Juledager.

Tenk at vi har kommet flere dager inn i jula. Snart er vi i gang med et nytt år. Vi har ikke gjort de store sprellene i juledagene. Barn og barnebarn har vært på middag og så har vi vært på det tradisjonelle familieselskapet for søsken og deres familier. Vi var «bare» 29 til bords i år.  Det er vel omtrent det halve av potensiale. Nå i kveld er vi bedt på kveldsmat hos Ella og Tron, men først skal vi på bytur. Må ut å røre litt på liket nå før det stivner helt til.

Juleselskap og gavelek.

I dag er det juleselskap på Amborneset hos Gerd og Mike. Denne julen noe amputert ettersom begge mine brødre er bortreist. Men vi som kan tar med seg et etbart bidrag til festen og tar ferjen her fjorden. Som vanlig skal det være gavelek. Det bruker å gå litt voldsomt for seg når alle stjeler hverandres gaver. Men det er også mye latter og moro.

Ellers er ikke livet så verst for tiden. Solen har endelig snudd og selv om dagslyset er kort så vet vi at det går rette veien. Når julen er over står et nytt år står for tur.

 

 

1. juledag.

Husets firbente yndling og jeg er tidlig oppe i dag. Jeg fikk ikke sove og Åsta følger som regel matmor. Nå ligger hun og gnager på en av sine julegavetreat og jeg sitter klarøyd med kaffekruset innen rekkevidde og har mine vanlige morgenritualer.

Da jeg var liten var jeg ikke særlig glad i 1. juledag. Den dagen skulle vi være inne å skrive skikkelige takkebrev til alle vi hadde fått gaver fra. Skulle man ut måtte det være sammen med de voksne på en tur i finklærne. Hadde vi fått skøyter, kjelker eller ski kunne ikke de prøves før neste dag. 1. juledag var veldig hellig, men jeg var ikke et rolig barn så den kombinasjonen var ikke helt god.

Vi hadde en drømmedag i går. Det plasket ned ute, men vi rakk nesten en tur rundt her i området i et sjeldent opphold fra regnet. Så var det slaraffenliv i godstolen foran TV en. Ut på ettermiddagen ble vi invitert til spillkveld lengre nede i gata.Så var den dagen slutt.

Nå i morges regnet det fortsatt. Vi tar det rolig nå på morgenen, men drar på trening om en stund. I går fikk jeg en fin melding fra en som står meg nær, som gjør meg glad lenge. Kjærlighet er ikke det verste man har.

 

Vel overstått…..

Jul er ikke det verste som finnes. Vi hadde en fin dag i går med Hege, Bjørnar og ungene. Det er noe med det å ha ungene rundt seg akkurat denne dagen. Det ble full kjør med hunder, barn og pakker som kanskje litt vel ivrig ble delt ut, og revet opp. Stakkar Hege hadde sitt fulle hyre med å følge med på hvem som hadde fått hva og fra hvem.

Naboen her var snill og stilte opp som julenissene, så ungene som var overbevist om at pappa var nisse lurte fælt. Silje fant ut av det til slutt..det var nok ikke pappa, men et annet menneske. 

Nå i dag skulle egentlig vår sønn med familie komme, men veiene er så glatte at man advares mot å kjøre så de har utsatt besøket til fredag. Nå blir det en rolig dag her i heimen. 

 

 

Lillejulaften…..

Jeg har fortsatt problemer med å forstå alt det nye på blogg.no, og har ikke hatt overskudd til å prøve å finne ut av det. Får se om jeg kan få litt hjelp på nyåret.

Her i huset går alt sin vante gang. I går var vi sammen med Gerd og Mike, Odd og Esten på Tones grav. Det er fortsatt vanskelig å forstå at hun er borte. Den 31, januar er det 3 år siden hun døde. Jeg tenker mye på henne og savner henne masse. I dag er det mamma og pappas grav som skal besøkes. En dårlig ide det der med att mennesker blir borte.

Det er lillejulaften og vi er i mål med det meste. Skal ta en god helgevask på stue og kjøkken og så er forberedelsene ferdig og på tide og nyte årets største høytid. Kanskje reflektere over alt vi har og være takknemlig for.

 

Høy trivselsfaktor…..

God morgen!

Jeg er oppe tidlig i dag. Våknet halv seks og fikk ikke sove mere. Husets firbente kom gjespende etter meg og har lagt seg tett in til meg nå og sover godt.

Min mormor sa alltid om noen var sliten eller trøtt at vi kun sove når vi var død. Det er vel sant, men det hadde gjort seg med en time eller to til i dag kjenner jeg.

I dag skal vi til nabobyen Orkanger for å treffe sønn og barnebarn. Det er noe med å få levert de julegavene før jul og da møtes vi på halvveien og tar en matbit sammen. 

Tenk at det er jul straks. Det føles nesten som om alt er over før det har begynt. Jeg elsker adventstiden og alle de syslene som hører med. Det er noe med forventningene, levende lys og sosialt samvær. Når julen kommer er det nesten litt trist. 

Nå skal jeg først straks til fysioterapi så er dagen i gang. Men enn så lenge sitter jeg her med kaffekruset og levende lys.  

 

 

Førjulstid og tovet nisselue.

Alt det nye har gjort bloggingen vanskelig for meg. Jeg finner ikke tilbake til de bloggene jeg fulgte før, men håper å finne ut av det etterhvert. Jeg kvier meg litt for å ta tak i det og derfor har det blitt litt stillstand en tid.

Men vi er her og vi står på. Det er ikke så mye julete her enda, men slik rundt helgen skal det bli. I dag tenkte vi bake litt tradisjonelt ,ed pjalt og jønnkak, men først skal jeg på trening. Jeg sliter med å holde ting i sjakk selv med fysioterapi og trening. Årstiden gjør det ikke bedre, men man må bare stå på og prøve å få det så bra det kan bli.

Nisseluen som var skikkelig stor før toving er ferdig. Morsomt.

Nisseluen før toving

og etter. Juelegenseren er funnet frem og tatt i bruk. .

Litt for rolig kanskje?

Her er merkelig stille til at det er slik like før jul. Gubben og jeg har vært skikkelig forkjølt og Har tatt det veldig med ro noen dager. Nå begynner vi å dra oss til og tenker dra på trening i dag. All den roen er litt unaturlig på denne tiden, men alt vi må gjøre er gjort. Blir nesten litt stresset av å ikke ha masse saker på kalenderen.

Nisseluen jeg jobbet med til en veldig stor størrelse er ferdig strikket ,tovet og blitt akkurat passe stor. Skal forsøke å få til et bilde, men selfier er ikke akkurat min ting. Hendene er for korte og alt blir galt.