Vi skal spille bowling.

En av de positive tingene nå om dagen er de to gangene i året vi spiller bowling med Transportgjengen. Nå i november får vi også julemiddag med på kjøpet. Nå er ikke jeg på landslaget, men moro er det likevel. Her er poenget og ha det moro ikke å vinne. Det er satt opp buss til nabobyen Orkanger, men vi kjører selv så vi kan komme oss hjem når vi vil. 

b

Ikke akkurat slik. Men en og annen kjegle skal da frykte oss. 

 

Pappa er konge.

Jeg orker snart ikke nyheter, det er så mye vondt, så mange vonde hatefulle, egoistiske, stygge mennesker. I går ble det sendt ut advarsel fra skolen her jeg bor om at barn har blitt prøvd dratt inn i en bil. Riktignok i andre bydeler, men barn er barn over alt og ingen av dem skal bli tatt på denne måten. Man trenger vel ikke lure veldig på hva som ville skjedd. 

Nå vet jeg godt at det er enda flere som har et helt annet utgangspunkt, som er med å bidrar til at andre skal få det bedre og som bruker mye av seg og sitt for det, men i nyhetene er det ikke disse vi leser om. 

I dag er det farsdag og da kommer alle gode følelser frem. Også for de  fedre som ikke er mere. Minner om gode stunder med en som satte familien sin høyere enn seg selv. Og så alle de fedre som er her, min mann som alltid har gjort så godt han kan for sine barn og barnebarn, min sønn og min svigersønn som begge er gode varme fedre med all verdens omtanke for sine barn. 

Mange fine gode mennesker i verden…hvorfor leser vi ikke mere om dem?

To dager overstått….

Jeg er litt sliten i hodet etter to dager med mestringskurs på sykehuset. I går var vi en liten gruppe og måtte være veldig personlig. Litt tøft, men det er faktisk slik at fellesskap gir en liten trøst. Det handler mye om aksept og det å se at det er mye man kan greie enda. Nå er det bare en halv dag og selv om det har vært veldig bra er det greit. Blir veldig mye sykdom og problem. 

I dag er det fysoterapaut og så kommer sønn og barnebarn på middag. Skal lage kjøttkaker for det er barnebarnet glad i og så blir det kaffe og peanøttkjeks som jeg bakte i går. 

Moderne med frynser nå så da måtte jeg sy en selv. 

Endelig en juleløper. 

 

Sydde kjole/tunika til barnebarnet. 

08.11.2018

Første kursdag er overstått. Det ble ganske tungt med en hel dag full av så mye informasjon. Jeg sliter med konsentrasjonen og faller ut etter noen timer. Men nå har jeg lært mye om sykdommen. Vi hadde overlegen på avdelingen, en sosionom, fysoterapaut og flere andre. Så var du i selskap av andre som kan og  et litt om hvordan det er. Trist å se flere veldig unge mennesker, men sånn er det bare. 

I dag er det heldigvis bare en halv dag og så er det en halv dag neste uke. Nok for meg. Skal ta en tur på treningsenteret nå før jeg drar til sykehuset. Trenger å få fart på kroppen etter all stillesittingen. 

Så lurer jeg på: 

1. Tapte Trumph valget eller?

2. Kan KFP og FP bli enige om flyktningepolitikken?

3. Kan Erna finne ut av dette?

 

Ha en fin dag…(-:

 

Jeg prøver å smile…..

Er det slik at mange av oss blir surere og mer kritisk med årene. Jeg har merket meg at noen av oss er veldig kritisk. Nå i forbindelse med den rehabiliteringen vi har gått igjenom har det nok sikker vært mange gode grunner til å henge med gjeipen og jeg har da tatt min del av geipingen, men alt kan da ikke være galt. 

Jeg bestemte meg tidlig for at jeg ikke skulle bli en slik surkjærring som ser noe negativt i alt og alle, en slik som er helt overbevist om at alt vil gå galt. Men noen ganger må jeg jobbe litt med meg selv. Det er nok vanskelig å være positiv i alt og alle, men vi må ikke slutte å prøve. Vi har vårt å slite med og de har sitt. Det er ikke alt vi vet om. Et stort smil i hverdagen kan utrette mye. De aller fleste av oss gjør så godt vi kan. 

I dag skal jeg ha mestringskurs på sykehuset. Lære mere om sykdommen sammen med andre som har det likedan. Det blir hele dagen i dag og så to halve dager. Et bra tiltak spør du meg. Faktisk tror jeg dte blir en bra dag. (-:

En helg….

Her i huset er kosfaktoren rimelig høy. Det har vært en rolig helg. Ella og jeg var på julemesse sammen med Ellas søster. På messen var det åresalg og heldige meg vant to premier. En var et flott papirhjerte laget av sammenrullet kopipapir. Fikk utstilleren til å vise meg hvordan det gjøres og tror kanskje jeg skal prøve en gang. Så vant jeg armbånd og smykke laget av skinn. 

I går var vi på kirkegårdene for å tenne lys på gravstedene til foreldre, besteforeldre mm. Dit er nesten høytid og gå på kirkegården slike dager, se alle lysene og huske de som ikke lenger er. Det er noe med det at lysene symboliserer den plassen disse menneskene har hatt i våre hjerter og de glemmes ikke. Savn er en rar følelse, både vond og god på en gang. Vond fordi vi har ønsket dem her blant oss og god fordi savnet kommer fra de gode følelsene du har og har  hatt. 

I går ettermiddag kom Anne-Lise og Kalle på besøk og vi koste oss med trollkrem og nystekte vafler. Det var Rosenborkamp og både gubben og de to besøkende er mer en middels fan så kampen måtte sees. Det ender med seier og et steg nærmere seriemestere. Litt stolt må man kunne få være om man ikke er særlig opptatt av fotball også. 

 

For et liv….

Det er lørdag……igjen…og nok en uke går mot sin ende. I dag skal Ella og jeg på håndtverkmesse i Selbue. Det er en av mine favoritt ting å gjøre på denne tiden av året. Bruker å få med meg to-tre hvert år. 

Så har endelig dramaet i KF også til en viss grad funnet sin løsning. Stakkar Hareide må ta sin hatt å gå. Man kan si hva man vil om den mannen, men sine meningers mot det har han og det må man bare like. Han tok nederlaget som en soldat..med hodet hevet og æra i behold. Nå får vi vel en daglig dose om hvordan forhandlingene med Høyre og resten av banden går. Om Erna får til dette ja da fortjener hun nesten å sitte i førersetet.