Fy flate.

I dag våknet jeg til et teppe av snø som dekket den mye etterlengtede våren. For noen dager siden fant vi leirfivel og nå har det snødd masse igjen. Nå skal jeg ikke bli lei for det, men invitere naboene på “fy flate kaffe». Snøen er fin, men ikke velkommen nå.

Nå koser jeg meg med håndarbeid mens jeg venter på vær til å starte hytte sesongen. Konfirmasjons-teppet er ferdig  og jeg har begynt å sy på en ny løper. Måtte kjøpe mere garn i går for å strikke flere tove-sokker. Et par er ferdig.

 

Det er godt…..

Det er godt å vite at noen bryr seg om oss. Det å ha familie og venner som er der ,nært og fjernt. Jeg er heldig slik og jeg er riktig takknemlig og glad for det. Slikt er ikke en selvfølge, familie er avhengige av hvor og av hvem du er født. Er man født inn i en stor kjærlig familie eller trekker et dårligere kort. I går fikk jeg en telefon jeg ble veldig glad for. Takk Eivind og Gro for den. Glad i dokker. Håper og se dere snart. Verdens beste onkel og tante.

I dag skulle vi spille bowling med Gerd og Mike, men de ble syke og da ble det utsatt. Nå blir det kaffe med Anne- Lise og Kalle i stedet. Her har regnet nå i hele går så det frister ikke alt for mye med uteaktiviteter. Vi får se.

Litt håndarbeid blir det også tid for i regnværet. Fikk montert det siste koseteppet i går og har bare lukkekknten rundt igjen. Teppet skal bli konfirmasjonsgave nå i år.

Noen slike har det blitt. Denne var vertinnegave da vi var bedt bort på middag sist lørdag. Så går det på sokker og gjcstekurven er full. Nå strikker jeg sokker bare for å bruke opp restegarn, men det er greit også.  Noen kan vel bruke dem.

 

 

Kommer våren snart?

Værmannen har lovet oss vår denne uken, men ser jeg ut, ligner det ikke mye. Nå har det skiftet fort mange ganger. Fra vinter til vår på noen dager og så plutselig før man har rukket å nyte våren er det sommer. Men håpet lever og i håpet ligger hestehov, kattelabber, lyse grønne spirer, lavsko og en stol i solen. Nå må vi antagelig vente litt enda, men våren ligger der fremme og bare venter på en sjanse.

Nå er vi straks klar for treningsenteret. Var der i går også, to ganger per uke er hellig. Så skal jeg sy videre på påskeløperen jeg holder på med. Blir nok en fin dag.

 

Alle trenger en engel….

Når jeg legger meg til hvile,
tretten engler om meg står.
Tvende ved min høyre smiler,
tvende til min venstre går,
to på vakt ved hodeputen,
to ved foten dessforuten,
to meg dekker,
to meg vekker,
en meg viser
alle himlens paradiser.

Fra Henrik Wergeland 

Da jeg var barn syntes jeg dette var fantastisk. Tenk at alle disse englene var der bare for meg. Der var et bilde ved sengen med dette diktet og jeg tenkte mye på det. Den tryggheten og den tilliten til at det alltid ville være noen der for meg, noe opphøyet og guddommelig og helt fantastisk. En boble som ikke brast før jeg etter hvert oppdaget at det var ikke helt slik. Triste ting skjer og mennesker er ikke bare gode.

Hvordan noen kan ha en overbevisning som fører til at man med kaldt blod kan myrde mennesker som ikke har gjort deg noe. Muslimer i fredagsbønn, menn, kvinner og barn. Ufattelig og veldig veldig trist.

Man skulle ha 13 engler og en tro på at det gode i oss skulle seire over det som ikke er så bra. Kanskje englene kan være alle de de bryr deg om og kanskje man selv kan være en engel for alle rundt seg. Ikke dømme, ikke fordømme, men har godhet nok i hjertet til å se andre mennesker i et positivt syn.

Lytt og strikk…..

