannen. Nå i dag er følelsen kommet tilbake og med dem kom smertene.

Nå blir det først gips i to uker, så tilbake for å ta stingene. Så gips i fire uker og så ny røntgen. En metallplate og en drøss med skruer er blitt fast tilbehør og nå må alt bare heles fysisk og psykisk.

I morgen blir det….

I dag kom den etterlengtede telefonen fra sykehuset. I morgen er dagen for operasjonen i handa. Det reddet dagen, jeg har hatt mye vondt disse dagene så jo før jo bedre.

Jeg har alltid vært redd for å brekke noe. Ikke for smerten eller alt styret, men det å være så hjelpesløs. Den siste uken har hatt nok av begge, både det å måtte ha hjelp til alt og de smertene som følger med flere brudd i handleddet.

Jeg vet lite om hva som skjer etterpå. Vil jeg kunne bruke armen med en gang eller blir det mere gips. Men det går i alle fall fremover så da…..

 

enda her

For første gang på veldig lenge har ikke vi gått i1.mai tog. jeg sitter fortsatt og venter på operasjon.har hatt store smerter og sover ikke om nettene, håper det skjer noe snart.

Været i Trøndelag er dårlig og vi holder oss inne.

Gubben er nå i tillegg til kjæreste og ektemann blitt omsorgsperson og personlig assistent.kunne nok ha gjort karriere på området.