Hytta…..tralalala….

Fuglene kvitrer, det var nettopp et stort feit ekorn å spiste frokost, himmelen er lyseblå og alt ligger til rette for en fin dag. Det ble sent før vi kom oss utover i går, men nå har vi våknet her på hytta og skal være en ukes tid.

Her tar jeg med meg kaffekoppen ut på morgenen og sitter å ser utover sjøen. En bedre start på dagen kunne man ikke ha. Man blir rolig i kropp og sjel. Jeg har en del hagearbeid å ta tak i og gleder meg til det. Men først skal jeg spise frokost og kanskje lure pensjonisten med på en runde trippeølyatzy. 

Jeg har slitt med sykdom noen dager og måtte krype til korset og oppsøke fastlege på akutt time i går. Nå håper jeg at ting bedrer seg med medisin og hvile. 

Endelig…hytta….

For en herlig tid vi har. Om jeg selv skulle finne på å beskrive drømmevåren måtte den se omtrent slik  ut. I dag har jeg time på sykehuset og hos fastlegen og så drar vi på hytta. Håper været holder seg enda noen dager så vi skikkelig får nyte noen dager der ute. 

Sent i går kveld kom Jon`s eier og hentet han hjem. Hun tok med Åsta også for å ta dem med på klipp i dag med jeg drar fra lege til lege. 

En fin dag…..

Så er min nevø vel og vakkert konfirmert. Han er den siste i sin generasjon på begge sidene og har søskenbarn som er rundt 50 allerede. En verdig fin seremoni i vakre Sokendal kirke, mange fine ungdommer, fullsatt kirke, et nydelig vær så rammene rundt var perfekte. Så har han en alle tiders farfamilie. Hans onkel stilte sitt flotte hus til disposisjon for selskapet og tre av hans voksne søskenbarn serverte og sørget for at alle fikk nok av alt. 

I dag kommer Jon Snow´s motor og matfar tilbake fra ferie og siden de kommer sent i kveld skal de ligge over her til i morgen. Jeg skal på trening nå snart og så har jeg litt å ordne utover dagen. Det er overskyet igjen, men fin temperatur så vi kan håpe på at det letter i løpet av dagen. Om ikke så har værgudene velsignet oss med masse finvær nå så vi kan ikke klage. 

 

Konfirmasjon i dag.

Silje og Kristian hadde voksenselskap i går, barneselskapet hadde vært dagen før på trampolinepaken, hele klassen hadde vært der, men bare 2a og en fra 2b. De hadde vært grå gruppe, men bursdagsbarna hadde fått gullarmbånd, de hadde hatt det veldig fint og de skulle ha enda et selskap for tante Kristin hadde ikke anledning i går. Det er to friske fine unger som er blitt hele åtte år. Tenk det. 

Så var vi ute å spiste middag sammen med Ella og Tron. God mat og hyggelig selskap er ikke det verste som finnes. Det er koselig å sitte sammen over et godt måltid og bare være sammen om maten og selskapet. 

I dag er vi tidlig oppe. Vi skal i konfirmasjon til min nevø Esten. Det er både fint og litt vondt på en gang. Jeg tenker på min søster hver dag og nå har hun vært ekstra til stede. Man burde kunne få vært med i sin sønns konfirmasjon og han burde kunne fått hatt sin mor der. Men sykdom og død styrte dette og ingen kan gjøre noe med det. 

Nå i morges tenker jeg på Esten så langt. At vi møttes for å drikke kaffe da de var på vei hjem fra fødeavdelingen, på alle andre øyeblikk sammen med Tone, Odd, Hans-Jørgen og Esten. På den lille gutten med lys lugg og verdens blåste øyne. I dag blir han konfirmert og vi er heldige som får være med å feire dagen hans. Jeg håper at alt går bra med han og at han blir alt det hans mor ønsket for han. 

 

 

Ikke veldig grasiøs.

Kvinner skal helst være litt grasiøse, ha en holdning og et ganglag som en ballettdanser, rolige elegante håndbevegelser og alt som ellers hører med. Slik er ikke jeg, jeg er en kløne. Jeg snubler, faller, dumper borti såpass mye at mannen truer med å bruke barnesete på meg. Jeg har hatt noen få uhell med sykkelen og det lar han meg ikke glemme. I går syklet jeg på trening noe som for så vidt gikk bra helt til jeg kom hjem igjen og skulle stoppe utenfor garasjen. Sykkelen ble veldig tung og veltet over meg. Albuen smalt i asfalten og gjorde nå så inne i hampen vondt. Jeg prøvde å reise meg, men det gikk ikke. Nå var ikke mannen langt unna så jeg fikk hjelp med en gang. Jeg var sikker på at handa var brukket, men heldigvis det var den ikke. Jeg har en stor skrekk for å brekke noe, mest fordi jeg ikke takler å være i ro for lenge av gangen. Sitter jeg må jeg ha et håndarbeid for å luke vekk den verste rastløsheten. Nå er det snarere å fortelle hvor på kroppen det ikke gjør vondt enn et motsatte, men jeg er i en bit og benskjøre er jeg ikke. 

 

Dobbelt så mange.

Da vi fikk tvillingbarnebarn forstod jeg at to var dobbelt så mange som en. Man kan tro at det går for det samme, men det gjør faktisk ikke det. Slik er det med hunder også. To er dobbelt så mange. Dobbelt så mye styr og dobbelt så mye kos. Jon Snow er en godklomp, veldig kjærlig og glad. Han har bare en feil. Han bjeffer, han bjeffer mye og høyt. Han er ikke vant til blokklivet og vil gjerne sette sitt preg på alt som skjer. Åsta ble avvent som valp. Man må ta hensyn til sine gode naboer og ikke irritere dem med slike lyder. Om noen går i gangen…vet hun at det ikke trenger å angå oss. Jon Snow vil alltid ha et ord med i laget. 

I dag skinner solen igjen og vi skal på sykkeltur. Vi trenger å få kjøpt bursdagsgaver til tvillingene som blir åtte år på fredag. Så er det konfirmasjon på søndag. 

I dag…..

Her er litt mere liv i leiren enn det som er vanlig. Jon Snow skal være her en ukes tid og han kommer med masse liv og masse energi. Men gjensynsgleden er stor når de to treffes og det tar et døgn før de roer seg skikkelig ned. Jon vil veldig gjerne kose med Åsta, men divaen gjør seg kostbar slik damer noen ganger gjør. Hun er husets hund og det må  yndlingen forstå. 

Hege og Bjørnar vartet opp med grillmat i går. Så fikk vi litt sol på kroppen og en hyggelig prat på kjøpet.

I dag er planen å ta en tur på Ikea. Jeg ønsker meg utekjøkken på hytta og da skal vi se litt etter det. Saken er googlet og You Tubet etter alle kunstens regler så jeg har litt peiling. Nå er det ikke bare hva  vil ha som gjelder, jeg har ikke så stor lommebok, men noe som fungerer må man vel få til. Vel hjemme derifra kommer Ella på formiddagskaffe og så skal Linda og jeg på tur i ettermiddag. 

Utenfor kryr det av rehabiliterings folk. Nå gjenstår bare verandaen og utearbeidet i denne blokken og resten ligger såpass unna at vi slipper bråket derfra. Nå kunne jeg tenkt meg å få verandaen ferdig. I går lurte vi oss utpå med hver vår stol selv om man nok ikke skal gjøre det.