Et brutt løfte……

For et par år siden lovet jeg meg selv dyrt og hellig at jeg aldri mere skulle begynne på et nytt håndarbeid før jeg var ferdig med det jeg holdt på med. Jeg hadde nok trengt litt mere ris bak speilet enn bare et løfte. Jeg burde ha hatt en form for straff knyttet til det. En bot for eksempel. En ukes utestengelse fra alt håndarbeid, eller sykkelnett. Men saken er den at det forsettet varte en stund, men så gikk det til dundas. Nå har jeg et restepledd på gang, en barnegenser, en kaffeduk, en løper i lappeteknikk og et par solsikkesokker. Nå vil jeg nok snart lande med sokker og lappeløperen og kaffeduken er utarbeide i solen, men dog. Så har jeg veldig lyst til å hekle handlenett, men først må sokkene og genseren bli ferdige.

I mellomtiden tenker jeg ut på litt trim. Vi sykler ned til fjorden og sykler langs den nye fine sykkelstien der til midtbyen, via Bakklandet og så til Nidarosdommen hvor det nok blir en kaffestopp. 

 

Rotehodet mitt.

I går dro jeg for å møte min venn Astrid. Kom et par minutter før tiden og satt meg ned for å vente. Da klokka slo uten noen Astrid i sikte  ante jeg uråd og tok opp mobilen for å sjekke avtalen. Astrid fredag klokka tolv…ikke torsdag. Så da er det bare å prøve igjen i dag. Nå kan vel slikt skje med folk en gang eller to, men jeg lærer vist aldri. 

Nå ble det enda en tur til Heimdal i går. Da på riktig dag og riktig tidspunkt for å feire min gudsønns fødselsdag. Det har vært tradisjon siden han var veldig liten at vi går ut for å spise sammen. De siste årene har også hans far, bonusmor og søstre, samt farmor og farfar, bonusfar og bror vært med. Fint at alle kan være sammen slikt. 

 

 

Jeg har veranda.

Vi har endelig en veranda og den ble innviet med et glass iskaldt hvitvin i går kveld. Vi har en veranda med bord og stoler og nå også noen sommerblomster. Det er i alle fall skikkelig stas. Det sies at den som venter på noe godt venter ikke forgjeves og selv om det har tatt tid og ført til mye frustrasjon er vi nå snart i mål etter to år med bråk, rot og uro. Anne og jeg var ute på blomsterhandel. Ikke bare enkelt for det var lite utvalg nå så sent på sommeren. Men vi fant da litt til slutt. Så kom søster Gerd og hennes Mike innom etter å ha vært på bytur og min datter som nettopp er operert i kneet måtte kreke seg oppover på krykkene for å se. 

I dag skal jeg møte min venn Astrid på Heimdal . Hun har ferie og da passer det bra med en kopp kaffe og en prat. Så må jeg sykle om Søbstad med bibliotek bøker jeg har glemt å levere innen fristen. Og så litt ut på dagen lander jeg på min nye veranda. En liten bit av himmelen selv om den nok i andres øyne vil fremstå som ganske ordinær. 

Endelig…..

Undrenes tid er ikke helt forbi. I går åpnet de opp verandaen og den er klar for bruk etter et års venting. Nå ønsker jeg alle sakseheiser, alle bormaskiner, alle bordsager  og alle mennene som bruker dem, om ikke dit pepperen gror, så i alle fall et sted der vi ikke er. 

Nå trenger verandaen møbler og blomster og det skal det bli i dag håper jeg. De gamle har endt opp på hytta, de som var der før gikk av med pensjon og ville ikke passet uansett. 

I går var jeg i byen for å jåle meg litt til. Nytt på neglene, farging og napping av bryn og kjerringa fremstår i en ny og bedre utgave. Så er det slik at ikke langt unna der jeg var ligger det en stoffbutikk og stoffbutikker de bare roper på deg.  Jeg har så til de dilla på å sy for tiden og bruker noen timer på hobbyrommet for tiden. Nå har jeg arvet gardinprøver av Ella og prøver å lure til en løper av de. Om det blir tid til overs skal jeg prøve å gjøre ferdig den i dag.

Det var egentlig litt komisk i går. Jeg fortet meg hjem, tok på shorts og stupte ut på den nakne verandaen med en stol og et glass vin. Hadde ikke før satt meg ned før solen forsvant og den er fortsatt borte. 

 

 

Hei….

Så er vi kommet hjem fra hytta. Noen fine dager og noen ikke fullt så fine. Først herlige dager sammen med Hege og gjengen og så et par med omgangsyke og feber.  Etter to dager er det endelig begynt å gi seg, men godt å være hjemme når det er slik. Dersom magen er på lag tenker jeg å få meg en dose med frisk luft nå i formiddag. Ruslet litt rundt med Åsta for å teste og det kjentes ikke så aller verst ut. 

Vi har endelig fått rekkverk på verandaen, men er stengt inne. Mangler vel litt enda, men for ikke spurt noen før i morgen. Gleder meg sykt nå til å kunne bruke den etter over et år med rehabilitering, bråk, uro og rot. Nå flytter de snart ned til neste blokk og der hverken ser eller hører vi dem her inne.