Stillingskrig…

Her i huset har det vært stillingskrig noen dager. Åsta(bildet) har vært sjefen hittil, men en god og snill sjef. Halvbror Jon Snow fylte to år her om dagen og er ikke særlig glad for å være nestleder. Han har prøvd seg flere ganger nå og er klar for en skikkelig kamp når som helst. Ettersom vi ikke ønsker å se noen av dem skadet passer vi på.

Nå har vi noe av det samme blandt våre fremste eksempelsettere. Skitne knep og bakvaskelser for å sikre seg og sine. Ikke rart at man mister troen på ærlighet og intrigert blant mennesker heller.

Nå i dag er jeg klar for treningssenteret før jeg skal møte Anne og Elisabeth for en kopp kaffe og en god prat i byen.

Vi har hatt en fin helg, gubben, de to firbente bandittene og jeg. I går hadde vi tenkt å ta en tur på den fine stien som går langs fjorden og inn til byen. Da vi kom dit blåste det slik at vi måtte snu og gå en annen vei. Da ble det Solsiden, Bakklandet og gjennom byen før vi tok veien ned til der vi parkerte.

Vel hjemme ventet hjortekjøtt kokt i crock poten. Ikke den verste dagen. Nå skal vi snart starte dagen på treningsenteret før jeg skal til byen på fysioterapi.

Hendene fulle i vinden.

Munkholmen.

Litt håndarbeid blir det tid til.

Litt rastløs ja…..

For et par dager siden fikk jeg snapper med bilder av årets første hestehover og selv om det var på andre siden av fjorden, ga det løfte om varmere og bedre tider.  I natt har det snødd og med snøen ble det håpet begravd for en tid. Likevel er dagene mye lysere nå og er vi heldige ser vi solen noen timer midt på dagen.

Jeg er litt rastløs for tiden, vet ikke helt hva jeg skal gjøre med det, men prøver med litt trening nå først. Blir nesten litt rart når man ikke har noe særlig på kalenderen.

Det er søndag….

På fredag kom Jon Snow (min søsters hund) for å være her i pensjon et par uker. Matmor og matfar er på cruice i Caribien og koser seg sikkert mere enn vi gjør her i vinterland. Åsta er ikke like fornøyd med tingenes tilstand. Å dele er ikke hennes sak, hun vil helst ha alt for seg selv. Leker, mat, godteri og de tobeinte.

I dag er det behov for en søndagstur. Det er noe med det å gå på tur søndager. En god vane fra barndommen av. Mine foreldre tok oss alltid med på søndagsturer og slik ble det ofte til at vi gjorde med våre barn også.

Mens jeg venter….

Det regner her i Trondheim og nå da jeg var ute med Åsta lå det slaps til langt oppe på leggen. Hun likte det ikke og jeg må si at jeg har en viss forståelse for det. Nå skal vi snart på trening og så skal vi en tur på City Syd etterpå. Når alt dette er historie skal jeg fortsette det jeg brukte storparten av gårsdag til, to løpere jeg har lovet bort til mine nieser. Trenger nok en dag eller to til før jeg er ferdig.

Nå ligger den firbente lykkepillen på teppet og gnager på et ben, gubben leser aviser og jeg sitter her og venter på at dagen skal starte.

Så trøtt….

Jeg er trøtt om dagen. Trøtt når jeg våkner, trøtt når jeg legger meg. Heldigvis begynner lyset og komme tilbake etter mørketiden. Lyset er livgivende og øker energi nivået. Det er mye fint å se frem til nå heldigvis.

I dag skal det grå fakset jeg har på hodet til pers. Nå om dagen med lue og slikt trives det ikke særlig og trenger en liten makeover. Så er det heldigvis ikke mye mer på programmet ,slik at jeg får noen timer foran symaskinen. Ellers har dagene vært rimelig travle, kanskje litt vel travle og nå vil ikke kroppen mere.

Morsdag….

Det er morsdag i dag og mange av oss feirer den sammen med sine mødre. Min sønn var på middag i går medbringende en stor flott blomsterbukett og min datter med sine kommer på middag i dag. Før det skal vi til Leirfossen for å se på svanene.

Mens min mor levde var vi alltid hos henne på morsdagen. Da vanket det nystekte vafler og bløtkake. Må innrømme at savnet er stort på slike dager.

I natt drømte jeg om min søster igjen. Det er tre år siden hun døde, men jeg tenker ofte  på henne. Noen fortalte at de hadde sett henne i en leilighet. Vi dro dit umiddelbart og det var store boligblokker med mange like leiligheter. Jeg lette og lette og fant henne ikke. Jeg våknet gråtende…

I dag snør det lett her i Trondheim. Kaffen er enda varm i kruset og jeg har litt tid før vi drar for å se etter svanene…Jeg liker morgenene nå om dagen. Tiden er min..jeg må ikke….