Fantastisk.

Jeg kan leve lenge på inntrykkene fra turen rundt på Island i går. Det var fantastisk. Regn og vind…ok…men det er vel litt det vi forventer her oppe. Vi hadde en flink guide og fikk med oss masse av kultur og historie. Nå i dag er det å rusle rundt i byen uten noe spesielle planer.

På tur i dag.

Jeg har lenge ønsket å dra til Island. Nå er vi endelig her. Været er slik det kan være her. Regn og vind, men vi tenker ikke bry oss mye med det. I går ruslet vi rundt i Reykjavik. Her er en herlig mangel på kjedebutikker, men mange fine gallerier og koselige små butikker. Vi har vært innom mange gallerier, men i dag har vi meldt oss på en 8 timers busstur rundt på øya.

Snart nå…

Anne-Lise, Veronica og jeg koste oss masse på Lerkendal i går kveld.Masse folk, god stemning, fint vær og hele to lag fra Trondheim. Hjertet strekte seg nok litt mot Ranheim som kjempet tappert og ville masse, men så er det jo Rosenborg da med alle sine ressurser. Uavgjort var nok et greit resultat. Nå synes jeg egentlig at fotball er rimelig kjedelig og hadde kampen vært i dag eller dagen før i regn hadde jeg nok ikke vært like glad. Men en fin kveld på Lerkendal med masse glade folk og supersupportene i Kjernen, det er en liten treat,

I dag er dagen før dagen, i morgen drar vi til Island. Litt reisefeber nå, vi er jo ikke av dem som reiser alt for ofte. Men først er det dagen i dag og fødselsdagsfeiring for min nieses datter Liv-Maria. 

David eller Goliat?

Trondheim har to lag i eliteserien. Rosenborg er kjent og kjær, men nå har vi også Ranheim. Skal man dra en sammenligning til en annen kjent historie, ville jeg brukt lille David mot store Goliat. Nå gjenstår det å se hvem som blir hvem i kveld, men Anne-Lise, Veronica og jeg skal være der på Lerkendal og heie på begge to. Likevel… hvem liker ikke å tro på at det lille kan beseire det store. Nå er ikke jeg noen fotballfan, men jeg er i stand til å nyte en fin kveld i folkehavet på Lerkendal sammen med gode venner. 

Nå på formiddagen regner det, men planen er å ta en sykkeltur til midtbyen. 

 

 

Håper det blir nå….

Noen ganger lurer jeg på om jeg virkelig hadde tid til å gå i arbeid. Livet var hektisk da og i mitt hode er det hektisk nå også. Men om kan greide å få tid til ting når man hadde barn og full jobb hvorfor er det så lite tid nå. Jeg tenker tiden er dyrebar man bare må få noe ut av den.  Nå når jeg av helsemessige årsaker har måttet ta livet litt med ro er jeg rastløs og utilpass. Jeg er nok ikke eslet for et slikt liv. 

Nå har de faktisk begynt å henge opp de nye verandaene på andre siden av blokken. Der er det bare seks stykker så alle kom opp i går, men det er bare gulvene enda så det vil nok gå mye tid før de kan ta dem i bruk. Nå håper jeg at de snart setter i gang her hos oss også.

Snart skal jeg dra på trening, trenger litt fysisk aktivitet kjenner jeg selv om jeg ikke er helt klar for å gå ut enda. Så skal vi møte Anne-Lise og Kalle i kveld. Blir nok en god middag på Capri tenker jeg. 

Sånn går nå dagen….

I går besøkte jeg min venn Turid. Hun har fødselsdag snart, men er borte på dagen. Derfor var det greit å ta en tur til henne med en pakke før hun dro. Turid er nylig blitt pensjonist og er ikke helt fortrolig med det enda. Men hun kommer sikkert dit hun også. Det tar bare litt tid å venne seg til. 

Jeg er litt på vent om dagen, vente på medisin som skal virke, vente på å få verandaen, vente på å dra til Island. Men så sies det at den som venter på noe godt, den venter ikke forgjeves. Vi får satse på at det stemmer. 

Utenfor vinduene er arbeiderne i full gang, Nå er det forberedelser til verandaene. Det festes holdere og da bores det. Begynner å lure på om de noen gang blir ferdige. Kunne hatt bruk for en veranda nå når det begynner å være varmt nok til å sitte ute. 

Hva skjer ellers…Trumph lyver, det tafses, det sendes meldinger som ikke kulle vært sendt, Sylvi har terget på seg en ordfører og leger jukser Helfo for over millioner. 

 

Åsta er sjefen…

Husets firbente yndling Åsta og hennes halvbror Jon Snow er ikke helt enige om hvem som er sjefen. Da han kom i går ble hun ikke helt fornøyd. En  så lenge så er det hun som setter han på plass, men nå svarer han henne opp litt og varsler at hit, men ikke lengre. Nå er det nok. Nå drar han hjem igjen i kveld og da blir det fred i heimen igjen. Nå er Jon en skikkelig kosebamse og det er vel for så vidt i orden for storesøster, men han kan finne noen annen enn hennes folk å kose med. 

I dag tar jeg det fortsatt litt med ro, men tenker å prøve litt lett trening på treningsenteret. Man blir litt lei av bare å sitte også……

Gratulerer med dagen….

I dag må jeg først få lov til å gratulere med dagen. 1. Mai er og har alltid vært en stor merkedag for meg. Jeg har alltid gått i 1. mai toget, men i år går det nok ikke. UC og hestekur med pencelin har satt en stopper for den planen dette året. Ikke får vi hengt opp flagg heller ettersom vi er sperret inne av en stor sakseheis. Det kjennes litt tungt og trist, men ingen ting jeg kan gjøre med det. Her må jeg nok holde meg rundt hushjørnet. Men enda er det 1. mai og dagen har og har hatt stor betydning. Denne dagen sammen med alle de som trodde på en bedre fremtid og arbeid til å leve med og av har gitt oss et sosialt system som kanskje i noen tilfeller ikke helt strekker til, men som gir oss tryggheten vi trenger i forhold til helse og økonomi.