Nytt på kjøkkenet.

Det regnet hele dagen i går og vi bestemte oss for å bruke dagen til å friske opp kjøkkenet på hytta. Overskapene ble revet ned og vi la veggplater og hengte opp hyller. Det ble kveld før vi var ferdige, men vi ble veldig fornøyd. Nå i dag blir det tur på sjøen, solen skinner, fuglene kvitrer og vi har fått gjort mye på kjøkkenet. 

Hytta igjen….

Vi hadde en fantastisk høstdag på hytta i går. Ettersom timen på sykehuset var satt så tidlig kom vi utover ganske tidlig. Det var en slik dag da alt stemmer både med været og ellers. Til og med ute på sjøen da vi dro på fisketur varmet solen tilstrekkelig. Vi hadde ønsket oss hyse og sei, men kom hjem med seks makrell. Det er ikke favorittfangsten sånn matmessig, men skal bli til agn på line etter hvert. Resten av dagen satt jeg i solveggen og heklet baderomsmatte med båndgarn. Litt tungvint å ikke kunne kjøre bil her ute hvor det ikke går buss, men sånn er det. 

I dag titter solen litt frem bak skyene, det kan nok bekke begge veiene, men vi satser på en gjentagelse av gårsdagen. Håper på litt mere og bedre fisk i dag. 

 

Sort of en sølvskje …..

Klokka er alt for tidlig, men jeg er oppe og klar for en ny dag. Jeg spurte meg selv for noen dager siden hvorfor alle lege/sykehustimer er lagt så tidlig, men slik er det vist for meg. Ny time på sykehuset..forhåpentligvis den siste på en stund. Når så det er vel og vakkert overstått kjører vi på hytta og blir noen dager. Gleder meg lit til det nå kjenner jeg. Det har vært noen travle dager. 

Nå har travelheten noen skikkelig koselige lange pauser. I går ved besøk av venninne Turid og en lang prat slik gode venner prater. Så nytt besøk på kvelden av Anne og en ny koselig prat. 

I fryseren ligger masse godt tyttebærsyltetøy som vi skal bruke utover vinteren. Jeg tenker vi er heldige. Sannerlig er jeg født med en sølvskje i munnen. Ikke i form av penger, men så mye annet bra. 

Litt for tidlig….

Jeg vet ikke hvordan det er for dere andre, men for meg blir vist alle lege/tannlegetimer lagt til morgenen. Nå er det ikke slik at jeg ligger å drar meg til langt ut på formiddagen, men jeg har en slags saktemorgen med PC, gubbe og kaffe og det tar litt tid. Nå er nå dagens tannlegetime lagt til klokka ni og jeg må sykle en halv time før. Kan ikke kjøre bil på grunn av medisin så da er det enten sykkel eller buss. 

I går gikk alt sakte her, den største aktiviteten var en tur rundt i området. Men jeg fikk da klippet stoff til en ny genser og bakt bananbrød sammen med barnebarnet, så litt ble det da likevel. Nå hadde jeg det veldig hyggelig på saktedagen ettersom jeg hadde selskap av skravlebøtta Silje. Hun bare må fortelle og fortelle gjør hun. Hun er åtte år nå og en skikkelig omtenksom og snill godklump.

 

 

40-årsfeiring.

I dag skal vi i 40-årsdag til min niese Kristin. Hun skal feire dagen på en noe utradisjonelt måte med å starte på formiddagen med leker og moro med barn og voksne ute. Det blir nok en koselig dag med familie og venner av Kristin. Kristin er forøvrig en av mine favorittmennesker, hun er snill og omtenksom og alltid der for sine nærmeste. Hun sliter med sykdom, men lar ikke sykdommen ødelegge mere enn nødvendig. Tre flotte barn er heldige som har henne til mor og vi andre er heldige som har henne i våre liv.

Nå har jeg en undersøkelse på sykehuset i neste uke så tenker vi å ta en ukes tid på hytta. Fiske litt og roe litt ned. Det har vært litt mye en tid nå så jeg har nok godt av noen rolige dager. Burde nok vært litt flinkere til å kjenne etter hvor mye kroppen egentlig tåler slik i hverdagen også. 

 

Ville elleville.

Tenk dere en fin høstkveld i godt selskap på Lerkendal sammen med 8000 Rosenborgsupportere og et Rosenborglag som i perioder spiller kjempebra. Juble for å med hele tre scoringer. Sitte der å bare vite at akkurat nå er alt fint. Være litt gal og glad.

Hjemme har det kommet masse fiskemat i fryseren. Blir godt å finne utover vinteren. Her i huset er vi blitt litt manisk på ernæringen. Alt må lages fra bunnen av og alt må være sundt. Vi kjøper kjøtt og kverner selv til kjøttdeig og slikt, unngår hvetemel som best vi kan og koser oss med det. Litt vanskelig med det hvetemelet. Det er liksom over alt og i alt, men man kan venne seg på det og finne bra alternativ. 

I går ettermiddag syklet jeg til byen for å møte datter Hege på jobb. Vi skulle på visning hos en fotograf som hadde tatt bilder av ungene. Bildene var kjempefine og både Hege og jeg vokste et par cm av bare stolthet. Vi har verdens fineste barnebarn, og det har jo alle andre også. Men den fotografen hadde fått frem alt det beste i dem, sårbarheten, sjenertheten, søskenkjærligheten og alt det som gjør dem til dem. Så skulle man klare å velge bare ett og gjøre det der og da. 

Nå i dag trenger jeg litt hviletid. Kroppen er trett kjenner jeg og har godt av en dag i hjemlige omgivelser. Så da blir det vel å surre litt rundt her. Alltid noe som trenger en villig husmorhånd.