En ny dag

Etter noen dager i freden og roen har befolkningstallet her på hytta økt med fem. I skrivende stund er bare de to yngste og de to eldste oppe. Tre er  i gang med å lage vaffelrøre og jeg sitter å nyter en rolig stund foran PCen. Vi hadde en ny solskinnsdag i går og store deler av dagen ble tilbragt ute på plattingen.

Hjorten beiter rett her borte på jordet. Det er mye rådyr og hjort her og vi kan nok se noen hver gang vi går tur.

For noen dager siden kom jeg over følgende herlige ord:

 

Troen og Håpet.

Pessimister er dog de reiste tåper,

de tror på det motsatt av det de håper.

 

Nei, de optimister som livet beror på, 

er dem som tør håpe på noe, de tror på. 

 

Ikke helt borte i natten.

 

 

Første hvitveisen.

Vi  kunne  ikke hatt en bedre påskeuke enn den vi har nå, ikke om i skulle sitte i mørke iskalde  januar og tegne drømmepåsken. Hittil har den vært slik man bare kan drømme om. I går hadde vi hyggelig besøk av Ole, Grete og Sindre. Heldigvis hadde jeg bakt marsipankake så vi hadde noe å sette på kaffebordet. I dag kommer Hege, Børnar, Andreas, Silje og Kristian. Gleder meg.

Det er noe veldig spesielt med årets første…. av alle sorter blomster, men kanskje spesielt hvitveisen. Åsta og jeg lette lenge i går før v i fant disse. Men stor lykke med vitende om at alt starter på nytt og yndlingsårstiden er på gang.

Beitende hjort på jordet rett her borte.

Ble noen timer her i går. Kryssord, strikketøy, radio og mobilen.

Lover godt for dagen i dag også.

 

GOD PÅSKE ALLE SAMMEN.

Myk genser.

Denne myke genseren skal være bli fødselsdagsgave i løpet av neste måned. Veldig morsomt å strikke ettersom det er tredobbelt tynt garn og tykke pinner.

Vi nyter fortsatt det fine vårværet og er mye ute. I går stekte vi grillkjøtt på bålpannen og så drakk vi kaffe fra kjel. Noen år siden sist det nå, men koselig å sitte foran bålpannen med nykokt kaffe i kruset.

Før middagen var vi på besøk hos min svigerinne på Storoddan.Lenge siden vikar der nå så skikkelig koselig å være der sammen med henne. Hun har hus helt nede ved sjøen å kan sitte i sin egen stue å se utover fjorden. Ikke rart at hun trives der.

Nå på morgenen er det for kaldt å være ute. Men vi gleder oss til solen har vunnet å varme opp slik at vi kan sitte ute. I morgen kommer Hege, Bjørnar, Andreas, Silje og Kristian. Gleder meg.

Bare bra….

Jeg våknet til en ny nydelig dag her på hytta ved Trøndelagskysten. Det gjør godt nå på tampen av vinteren og endelig får noen slike dager. Det ble en skikkelig sosedag ute på plattingen i går. Vel utstyr med ukeblad, kaffe og håndarbeid  og med varme pledd under baken passerte noen timer rimelig fort. Den eneste fysiske utfoldelsen var en ettermiddagstur med Åsta.

I dag skal i besøke svigerinne Dorthea som bor noen mil herifra. Lenge siden sist vi var der nå så det blir koselig. Litt senere i vår skal vi i konfirmasjons selskap til hennes datterdatter på Vestnes. Noe å glede seg til.

Akkurat nå skinner solen, sjøen er rolig, fra radioen lyder fine toner, gubben ligger å venter på varmtvann og jeg sitter her og har det bare bra.

For mye og for lite….

Jeg så ta av vinduet tidlig i morges, solen skinner slik den bare kan gjøre en fin tidlig vårdag, da den er på det mest etterlengtede. Sjøen er blikkstille, fuglene kvitrer og kjerringa trives.

Vel oppe er tilværelsen litt mindre attraktiv, vannet har speiket og gjør morgenstellet vanskelig. Etter en bra stund får vi tynet ut nok dråper til tannpussen og etterhvert en kopp kaffe slik at dagen på sett og vis kan starte.