I går var jeg på biblioteket på noe som heter «Lytt og strikk». En gang i måneden inviterer de til en times høytlesning. Salen er stappe full med stikkende, lyttende damer. Jeg lytter til dikt og noveller og blir kjempetrøtt. Strikketøyet lander på bordet og jeg drømmer meg inn i de verdener som blir presentert. Herlig….

Dagen i dag står åpen. Men været er greit og vi har to firbente som nok vil bli med på tur. I kveld kommer Gerd og Mike for å hente en av dem. Jon Snow er en skikkelig kosegutt og jeg kommer nok til å savne han.

 

Vi våkner til liv.

Jeg våknet veldig tidlig i morges, egentlig alt for tidlig for øyelokkene er fortsatt tunge, men her er jeg i alle fall, nydusjet med kaffekruset i nå posisjon foran meg. Det er litt merkelig, men godt også å ligge i den varme senga og høre blokken våkner til liv. Det er ikke høye lyder for det er ikke veldig lytt, men litt sånn koselige og dempede vante trygge lyder, alt er normalt og normalt er bra. Så hører jeg trafikken øker på E6 noen kilometer borte. Ligger der å tenker på at nå drar folk på jobb, slik jeg gjorde i over 40 år. Kanskje belønningen ikke alltid ligger i lønningsposen, men i det å vite hvor godt det er å kunne ligge slik i senga uten noe som haster.

Ute er det ikke mye som ligner på vår. I går gikk vi opp Firbladskogen for å se etter rådyrene. Det blåste såpass at ting føk rundt oss. Nå er det på tide.

 

 

 

Å slik går nå dagen….

Nå er vi godt inne i mars måned, men det er mere vinter enn det har vært tidligere dette året. Jeg venter på vår, tenker mye på årets første hestehov , lyse grønne spirer og kattlabber på trærne. Er helt ferdig for det nå. Min turvenninne Linda kaller meg lille Lerke etter den sangen som går slik; Å lille lerken ho har det slikt at ser hun en tuetopp fri for snjo, så setter hun i med sin finaste sang, så tror ho på vår med ein einaste gong. Jeg er vel litt slik at det minste tegn på at vinteren gir seg så er jeg der.

Dagene nå for tiden er gode med mange hyggelige samvær og sysler. Jeg har sydd masse, både sammen med Ella og nå med min datterdatter Silje. I går var vi på Orkanger for å spille bowling sammen med gjengen fra «Transporten». Gubben var best av gutta og fikk pokalen. Vi spiller bowling bare to ganger om året og da er det med middag etterpå.

I dag skal vi sy igjen. Denne gangen syr vi vesker. Så kommer min søster med Jon Snow som skal være her noen dager. Men aller først en tur til Stoff og Stil. Godteributikken nå om dagen sammen med andre stoffbutikker.

 

Her er Silje med sitt første syprosjekt. Ikke verst for en åtteåring.

Har sydd toalettvasker med Karo og Ella. Min i midten.

En noe enklere variant.

VEL…….

Koloskopien er vel overstått og lagt inn i historien der den skal får være. Ingen grunn til å dvele mere ved det. Dette var tredje gang og forhåpentligvis den siste.

I dag er det sykehus igjen, men bare en kort visitt for å ta mammografi. Det kan jeg leve godt med. Nå sitter vi å venter på to syke barnebarn som skal være her mens foreldrene er på jobb.

Ellers hører vi mye i media om kvinner og barn i leirer hvor fremmendkrigernes bedre halvdeler og avkom er plassert mens man finner ut av hva man skal gjøre med dem. Vanskelige saker for alle. Så har Arbeiderpartiet et Giske problem…. eller er det Støre som er problemet. Nå har en tafset og den andre ikke, men en er en inspirator og den andre kan vel ha litt og hente der.

Nå er det ikke så greit ellers heller for i det politiske landskapet. En annen trønder sliter også med å beholde tronen. Ser ut til å være et par der også med store ambisjoner om en lederstilling. Nå er det ikke mye igjen og lede, men det kan vel rettes på kanskje. Tror jeg hørte noe om at Venstre kan komme under sperregrensen.