Kunne vært verre

Jeg sitter fortsatt å venter på operasjon. Jeg er hjelpeløs og avhengig av gubben ,som også er min sekretær. Jeg har en stygg mistanke om at det er et lite brudd i andre armen også.Tør ikke sjekke, I frykt for at den skal bli gipset.

kaffen smaker fortsatt godt,Åsta maser fortsatt, og verden går videre.

Jeg havnet på sykehus…..

Jeg var lykkelig i går da gubben og jeg la ut på sykkeltur. Men Adam var ikke alt for lenge i paradiset.

Jeg sendte gubben til legen på fredag. Han var bitt av flått og hadde et stort rødt område på det ene benet. En 14 dagers antibiotika måtte til. Så på lørdags morgen så han et stort og hissig rødt område på mitt ben.  Jeg fant ut at jeg skulle dra hjem for å ringe legevakten for å høre om det kunne vente til mandag. Sendte også bilde til min bror i håp om at han kunne gi meg råd. Han mente jeg burde ringe legevakten for å spørre der.

Men da vi skulle svinge inn der vi bor punkterte sykkelen og jeg stupte av. En forbipasserende ringte etter ambulanse og jeg svimte av flere ganger. Jeg kom på sykehuset. et komplisert brudd som må opereres og flåttbitt. Ikke verst på en dag. Nå venter jeg hjemme på operasjon som skal bli snart håper jeg.

Min svigerinne sendte melding for å høre hva legen sa. jeg kunne da fortelle henne at jeg hadde dratt til sykehus med ambulanse. Ikke hel det hun ventet.

I natt var jeg nok ikke like lykkelig i godstolen med store smerter. Men en ny dag kom endelig og her er jeg.

 

Æsj flått.

Dit er mye flott i området rundt hytta vår. I går la jeg merke til at gubben hadde et rødt område på den ene foten og jaget han til legen. Hun kastet et blikk på det og sa: flåttbitt.  Det ble Pencilin kur og det var det. I morges oppdaget gubben et hissig rødt område på min legg. Sikkert et flåttbitt. Første gangen for min del og skikkelig ekkelt å tenke på at det stygge lille dyret har sittet der og sugd seg mett på mitt blod. Skikkelig ekle er de.

Så var det begravelse i går. En venn fra pensjonistforening forlot oss, det har vært mange nå, noe som kanskje ligger i sakens natur, men trist likevel. Det ble litt bedre da vi var i fødselsdagsselskap til Astrid etterpå.

Nå i dag skal vi ut på sykkel. Skal feste på tilhengeren og sykle for å kjøpe jord. Litt blomster må jeg ha på verandaen nå selv om det sies at det kan bli både snø og kulde igjen.

Det er sååååå fint…

Det fine vårværet fortsetter og vi storkoser oss med det. Det er så fint over at, til og med det stygge er fint, man får en nesten religiøs opplevelse. Noe må det være som er større enn oss. Noe som kan skape vakkert, noe som kan skape den følelsen du har en slik dag.

Jeg blir som en gammel ku som slipper ut av fjøset etter en lang vinter, vel vitende om de herligheter som ligger der.

I dag skal vi i begravelsen til en fra pensjonistforeningen, han. var dement og bodde på sykehjem, men før det var han en blid og fin mann. Det var hans kons som døde opp bussen da vi var på tur i høst. Litt trist og litt godt at han får slippe.

Rotehodet….

Jeg må skjerpe meg. Hodet bør få komme på plass der det skal være øverst på kroppen og ikke være under armen, der det har vært en stund nå. Jeg roter med avtaler, feil dag, feil tidspunkt, feil alt. Det begynner å bli så mye slikt at jeg nå har nådd trinn seks på skalaen som måler bekymring.

For eksempel i går skulle jeg til fysioterapi og bestemte meg for å sykle i finværet. Jeg hadde et par ærend også så jeg var ute i god tid. Jeg syklet trøstig avgårde glad og energisk i godværet. Energien ga seg etterhvert, men finværet vedvarte. Da jeg var vel og vakkert fremme i byen skulle jeg betale for broderigarn og hadde ingen penger, ingen telefon noe som ikke er så dumt om man skal handle. Jeg måtte sykle hjem igjen for så å ta bussen til byen. Dessverre er ikke dette bare et eksempel av det å ha hodet under armen, har flere på lager.

Hjemme igjen.

Så er vi tilbake på Romolslia igjen etter en påske som går igjen i historien som drømmepåsken. Tenk å få det herlige været akkurat når vi trengte det mest. Beste påsken ever. Trengte den nå etter en rimelig tung vinter.

I dag skal jeg møte Ella i byen for en kopp kaffe. Været har fortalt meg at det å sykle er en god ide og da er det vel det. Litt senere skal jeg ta en tur til treningsenteret. Jeg har ikke savnet det nevneverdig i løpet av påsken, men kroppen min sier i fra om at det er et behov for å vedlikeholde. Nytter ikke å fuske her.

 

Snart er også denne påsken over.

Så er snart enda en påske over. Gått rimelig fort den. I kveld drar vi hjem igjen. Gubben skal i begravelse i morgen, så da har vi bare nødt selv om vi har det fint her nå. Vår sønn og eldste barnebarn kommer på besøk i dag. Han runder 13 år nå denne måneden. Tenk det. Det virker ikke så lenge siden at han ble født.

Det regnet mye i går, men ikke verre enn at det ble et par fine turer. Så sløvet vi stort sett resten av dagen. Strikker og leser. Nå i dag lover det litt bedre.

 

Kan man være glad….

Etter en uke med det beste vårværet noen kunne ønske seg kom regnet. Men det ville vært litt vel utakknemlig å klage over det nå etter en kjempheuke…..så det gjør jeg ikke. Hege, Bjørnar og ungene drar hjem i dag, men i morgen kommer Pål og Håkon så helt venneløs blir vi ikke.

Ungene begynner å bli store, eldstemann skal på leirskole snart, neste måned blir tvillingene 9 år og vårt eldste barnebarn blir 13 denne måneden. De tre som er her nå renner rundt fulle av energi og tiltakslyst, vår lille firbente er midt oppe i dem og har et lite ball,  i den grad man kan det ute i lyngen.

Jeg kjenner veldig en takknemlighet, for det livet jeg har nå. Noen hakk i fasaden er det, men hvem gidder tenke på det når man har så mye annet å glede seg over.

Blir ikke bedre nå.

Vi koser oss i finværet. Blide friske barn, en hund som renner rundt sammen med dem og vi voksne som nyter den nye våren i fulle drag. Kan man ha det bedre.

I går ble båten sjøsatt og noen av oss dro ut etter middagsmat. Silje på åtte år fikk en torsk på over 10 kilo. Storebror måtte dra den opp, da den lykkelige fisker ble skrekkslagen over synet der nede i sjøen. Da beistet var vel i båten hylte hun som en stukken gris og hun og stakkar Åsta som var like redd prøvde å komme seg vekk fra styggheten. To timer etter var fisken middagsmat og det var enden på dens historie.

I dag skal vi besøke Gammellåven i Årvågsfjorden. Man kjører et stykke opp og der er verdens vakreste utsikt før man tar fatt på en bratt nedoverbakke og da er bare det verdt turen.

 

Tre blide barn og Åsta er alltid der sammen med dem.

Ble da påskeegg på kjerringa  i år også.

Top of the roof……