Lykkelig overstått…

Så er bronkoskopiet overstått og jeg tenker at jeg begynner å bli fornøyd av skop nå. Men så har jeg nok prøvd de fleste. Denne hørtes brutal ut. En slange helt ned i lungene. Jeg var ikke veldig høy i hatten da jeg dro til sykehuset. Men trivelige flotte sykepleiere og en super lege gjorde det hele litt bedre. Så fikk jeg likegladsprøyte og bedøvelse og da gikk det bedre. Noe veldig merkelig skjedde. Jeg husker de satte bedøvelse nede i svelget og så husker jeg ikke noe før jeg våknet på et hvilerom. Jeg spurte pleieren og hun sa at dette skjedde av og til. Man er våken hele tiden, men husker ikke noe. Ikke meg i mot, men rart likevel. 

I dag regner det her i Trondheim. Jeg klager ikke for vi har hatt noen nydelige dager med nesten sommertemperatur. Jeg har funnet min første hvitveis og snart bugner bakken her nede. Det er som et hvitt teppe av herligheter.

Jeg tenkte å ta en rolig treningsøkt. Må røre litt på liket nå. 

 

Bronkoskopi i dag.

Enda er det tidlig morgen, men jeg er klar for en dag på sykehuset igjen. Denne gangen er det bronkoskopi. Kan ikke si at jeg ser frem til det, men må man så må man og så er det gjort. Blir nok en fem timers økt forstår jeg, men selve bronkoskopiet tar bare en halv time så det får jeg tåle. 

Ellers er det fremdeles et helt nydelig vårvær her i trønderhovedstaden. Vi tok en lang sykkeltur i går og så tok vi hver vår stol og satt utenfor garasjen i støvfokket for å få litt sol på kroppen. Arbeidere over alt, boring, sakseheiser som går opp og ned, men sol likevel. 

Koselig…..

Sykkeltur med henger og to hunder fungerte bra. Jon var ikke helt fornøyd i startet, men roet seg straks han forstod at det var helt ufarlig. Så ble det pause ved Nidarosdomen. En lang pause på en benk i solen der er ikke det dummeste vi kan finne på i mangle på uteplass hjemme hos oss selv. Så ble det nystekte ostehorn på verandaen hos Hege og Bjørnar før vi dro hjem. 

Vi har et helt vidunderligt vårvær her om dagen. Nå venter jeg bare på hvitveisen. Nygrønne bakker dekt av hvitveis. Bedre blir det ikke. 

 

Det er mye savn enda.

Ny dag og ny tur til tannlege spesialisten. Jeg har fortalt før at jeg har problemer med kjeven og det blir stadig betennelser. Med autoimmune sykdommer har man et svakt immunforsvar og det fører til en del slike problemer.

I dag skal jeg møte min kompis Astrid i byen og hun skal være med meg hjem etterpå. Så kommer min gudsønn på middag litt senere. Så litt er det da å se frem til også.

I går fikk vi invitasjon til hans brors konfirmasjon. Det er en koselig ting, men det ble skikkelig tungt. Tanken på henne som ikke får oppleve sin sønns konfirmasjon. Tårene kom, såret har grodd til litt, men det åpnes lett. Savner henne og tenker på henne hver dag. Skulle så gjerne ha hatt henne her. 

Nå er det flere timeavtaler til lege og sykehus i starten av neste uke, men blir det finvær etter det blir det hyttetur. Nå kan jeg nesten ikke vente med å få startet sesongen. Privat uteplass og fersk fisk. Gleder meg.

 

I dag….

Solen skinner fra blå himmel og gubben og jeg skal sykle til byen. Prøveturen med sykkel hengeren er overstått og var akkurat så bra som jeg håpet på. Nå kan jeg få med både hund og varer når jeg trenger det og bilen kan stå hjemme.

