På det historiske markedet.

Nå om dagen er det Olavsfestdagene i Trondheim. Det bruker og være et yrende folkeliv og med det fine været vi har nå om dagen er det vel kanskje noen ekstra som kryr seg ut for å se på folkelivet. Vi har ikke tenkt oss på noen konsert i år, men det er koselig likevel og oppleve litt av det en fin sommer dag. Vi dro dit sammen med Ella og Tron og hadde et par fine timer. Så var jeg i gang med trening etter en ukes ferie. Trenger det kjenner jeg for jeg stivner fort bort. Men litt ferie må man ha så da får det bare bli slik. 

 

Mye fint håndverk. 

Kjekke karer på det historiske markedet.

Greie omgivelser.

 

 

Rosehagen hvor vi drakk kaffe. 

Favorittbygningen. 

Alle skal med. 

Vet ikke helt hvilken sykdom han her har, men et aldri så lite handikapp må det være. 

Min snille mann overrasket meg med å kjøpe denne flotte damen til meg. En snill mann er ikke det verste mann har. 

Det regnet.

Det regnet til gangs i går ettermiddag på campingplassen og vi bestemte oss for like godt å kjøre hjem. Vi startet ikke før på ettermiddagen og det ble skikkelig sent før vi kom hjem. To av ungene satt på med oss og jeg må bare skryte av hvor tålmodige åtteåringene var. Snille og blide og bare kos selv om det var langt og varmt å kjøre. På vei hjem kjente vi røyklukten fra brannene i Sverige flere ganger. Det er nok ingen spøk og være brannmann nå om dagen. 

To hunder tok godt i mot oss og i dag slåss de om oppmerksomheten. Nå har de blitt tatt godt vare på av min gudsønn som har bodd her mens vi var borte. Den mannen er et unikum. Det er så godt å slippe å engste seg for hunden mens vi er borte. 

Så er det godt å være hjemme igjen, men vi har hatt en skikkelig fin uke i Orsa. Samværet med Hege, Bjørnar, Andreas, Silje og Kristian har gjort saken enda bedre. Takk for en fin tur og koselig selskap. 

Fremdeles her.

Vi har kommet til siste dagen her i Orsa. Det blir nok noen grader ned på måleren, men for meg er det egentlig litt greit. Sånn over 30 grader blir litt i meste laget. Gubben og jeg var ute på tur klokka syv i morges og gikk i over en time inn i skogen. Nå kjenner vi godt at det lukter røyk, men vet ikke helt hvor nære det er. I går var vi i villdyrsparken og så mange forskjellige ville dyr. Det ble en liten utfordring for høydeskrekken også i taubanen like ved. Følte meg litt tøff da selv om jeg nok ikke helt klarte å holde skrekken under kontroll.

Merkedager.

Er det ikke rart hvor man minnes på merkedager. Slik som nå de to siste dagene hvor min mor først ville ha fylt 87 år om hun levde og dagen etter ville det ha vært 66 år siden hun og min far ble gift. Begge disse var stor på å feire og merkedager gikk ikke upåaktet forbi. Jeg gikk litt å tenkte på det og på dem. Min morfar ville ikke tillate noe giftemål før min mor ble myndig. Så giftet de seg dagen etter. Mitt yndlingsbilde av min mor er et der hun sitter på trappa der vi bodde da jeg ble født. Hun har en katt på fanget og en stor hund ligger ved siden av henne. Hun var som meg veldig glad i dyr. Jeg tenker ofte på dem og savner dem masse. Jeg er ikke særlig flink til å miste.

Slaraffenliv.

31 varmegrader er i meste laget for en frossen trønder. Selv om vi har frekventert område her til fots er det også godt å sitte i skyggen med noe kaldt å drikke. Rett her nede er det en fin trepromenade langs elva og der har det blitt noen turer.

I Orsa.

Vi merket ikke mye til alle brannene her i Dalarne på vei hit søndag. Men vi møtte en kolonne på 40 polske brannbiler på vei for å hjelpe. Det var et illevarslende og også litt skremmende syn. Det fikk oss til å forstå for fulle hva alle de som bidrar med slukkingen sliter med. Vi hører på nyhetene at frivillige går inn i skogen med mat og drikke til de som sliter i alt for mange av døgnets timer. Selv har vi det fint. 30 varmegrader i disse fine omgivelsene og livet er rimelig bra.

Nå drar vi….

I dag er vi tidlig oppe..pakket og klart for turen til Orsa. Min nevø Hans-Jørgen kommer for å passe Åsta og på tirsdag kommer også Jon Snow for å være her noen dager. Veldig greit å ha en så grei hundepasser. Da slipper man å uro seg for det mens man er borte. Nå brenner det i nabolandet, men så langt er området der vi skal uberørt. Vi får håpe de får bukt med flammene i begge landene før all skog brenner ned. 

I går hadde vi koselig besøk av Anne. Hun er den som lærer Åsta opp. Jeg ler godt når hun ruller rundt på gulvet for å få hunden til å forstå hva hun skal gjøre. Åsta er skikkelig tent og jeg ser hun prøver å forstå. Så vanker det godis da når hun greier det. Vet ikke helt hvem som er mest stolt av Anne, Åsta eller jeg. 

Nå drar vi om en liten stund. Gleder meg…..

 

Å sånn går nå dagen….

Vi er tilbake til normalen på alle måter igjen. Mike og Gerd var her på middag i går. Ettersom vi skal på dagstur til Råkvåg på fredag tok de Åsta med seg hjem da de dro. Så slipper hun bilturen i varmen. Det er tomt og rart når hun ikke er her. Men på fredag henter vi henne og hun har det jo kjempefint der ute sammen med halvbror Jon Snow. 

I dag venter vi vår sønn på besøk. Planen er et besøk på min mor og fars grav. I dag er det litt overskyet og ikke så varmt.