Det nærmer seg….

Det mangler enda litt, men ting faller på plass. Jeg hadde trodd at vi nærmet oss vår, men her er det mere vinter enn tidligere. Vi har hatt en kuldeperiode med temperaturer ned til minus 22 og i natt har det snødd igjen. Litt som skal tines før vi kan begynne å lukte på våren. Men kalenderen sier mars og da begynner vi å nærme oss håper jeg. 

I dag skal vi ta med vårt yngste barnebarn på bytur. Vi prøvde å overtale han til at de andre kunne møte oss på kafe, men han var ikke helt der. Han gikk til slutt med på å tenke på det så vi får se. Men uansett skal vi kose oss. Det er godt å ha alenetid med dem alle. Søte Kristian som er blitt skolegutt og nå i andre klasse. 

 

 

Stakkar Olav Trygvason.

 

Olav Trygvason fikk rosa pynt i går.

 

 

Noen er ivrigere enn andre med skolearbeidet i dag. 

 

 

Begynner å falle på plass. 

Det ble en rosa markering av kvinnedagen. Olav Trygvason ville nok ha undret seg om han var her i dag. For neste generasjon er alt det som kvinnekampen har fått til en selvfølge.

Jeg har gardiner….

Når man har vært uten gardiner et par måneder, når man har hatt en plastikkvegg og ingen mulighet til å lufte da er det ren og skjær lykke å ha vinduer (riktignok veldig skitne), men dog. Jeg skulle kunne sitte her bare å nyte det, men jeg må møte i tingretten som meddommer. Ellers har det vært noen travle dager, firbentingen Jon Snow dro hjem til sine folk i går, Leppe ble litt sid da for jeg liker å ha han her. 

Jarle som har vært hos kompisen Kalle og lagt gulv i går, sikret oss nok en god middag. Anne-Lise bød på kjøttkaker og ertestuing og jeg er ikke tung å be. Nå skal han dit i dag også og så er det klart der. Jeg har fått streng beskjed om ikke å henge opp ting mens han er borte. Jeg er nok ikke nøyaktig nok og jeg bruker feil skruer så der er det bare å høre etter. Nå mangler jeg ikke andre oppgaver når alt rotet skal bli til noe litt ryddig så det går vel bra selv om jeg er litt utålmodig. 

Jeg er litt glad…jeg har gardiner……..

Tralalalala…..

Det mangler enda mye før rehabiliteringen av blokka vår ute og innvendig er sluttstilt. Men nå er vi nesten i mål inne som den første leiligheten i denne blokka. Nå mangler vi bare noe av det elektriske arbeidet og der kan vi finne løsninger å leve med til det er i orden.  Det er rart hvor mye det betyr at ting er på stell hjemme. I går kom mye på plass, men det mangler litt enda. Hele stuen har vært stuet bort og det tar litt tid å få alt tilbake der det skal være. Men alt dette er bare kos…jeg nyter det å ha gardiner og et hjem som på sett og vis fungerer. 

Så har vi naboer og venner som er i samme situasjon og vi hjelper hverandre. Ella var her og hjalp meg en kveld og i går var vi hos henne og bar opp materiell til gulv og vegger. Samtidig fikk vi servert en nydelig kjøttsuppe med klepper. Ikke dårlig bytte det…suppe mot arbeid. I dag skal pensjonisten til kompis Kalle som bor i en annen bydel, men som skal legge gulv i gangen og så smålig om til nabo Odd for å legge stuegulv. Dugnadsånden er ikke død heldigvis. Vi trenger vel alle litt hjelp av og til og så er det jo koselig å gjøre ting sammen. 

Selv tenkte jeg å ta en treningsøkt og så fortsette med kosearbeidet ved å sette ting på plass. Det blir nok en bra dag. 

ENDELIG…..

I løpet av denne dagen vil det meste inne i leiligheten være klart. Det mangler bare litt listing og karmer så kan vi endelig få ting på plass. Så mangler det en del på det elektriske, men det kan vi leve med en stund. Rehabiliteringen har slitt mye på meg. Det er tøft med alt rotet og all uroen og kanskje mest av alt at det skjer over hodet på deg. Mye handler jo om det i et bofelleskap, men det er nok tungt for mange. Vår leilighet er den første i vår blokk som er ferdig og mange må vente lenge enda. Jeg gleder meg nå til å få hengt opp gardiner og slikt. Nå sitter jeg som en fisk i en glassboble, med innsyn for alle som måtte ha interesse for hva vi holder på med. 

Jeg er oppe i rett tid i dag…sengen var ikke veldig god..det er mye å forholde seg til og mye å tenke på om dagen og da finner man ikke lett roen man trenger for å sove. Det er både møte i «Transporten» og strikkekaffe i dag. Egentlig kunne jeg nok ha tenkt meg å være her og fikse ting, men det blir nok i alle fall strikkekaffe ettersom jeg ikke kan overlate alt til min medarrangør. Men dagen er ung og vil man ha noe gjort så ordner det seg. 

Et halvt gulv.

To snekkere, to lærlinger, to nysgjerrige hunder og gulvlegging. Jeg er bare glad. Vi har et halvt gulv…ren og skjær lykke en stund eller to. Nå er det bare helgen igjen og så får jeg forhåpentligvis resten lagt og ting kan normalisere seg. Over påske skal de montere den nye verandaen. Håper det blir i tide til at den kan brukes i sommer. 

Mye skjer for tiden som stjeler energi og så var de firbente var i gang klokka seks i morges, og jeg er sant og si ganske sliten. Jeg hater og ha det slik. Jeg har alltid hatt mye energi…tålt mye og kroppen har spilt på lag. Slik er det ikke lengre og det er dessverre fint lite å gjøre med det.

Livet er rart slik…det sies at om man kan være glad for lite så har man mye å være glad for. Alle de små tingene vi opplever og er glad for. De betyr mye. Men så er det noen skjær i sjøen og om man er et følelsesmenneske gjør det skikkelig vondt. Men slik er vel livet…noe bra..noe ikke bra.