Quiltemøte.

I går var Ella og jeg på møte i Trondheim Quiltelag. 117 damer og ingen mann. Tema for dagen var vesker og innlederne hadde med mange fine eksemplar. Så var det show and tell. Det var skikkelig mange fine vesker og flotte store tepper. Jeg tror ikke jeg skal bry meg om å vise mine arbeider etter det. Men skitt moro likevel og jeg syr på. Åresalg hører med og det er vel ikke uvanlig at jeg går tomhendt hjem heller. Ulykke i spill og hell i kjærligheten.æ heter det. Så blir det bra likevel.

Hjemme igjen.

Vi er hjemme igjen, men til helgen tar vi barnebarna med oss og drar til hytta igjen. Tidlig i dag dukket to av dem opp. De var syke og kunne ikke gå på skolen. Nå sitter de å drikker varm sjokolade og ser sånn passe tussemange ut.

I går hadde vi strikkekaffe igjen. Jeg hekler baderomsmatte, men har gått opp for garn så da ble det heklet kurver i stedet. Fint til oppbevaring av småting.

 

 

Siste dagen før vi drar hjem.

Nå synger også dette hytteoppholdet på siste verset. I morgen drar vi hjem etter noen fine dager her ute ved trøndelagskysten. Vi har fått lagt veggplater på noe av kjøkkenet, hengt opp hyller der overskapene stod og omsider ble det litt fisk også. I dag blir det å gjøre om fisken til fiskemat og om det blir tid tar vi vel en fisketur til. 

Vi har ellers hatt det koselig sammen med svigerfamilien. Først en dag hos svigerinne Dorthea hvor de fire søsknene som var i nærheten spiste middag sammen hos henne. Så var vi på frokost hos Signy og Johan sammen med deres datter og en niese og deres menn. Jeg har sagt det mange ganger, men likevel…… jeg har en kjempefin svigerfamilie. 

Litt har jo skjedd, men dagene har gått alt for fort. Det er blitt høst og høst er jo fint, men også litt vemodig. Det er liksom slutten på noe. 

Lite å skryte av….

Vi vil, men fisken vil ikke. Mange timer på sjøen i går og kun en makrell, en liten torsk og en uer og vise for seg. Været var fint så turen ble bra likevel. Men det ble kylling og sopp med selvdyrket potet til middag. Nå skal jeg ikke skryte på meg en stor potet åker når vi kun har en kasse med noen få planter. Men i år har vi fått til masse reddiker, noen få jordbærplanter, sukkererter og to sorter salater. Gulrøttene er mindre en baby gulrøtter og gir nok ikke mye å sette frem på bordet, synd det for sist høst ble de fine. Jeg er barnslig glad for alt det lille vi får til. Hadde jeg bodd slik ville det nok ha blitt mere. Gubben og jeg var skjønt enige om at bedre poteter det får man ikke.

I dag er vi bedt på middag hos svigerinne Dorthea sammen med flere av Jarles søsken. Jeg har sagt mange ganger at jeg har en fin svigerfamilie. Alltid fint å treffe dem.