Vannmangelen i dag kunne vi heller hatt litt mere av i går. En vannlekkasje i vasken ga oss arbeid noen timer før alt var på stell igjen. Det hadde nok skjedd samme dagen, for jeg hørte suset av vannet som sprutet ut med en gang.  Så ut i fra den mengden som kunne ha kommet var vi nok heldige likevel. For mye og for lite, vann er et must.

Nå sparer jeg på kaffen, Nitimen er i gang, hunden har lagt seg til, gubben løser kryssord og jeg har det ganske bra.

 

Blir nok bra…..

Så er vi klar til ny hyttetur. Påsken står for turen, været skal etter sigende bli fint og vi forventer noen fine dager sammen med barn og barnebarn. Nå blir det et par tre dager for oss selv først, men det er jo alltid noe å ta seg til når man er de lykkelige eiere av en gammel sliten hytte.

Ellers skjer det ting utenfor den nærmeste krets. Det jukses med reiseregninger på Stortinget, den ene negativiteten etter den andre blant og av våre fremste personer. Det er de som skal sette eksempler for oss andre, men noen av dem skal vi kanskje ikke ta etter. Nå er det vel mange der vi heller kunne lære av, men de hører vi jo ikke så om i skandalepressen.

Nå skal jeg rette fokuset mot alt som er fint. Solen skinner, jeg er sånn nogen lunde i god form, gubben er god og snill, hunden litt umulig, vi er på vei mot noen fine dager, påskemoduset er skrudd på og Lerken er klar for avgang.

En dag i livet….

Det ble en travel, men koselig dag i går. Først en veldig nødvendig treningsøkt. Så bytur med vårt nesteldste barnebarn. Det er noe med alle aldre og denne 11 åringen er bare en sjarmis. Verdens søteste smilehull under en uregjerlig lugg. Jeg følte meg så privilegert som kan få være mormor til denne flotte gutten.

Vel hjemme var det tur med Linda, to ganger i uka i over femten år…blir noen mil det. Linda har fått seg treningstur og får noia om det mangler en grønn strek for markering av at dagens mål er nådd. Kjenner meg veldig igjen fra da min var ny, men litt morsomt å høre på henne nå.

Så var det “Lytt og strikk” på biblioteket…koselig. I går fikk vi høre fra flere forfattere jeg aldri har hørt om. Noen jeg kan tenke meg å lese og andre ikke.

Til slutt landet jeg i godstolen med strikketøyet og en episode av “long lost Family”..på You Tube. Tårene triller over både det triste og det fantastiske når de finner igjen familie. Jeg er lettrørt og her er det mye å bli rørt over.

Det blir nok en fin dag….

Turen over grensen til nabolandet i går gikk veldig greit. Linda stilte opp med kaffe og kjeks, men det var så kaldt at vi satt i bilen mens vi drakk kaffen. Det er rart slik med de mest kjente synene. Kommer vi på en ny plass ser vi alt med nye friske øyne og blir satt ut av alt den fine i naturen. Er synene litt vante ser vi dem ikke slik lengre. Men vi burde gjøre det…hver gang…bare se alt det fine rundt oss som om det var den siste gangen.

I dag skal i på bytur med barnebarnet Andreas. Litt alenetid med storgutten. Han har sine favorittsteder i byen. Han liker gågata og der er jo også kafeen Somma hvor vi nok havner til å havne i dag. Men før det er det trening som gjelder. En uke siden nå og det kjennes på skrotten. Det er torsdag og da er det også tur med Linda og i kveld er det strikk og lytt på biblioteket.

Det blir nok en fin dag.

På harrytur.

Da jeg så ut av soveromsvinduet i går morges var plattingen dekt av snø. Men vi skulle uansett hjem så det gikk bra. Nå er hytta klargjort for sesongen, vasket og pyntet til påske.

Vel hjemme i går trosset vi kulden og dro ut på sykkeltur. Hjemover var det bare nedoverbakker  Fingertuppene protesterte vilt på mishandlingen og jeg har lovet å bruke hansker neste gang.

Våren lar vente på seg, men i dag skinner i alle fall solen igjen. Vi er tidlig oppe for å dra på Harrytur med Odd og Linda. Regner med at det blir en fin trur over fjellet.