Kos på hytta.

Det regner litt nå på morgenen, men jeg håper på litt bedre vær senere. Vi har planer om å ta båten ut til Magerøya som ligger en halv times tid lengre ute i fjorden. Der kan vi finne fine skjell og kråkeboller. Har litt planer med drivved også så kanskje vi kan lete litt etter slikt også. I går kom Hege og Bjørnar med ungene og skal være til i morgen. 

Ute ser jeg folk i robåt. Ikke så ofte å se nå om dagen da de fleste har store flotte båter med motorer. Merkelig hvor travelt alt er om dagen. Man bruker milliarder på å få jernbanen til å gå litt fortere og legger ned alle små stasjoner. Hva bruker folk egentlig den tiden de sparer til. 

 

Herligt….

Det å kjenne energien og lysten til å bruke kroppen er et must for meg. Det å komme seg ut på trening eller bare en sykkeltur med pensjonisten. I går var vi i gang hele dagen. Først tur med Åsta, så trening, så sykkeltur og så enda en sykkeltur med yngste barnebarnet i sykkelvogn. Herlig å kjenne at kroppen fungerer litt igjen. 

I dag er det sykehus igjen. Denne gang ct av magen. Men må man så må man…så skal vi kjøre på hytta. Datter med familie kommer i morgen og da mistenker jeg at hun skal på laksefiske. Nå er jeg spent på hvordan det ser ut med grønnsaker og blomster. 

I dag…..

Solen titter frem mellom skylaget slik litt av og til. Jeg tenker det er en perfekt dag for en sykkeltur. Jeg har time hos frisøren og da går turen dit i dag. Etterpå skal pensjonisten og jeg møte Anne-Lise og Kalle på en kopp kaffe. Så er det strikke kaffe senere i kveld. Siste kveld før vi tar sommerfri. Rabarbrakaken som skal serveres står klar, men jeg lurer på om jeg burde piske litt krem som tilbehør. 

Det er herlig nå å merke at kroppen vil litt mere etter en litt dårlig periode. Ting sier utenfor her i dag. Det har kommet masse materiel og en stor bordsag så jeg regner med at de skal begynne med skilleveggen på verandaen. Nå holder jeg ikke pusten mens jeg venter på ferdigstillelse og det tar nok noen uker enda før alt er klart. Men så lenge det går fremover kommer man frem til slutt…kanskje er det litt igjen av sommeren også. 

 

09.06.2018

Noen ganger gjelder det bare å gjøre det beste ut av situasjonen slik den er der og da. Telle sine velsignelser og ikke så mye på alt annet. Livet er på mange måter rart. Mennesker rundt oss er verdifulle og ting som påvirker dem påvirker også oss. Medmenneskelighet og empati er kanskje noe av det beste vi kan bidra med og kanskje også det vi tenger selv når ting butter i mot. 

Pensjonisten som dro på hytta  går vartet opp med bilde av et ferdig utekjøkken. Det skal bli kjekt å ha rennende vann og en kokeplate ute når det er finvær. Så kan man stå der å filetere fisk og slikt også. I dag skulle vår sønn komme utover for å dorge etter laks. Nå gjenstår det bare å se om en av dem  kan varte opp med en laks også. 

Åsta og jeg huserer hjemme. I dag tenkte jeg å redde husmor æren. Litt surring kan jeg klare og så må vi vel litt ut nå når været ser ut til å bli greit i dag. 

I dag…..

Så er det fredag…igjen. Er det bare meg eller kommer de oftere enn før?.. I dag skal pensjonisten kjøre på hytta for å fiske laks med vår sønn Pål og jeg blir igjen hjemme. Kroppen er ikke helt der den skal være og selv om jeg er mye bedre henger det nok litt igjen. Tenkte likevel å ta en kosetur med Ella og Anne på kafe i byen. Så kan jeg sulle litt her hjemme resten av helgen. 

I går møtte jeg Gerd og niese Mette på Solsiden. Det ble ingen utekafe, men skikkelig trivelig likevel. Så fikk jeg strikket ferdig mitt yngste barnebarns genser i går. Alltid like koselig å ferdigstille et slikt arbeid. Er nok litt slappere på den fronten for tiden. På hytta har jeg brodert på en gammeldags kaffeduk som min mor har kjøpt en gang og ikke gjort noe med. Litt koselig arbeid det og så liker jeg egentlig de koselige gamle kaffedukene.