Vi savner en uteplass nå når det er mildere i været, men den må vi vel vente litt på enda. Nå har man jo andre muligheter og vi drar nok på hytta nå når det blir ledige dager. 

I går fikk jeg innkalling til bronkoskopi. Det tar vist aldri slutt, men må man så må man. Jeg tenker at det nok blir litt vanskelig for meg som har en voldsom brekningsrefleks og tåler dårlig noe i munnen og svelget. Nå var det heldigvis allerede på tirsdag så jeg slipper å gå lenge å vente på å få det overstått. Kan være en bra ting det. 

 

 

Ukomplisert.

Ute lukter det vår nå. Snøen vil ikke helt takke for seg og ligger standhaftig enda, men den krymper sakte og sikkert og det hjelper å vita at årets beste tid ligger foran oss nå. Barnebarnet Silje og jeg gikk tur med hundene i går og lette etter vårtegn. Kattelabbene som vi bare finner et sted i nærheten måtte mamma få. Hun har skadet benet og kan ikke gå og Silje mente hun trengte et vårtegn å se på. Stæren som alltid har holdt til i et treklynge litt lengre oppe her er ikke å se enda. Jeg er redd for at det at et par av trærne knakk i fjord kan ha noe med det å gjøre. Jeg fant årets første hestehov for to tre uker siden, men her fant vi ingen i går.

Silje er en pratmaker og bare må fortelle noe. Så får mormor høre om kameratene på skolen deres gjøren og laden. En er fæl til å skryte. Mormor mener at det må være lov å være litt stolt av seg selv og Silje er for så vidt enig i det. Hun har glemt gymsekken, men fikk være med likevel. Læreren kom til å bli litt strengere på slike ting, men Silje har lovet å skylle av seg hjemme så hun var ikke sint i dag. Åsta her til i familien vår og antagelig Jon også selv om Åsta mest. Verden er ukomplisert i en syvåring liv. Men snart blir hun åtte og da blir jeg invitert i selskap. 

Vel hjemme vil hun gjerne ha frokostblanding, men mormor er litt bekymret for middagsappetitten. Silje ser ikke det problemet…hun er alltid sulten hun. 

Det blir nok….

I går kom Jon Snow på et 10-12 dagers opphold. Åsta er litt glad, men også sjalu. Det er hennes matmor og Jon bør ikke prøve seg alt for mye. Han som er en spesielt kjærlig hund er ikke helt enig. Hn vil kose enten hun liker det eller ikke. I skrivende stund kroer husets firbente seg inn til matmor, mens Jon Snow ligger ved føttene. De er skikkelig søte begge to. 

I dag skinner solen igjen og det lukter vår. Vi har ingen store planer, men Ella rømmer fra sin leilighet hvor en haug med arbeidere er i full gang. Her kom endelig elektrikeren i går og da skal alt være ferdig her inne. Nå må vi bare vente på verandaen og håpe at vi ikke kommer alt for langt inn i sommeren før det skjer. 

Bowling i dag….

Et par ganger i året er vi på Orkanger sammen med gode venner fra «Transporten”og spiller bowling. Så blir det middag der på plassen slik det er hver gang. Jeg er ingen elitespiller og det hender at jeg treffer renna i stedet for kjeglene, men det gjør ingen ting. Det er bare koselig å være sammen, le av det som mislykkes og juble når man treffer. Ingen ambisjoner om proffspill her i gården. 

Så er det generalforsamling i borettslaget i kveld og det er jo obligatorisk, man må jo interesere seg for det som tross alt har betydning for oss alle. Etter generalforsamlingen er ferdig er det orientering om rehabiliteringsprosjektet. Det har nok ikke blitt helt slik vi forventet. Da spesielt etter som vi har måttet være bak plastikk og rot i alt for lang tid. 

Selv mangler vi enda elektriker og veranda og særlig verandaen hadde vært grei å ha nå mot vår og sommer. Mye frustrasjon rundt det prosjektet nå.