Pusten som legemiddel.

I går kveld var jeg på kurs i regi av treningsenteret. Det gikk på pustens betydning for helsen vår. I føle kurslederen kunne mange av de sykdommene vi har forhindres med å lære  puste riktig. Vi lærte oss også noen metoder og noen og tyve kursdeltagere pustet som best vi kunne. Jeg må innrømme en aha opplevelse og nå tenker jeg at dette er egentlig veldig logisk. Om vi puster feil (det gjør vi) så får ikke kroppens mange millioner celler nok oksygen og så bli imunforsvaret dårlig med det som da følger av sykdom, dårlig psykisk helse og så videre.

Nå skal jeg prøve hardt å puste bedre, være mere bevist, mere til stede i nuet.

Ikke alltid så greit…..

I morges ble jeg vekket av to glade Silketerriere. Her er en liten konkurranse mellom husets, som mener av de tobeinte her i huset på en måte tilhører henne og den besøkende som også ønsker litt tantekos. Åsta gråter i sjalusi og Jon Snow triumferer. Men heldigvis de to halvsøsken går godt sammen og matmor elsker dem begge to.

I dag er det trening nå på morgenen og så er det å sette seg på bussen til fysioterapi.  I ettermiddag er det Strikk og lytt på biblioteket. Det er en gang per måned og kjempekoselig. Strikketøyet blir ofte liggende i fanget mens man drar til den plassen bibliotekaren tar oss med.

 

Ny uke……

Ny uke, nye sjanser, nye muligheter. Her har nedbøren blitt hvit, men det har likevel vært mye av den. Litt triveligere da. I dag er det kontroll time hos legen og så venter vi lille firbente Jon Snow på besøk noen dager. Vet ikke helt hvordan det skal gå for husets yndling er løpsk, men vi får vel bare finne ut av det.

Tenkte også å få til en treningstime sånn før han kommer, kan vel ikke bare la dem være alene sammen slik situasjonen er nå.

 

Morgenstund har gull i munn.

I natt fikk vi endelig litt avveksling fra alt regnet, det snødde. Hurra. Nå ligger nysnøen hvit og fin, men det varer nok ikke lenge ,så mildt det er nå.

I går gikk vi opp til kjøpesenteret City Syd, 4 km lengre oppe i dalen for å møte vår datter og barnebarn på en koppe kaffe. Tilfeldigvis kom vi over opphørssalg på Pandora og fikk handlet en del hobbyartikler. Hele sortimentet ble solgt til 70% avslag, men mye var solgt før vi kom. Etterpå gikk jeg hjem igjen og kom både frem og tilbake uten å bli våt.

Det er noe som heter at Morgenstund har gull i munn og slik føles det akkurat nå, gubben leser nettaviser, hunden sover tett inntil meg og jeg sitter her med kaffekruset og lurer på hvor turen skal gå i dag.

Køer til besvær.

Man bør være frisk for å være syk. For eksempel….Forrige dagen skulle jeg bestille legetime. Jeg ringte og kom til en automatisk telefonsvarer som fortalte meg om åpningstider og alternativer til å snakke med en person i resepsjonen. Etter at hele regla var ferdig ble samtalen brutt. Slik holdt vi på telefonsvareren og jeg, i flere timer før jeg ga opp hele greia og kjørte til andre siden av byen hvor legesenteret er.  Der fortalte jeg om mitt besvær med den timebestillingen og fikk vite at jeg var ikke den eneste som hadde slitt med det.

Jeg tenker at det var bedre før da man møtte opp på legekontoret, meldte seg i luken og ventet på sin tur. Vente må man uansett selv med time er min erfaring.

 

Enda en regnværsdag.

Det regner og det har regnet i mange dager.  Man kan undres over hvor mye vann det er der oppe, det tar vist aldri slutt. Jeg tenkte bruke dagen delvis til å pakke brev som skal ut til medlemmer i «Transporten» og delvis foran symaskinen. Har lovet bort to quiltede løpere og tenkte å komme igang med dem. Godt å ha prosjekt inne i dette været.

Bildet er fra Show and tell i Quiltelaget. Blir litt inspirert kanskje.

For ei dame….

I går kveld var jeg på møte i Quiltelaget. En av medlemmene fortalte om sitt quilteliv. Hun fortalte og viste frem alt hun hadde laget fra hun var barn hos sin mormor og frem til hun har laget teppe til sin datters konfirmasjon. Jeg lo godt med alle andre av alle UFOer som var nesten ferdig. Så mange timers arbeid og så ble de liggende der. Hun la det frem med mye kjærlighet for dette arbeidet og med mye humor. Jeg som selv har en tendens til å like begynnelsen bedre enn slutten trenger ikke skjemmes av mine UFOer for å si det slik. Men for ei dame og de arbeidene som var ferdig var rene skjære kunsten.

Jeg liker Show and tell, for det er så mange flinke quiltere. Blir nok en stund for jeg tar med noe av mitt.

I dag er det fremdeles januar….

Jeg har nettop strikket ferdig genser til mitt barnebarn Silje og nå har jeg ingen strikketøy på gang. Jeg bruker nok strikkingen som et middel mot rastløshet og trenger å ha et hele tiden så jeg må prøve å finne på noe nytt.

Det er fremdeles januar og jeg er ingen fan av den måneden. Men i dag skal vi på møte i Transporten så litt koselig kan det være likevel.

Ellers går alt sin vante gang. Stortingsrepresentantene er hett nytt, de liker å reise og helst om vi betaler for dem, men det er kanskje greit om man legger inn et tullemøte underveis. Regjeringspartnerne smiler enda og det er vel et godt tegn. Den som lever får se.

 

På gamle trakter.

I går tok i tvillingene med på gamle trakter. Da jeg ar 11 år flyttet familien til Kristiansten festning og jeg bodde der frem til jeg ble gift. Det er litt rart å komme dit nå. Huset vi bodde i er blitt restaurant og mange ting er forandret.

På vollene her sprang jeg sammen med mine fire søsken og våre venner. Kanontårnet var et eldorado å leke i. Silje og Kristian måtte høre mange av historiene og dele mange av mine gode minner fra den tiden.

Sannerlig er jeg heldig som har hatt så mange gode mennesker i livet mitt og som nå har barnebarna og dele minnene med.

Måtte prøvesitte kanonene.

Litt av utsikten fra festningen.

 

Kanontårnet.

Huset jeg bodde i.

Fine puddler.

Kristian måtte se hvor alle portene førte hen.

Kassemattene.

Ser ut til å rives sammen med morfar.

Åsta masekråke.

To av barnebarna har nattet over. De er blitt åtte år nå og er to av verdens beste unger. Åsta elsker dem og ville helst at de skulle ha tatt en walkover i natt. Til slutt måtte jeg stenge henne inne på vårt soverom og da slo hun seg endelig en stund til ro. Tidlig i morges var hun i gang igjen. Ikke helt lysten på mere soving, ungene var jo der det burde vi forstå. Selv er jeg vel ikke like fornøyd med Åstas mas, men det er kanskje ikke noen dårlig ting det at hun er glad i unger.

Det regner fortsatt så jeg vet ikke helt hva vi skal finne på, men ut en tur må vi vel. Ella og Tron kommer for å spille Rummy med oss i kveld så da er det i alle fall noe å se frem til.