Rolige dager.

Vi hadde en fin tur til Kristiansund i går. Turen dit er fantastisk, man kjører i fin natur langs sjøen. Den ene idyllen avløser den andre og den timen det tar med kjøring gjør ingenting. Så gjorde det ikke saken verre at været var skikkelig hyggelig heller. Akkurat nå ser det ikke like flott ut, men det er ikke mye å gjøre ved. 

Åsta styrer med ungene hele dagen, hun er helt utslått til kvelden. Nå har hun krøpet opp i Andreas seng og sover der med han. Hun er ellers over alt og jeg lurer på om hunder kan ha ADHD. Når hun styrer som verst lyder hun navnet AD. Her er det energi nok til tre hunder, men er helt klart verdens søteste. Snill er hun i alle fall og elsker ungenes liv og røre. 

Her er ellers rolige dager. Vi hadde besøk av min svigerinne, hennes venninne, hennes datter, svigersønn og datterdatter forrige kvelden, men ellers har vi ikke sett folk her. 

 

 

Trivsel….

Gjestene våre sover enda. Jeg sitter ute og nyter den fine morgenen. Sjøen er stille, vi har akkurat hatt besøk av ekornet og humlene surrer rundt blant blomstene. Kaffen er spesiell god i slike stunder. Jeg nyter hver eneste dråpe og nå tenker jeg at en kopp til hadde ikke vært helt feil. 

Litt senere på dagen blir det nok båttur til Magerøya. Ungene trives der og det gjør jeg også. Hørte nyss om at badetøyet skulle være med, men jeg badet (noe ufrivillig) sist jeg var der så jeg står nok over i dag. 

Det er liv her om dagen. Tre friske fine unger lager liv og glede. Jeg sitter å ser på dem og tenker på hvor heldig jeg er som får ha et slikt tett, tillitsfull og godt forhold ti dem. Barnebarn er virkelig livets dessert. Ingen tvil om det. 

3-0 det liker vi.

Det regnet en hel fotballkamp da Anne-Lise, Malin og jeg var på Lerkendal for å se oppgjøret mellom Rosenborg og Vålerenga i går kveld. Tre – null gjorde saken litt bedre og stemningen ellers var upåklagelig. Kanskje ikke rart om man ser på resultatet. Det varmer godt med tre mål til hjemmelaget. Litt rart da at jeg som egentlig ikke er så veldig opptatt av fotball skal kose meg slik, men det er noe med stemningen der på Lerkendal som får frem patrioten i meg. Jeg roper med resten…. litt ufint og egentlig lite likt meg. 

I dag drar vi på hytta for å være der en ukes tid sammen med Hege og ungene. Vi har planer om en tur til Kristiansund i løpet av den uken. Dit er tradisjon sier barnebarnet Silje. Tradisjoner skal man ikke kimse med så da er den saken klar. 

Triste greier…..

Livet er tøft mange ganger. For noen dager siden tok en ung gutt livet sitt ved å hoppe fra en bru rett her oppe. Så hørte jeg på radioen i går at  tallet på selvmord blant unge mennesker var mye høyere enn jeg hadde forstått. Ikke vet jeg grunnen til at han valgte å ta livet sitt, men et ungt liv som går tapt på den måten er nesten ikke til å forstå. Jeg vet heller ikke om det er flere nå enn før, men man kan begynne å lure på om ungdommene våre har det tøffere med mange ting enn det vi hadde.

Så får andre mennesker triste beskjeder om sykdom enten selv eller hos sine nærmeste. Sykdom  rår ingen med, men på mange andre områder må vi prøve å være snillere mot hverandre. Være litt rund og aksepterende, prøve å gå litt i deres sko før vi dømmer og gjør livet tøffere for hverandre. Kanskje ikke sette så høye krav til seg selv og til andre. Være glad i og glad for mennesker man har rundt seg. Man trenger ikke være best av alle bare den beste versjonen av seg selv. 

 

 

 

 

 

Gittersøm gitt……

Mye går på det samme her om dagen, men når det er sagt så er det ikke meg i mot. Ella og jeg syr løper sammen. I går prøvde jeg meg på gittersøm. Resultatet blir nok ikke verdig å vises på brukskunstmuseumet, men godt nok til husbruk. Moro med noe nytt da. Vi fortsetter i dag og kommer nok et bra stykke på vei da.

Så har gubben og jeg vært på sykkeltur….. igjen. Kjedelige folk, men aktivitetsklokka viser at vi er aktive nok og vel så det. I går syklet vi i regnvær, men han hadde kjøpt et regncap til meg en dag før og det hjalp godt. Det hørtes ut som en liten storm inne i hetta, men hva gjør vel det når man kan holde seg tørr. 

I dag starter jeg dagen på treningsenteret, reumatismen må holdes i sjakk og så fortsetter vi på sommerløperene hjemme hos Ella. 

 

Hjemme igjen…tørr nå….

Så er vi hjemme igjen etter noen fine dager på hytta. Besøket vårt stakk av med all laksen, selv hadde vi ikke mye fiskelykke denne gangen. Pensjonisten mistet noen, men jeg hadde ikke så mye som et napp. Men tre fine laks ble det og fiskerne ble fornøyde og da er alt bra. På lørdag dro vi til min favorittplass Magerøya. Gikk en tur langs sjøen og lette etter skatter fra havet. Et lite stykke ut i sjøen fikk jeg se et stort fint skjell. Det måtte vi ta opp. Jeg vasset først ut med buksebena trekt opp over kneet, det var ikke nok. Jeg så meg rundt …ingen der…av med buksa og vasser ut igjen. Fikk tak i skjellet…datt bakover…datt fremover…datt bakover igjen. Hege som hadde bivånet det hele knakk sammen i latter, mens jeg lå på ryggen med det tøyet  jeg hadde igjen gjennomvått…men skjellet det slapp jeg ikke. Det vil si helt til mitt barnebarn fikk øye på det…hun hadde sett det først og da var det egentlig hennes. Ja ja det er flere skjell i havet og rett skal tre rett…hun hadde jo sett det først.

I dag er det Generalforsamling i borettslaget og det er et must i disse rehabiliteringstider. Men først en tur til treningsenteret….