Ingen grunn til stor tillit.

Slik situasjonen er nå i USA med en et noe lite tillitskapende  adferd fra Twitterkongen Donald, kan man være tilbøyelig til å lure på om vi har følt en falsk trygghet i vår tro på Nato som en reddende engel i forsvaret av lille Norge. Mannen er til de grader uforutsigbar og med det kan han være en fare for oss alle. Nå er det dessverre veldig lite en tilårskommen dame fra her på bjerget kan gjøre med det, men nyhetene er jo der og nyhetene må man jo forholde seg til uansett hvor mye berget skjelver. 

Nå er vi i alle fall hjemme igjen og koser oss i finværet. Vi hadde en skikkelig tordenskur i går, men det gjorde bare godt. I dag ser det litt utrygt ut så vi får se. Livet går sin gang og vi med det. Hverdagens mange små sysler og hygge med familie og venner er som regel nok for meg, men på søndag drar vi på tur. Ikke veldig eksotisk reisemål..bare til nabolandet, men dog……..

Fine dager.

Vi hadde en skikkelig koselig dag med besøk av Ella og Tron i går. Været gjorde ikke saken verre og vi kunne være ute hele dagen. Det ble både båttur og grilling før de dro hjem igjen. I dag er det enda bedre vær og jeg sitter under parasollen, med radioen på NRK P1, strikketøyet innen rekkevidde, kaffe i kruset  og alt jeg kan ønske meg av en sommerdag på hytta. I dag er vi bedd bort på middag så da trenger vi ikke tenke på det heller. Gubben tenker seg ut på dorging, mens jeg holder meg her i nærheten i dag. 

I morgen er det hjemtur. Men enn så lege koser vi oss her. 

 

 

Uff da….

Lite kan måle seg med morgenene her ute ved Trøndelagskysten. Her er ingen biler, ingen gjenboere eller annet som uroer. Måkene passer også bedre inn her. De er andeletldes på en måte. Hegrene skrek her på morgenen nede i bukta, men til og med den lyden er velkommen. Skuldrene faller fort på plass en slik morgen da alt stemmer. 

I går kom vi tilfeldig forbi rett etter en trafikkulykke. Møtte rett etter både ambulanse og brannbiler. Flere hadde stoppet så vi kjørte bare. Vet ikke hvor ille det var, men håper det gikk bra med folket i bilen. Man blir litt satt utt av slikt. Så tilfeldig alt er. Man kjører på veien og aner fred og ingen fare og så….ting kan være endret for alltid. 

Ut på dagen venter vi Ella og Tron på besøk. De kjører fra byen på dagstur så det blir koselig. Været ligner på grilling så vi får håpe det holder seg ut dagen. 

Åsta liker ikke ekorn.

Så er vi på plass på hytta igjen. Begynner å bli litt lei turene frem og tilbake, men det er jo herlige når man først er kommet frem og pakket ut. Det ble stort sett strikking ute på plattingen i går, men i dag tenkte jeg meg ut på tur. Det er overskyet så jeg vet ikke helt hva og hvor, men skal i alle fall få rørt litt på liket. Kanskje en tur med båten til Magerøya nå på formiddagen. Der kan man gå opp på toppen og få en fantastisk utsikt. Vel verdt turen. 

Gubben har laksedilla og kom hjem med en kilos laks i går. Klokka halv fem i dag var han i gang igjen, fikk en på kroken som var helt inne ved båten før den slapp. Ikke helt fornøyd da som man kan forstå. 

Åsta har sitt fulle hyre med å passe på. Her er ekle farlige ekorn og måker som bråker. Jeg er mere redd for ørnen som kretser rundt her med en hale av sinte måker hakkende etter henne. Stakkaren flyr ikke langt før de er etter henne, men det er også en advarsel til oss om at hun er i nærheten. Hun har nok sultne unger i reiret rett er borte, men Åsta står ikke på menyen om jeg kan føre noe med det. 

Hva er egentlig evigheten?

Av og til, når alt er stille og verden plutselig er veldig stor prøver jeg å forstå. Hva og hvordan er verden, universet og evigheten. Hvordan har det blitt og hvem styrer egentlig.Ser man opp i himmelen en mørk klar natt ser vi bare en liten bit av alt…likevel flere stjerner enn vi kan telle. Hvor ender det? Hvor mye er det egentlig? Finnes det liv på andre planeter eller er vi alene? 

Ender alt med døden eller blir man slik mange tror gjenfødt eller som andre tror ender opp i paradiset eller får gå gjennom perleporten og sitte på en sky sammen med englene. Sannheten er vel at man aldri får et godt svar før man er der selv. 

En av familiens yndlinger var vel bare fire fem år da vi hadde en slik vanskelig samtale. «Jeg tro ikke på Gud jeg» sa han med stor overbevisning. “Tror du ikke på Gud” svarte jeg. “Hvem har da laget verden». Svaret kom kontant.  «En eksplosjon». «Men hvem har laget eksplosjonen da» spurte jeg i håp om at en tanke skulle så frø. Gutten tenkte en stund så sa han «men hvem har egentlig skapt han der Gud da» Jeg ble målbundet. Hvam skapte egentlig han der Gud? Og hvor kom alt i fra. Hva er evigheten? Må ikke alt begynne og slutte noen sted. 

 

Finvær og veranda. Hva mere trenger man.

Vi har fått finvær igjen. Herlig det med veranda og alt. Nå er også Linda kommet hjem fra ferie og ble med på tur i går kveld. Etter 14 år har mandag og torsdagsturene blitt så innarbeidet at når det ikke blir noe av så savner jeg dem. Så har vi ikke snakket på 14 dager og har litt å ta igjen. 

I dag skal Ella og jeg på stoffshopping. Det skal vist være salg og salg liker vi. Har planer om et stort lappepledd så da trenger jeg litt stoff. Er jeg heldig finner jeg noe brukende der. 

Rart hvor været påvirker oss. Alt kjennes lettere når det er finvær.