Spenning i dag også.

Linda og jeg vasset i slaps da vi gikk vår vanlige tur i går ettermiddag. Men så var det litt mildere og det ble en fin tur likevel. Blir det mildvær nå så smelter vel snøen fort håper jeg.

Vår lille bortskjemting Åsta har løpetid og vet og skaffe seg sympati for saken. Hun er urolig og utilpass, men lider ikke i stillhet. Heldigvis går nok over. I kveld er det strikkekaffe igjen. Kan nesten ikke tro at det er to uker siden sist, men det ser slik ut. 

Litt spenning blir det i dag også. Vil Erna ofre regjeringen for å opprettholde æren og berge Sylvi. Dagen vil avsløre og vi håper på det beste. Det har nok vært noen møter på bakrommet  det siste døgnet. 

Jeg er ganske glad….

Nå om dagen liker jeg mandager. Jeg liker at uken ligger ny og ubrukt foran meg. Jeg liker mulighetene og jeg liker å vite at timene og dagene stort sett står til min disposisjon. Jeg kan sitte her og sose hele dagen eller jeg kan gjøre koselige ting. Jeg liker mandager. Jeg liker ikke at dagene og ukene går fort og forsvinner før jeg har rukket å smake ordentlig på dem. 

I går koste Ella og jeg oss med å fortsette å sy på håndarbeidskurvene våre. Enda er det litt igjen på min, men Ella sendte meg bilde av sin ferdige kurv i går kveld og den var skikkelig fin. Så hadde jeg kokt en stor kjele med gulasjsuppe og da kunne vi invitere Ellas kjæreste Tron og Anne på middag. Så ble det en koselig dag i regnværet. 

Regnet har nå blitt til noe av de 60 cm. snø som værmannen snakket om før helgen. Men været kan vi ikke gjøre stort med. Værgudene har aldri villet høre på meg så det har jeg gitt opp. 

 

Nå er det nok vinter vel….

Man bør vel lære seg å leve i nuet og nyte dagene slik de er, men på denne tiden da lengter jeg etter vår. Jeg er passe lei av snø, kulde og lag på lag med klær når man går ut. Nå skal det snø 60 cm. igjen om værfolkene har sett rett. Men jeg vil ikke se mere snø, jeg vil se hestehov og lyse grønne spirer over alt. Og så lukten…det lukter spesielt om våren. Det lukter håp og ny begynnelse. Snøen utenfor …bak sakseheisen lukter ikke mye. 

Når så klagingen er overstått så er det jo mange ting å være glad for og ut er vi jo uansett. Ella og Trond kommer på middag. Det skal bli gulasjsuppe og godt brød. Så tenkte jeg å la være å tenke på at det er søndag og sy videre på håndarbeidskurven sammen med Ella. Hobby er vel avslapning og ikke å trosse budet om å holde søndagen hellig. 

 

Jeg har dilla.

Jeg har fått fullstendig dilla og syr og syr. Men det er meg i et nøtteskall, det tar litt løs noen gager. Jeg er i gang med en håndarbeidskurv sammen med Ella. Det er mye jobb så det tar litt tid. Så syr jeg en påskeduk og skal sy en til. En annen løper er på gang og mangler ikke så mye. Nå tenker jeg likevel og ta en pause i dag for å dra på bytur med gubben. Noen ganger så må man bare gjøre noe annet og i dag blir en slik dag. Nå har sakse heisen kommet tilbake både på soverom siden og stuesiden så da kommer vi oss litt bort fra de også. 

Det se rut som det kan bli en fin dag også værmessig, selv om det er kaldt slik fra morgenen av.

Ikke så aller verst.

Det er koselig å lage ting sammen. Ingen ting haster, man gjør litt, prater sammen, tar en pause med en kopp kaffe og bare nyter håndarbeidet og dagen. Ella er bedre enn meg, men det gjør ingen ting, det er ingen konkurranse. Jeg liker å lage ting, se arbeidet går fremover og forhåpentligvis ha et resultat jeg ikke trenger skjemmes av. 

Da jeg var seks syv år var jeg med min bestemor til Agle (hvor hun hadde bodd noen år) for å besøke en nabo fra den tiden. Denne naboen drev med lappeteknikk og laget store flotte quiltede tepper. Jeg var solgt og gleden var stor da hun spurte meg en kveld om jeg ville prøve. Det gikk på håndsøm og hun og jeg ble sittende sammen å kose oss med samværet og alle lappene. Opp gjennom årene har jeg ofte tenkt på den kvelden og hvor jeg trivelig det var. Ingen av mine bestemødre var spesielt opptatt av håndarbeid, det var nok mere en nødvendighet enn en hobby.

I går kom min sønn på middag, ettersom jeg ikke viste at han kom ble det «vi tar hva vi har» mat, men den gikk da ned. Jeg ser på han og kan nesten ikke tro at det går han. Tiden går så alt for fort. Og om alt går rett for seg så er man eldre enn ungene sine. 

Om noen skulle finne på å spørre meg hvordan jeg har det…så kan jeg trygt si «takk…ikke så aller verst». 

I dag….

I går kjørte endelig sakseheisen bort fra vinduene våre. Nå er de nok ikke langt unna, for vi hører dem godt. Motorene går hele tiden og så piper de når de beveger seg opp og ned. Det blir nok enda en måned eller tre før det stilner av helt. Jeg vet ikke hvordan andre reagerer på slikt, men for meg er det ganske tungt med all uroen og alt bråket. Nå koser jeg meg med at det meste er gjort innvendig til meg så jeg bør ikke klage. En nabo her måtte rette opp hele gulvet og har sittet med en stol, en kontakt og TV på stuen i to tre uker nå. Enda vet hun ikke når ting skjer. Om noen skulle klage måtte nok hun være en god aspirant.

I dag kommer Ella på sydate. Denne gangen skal vi sy håndarbeidskurver.  Så litt vanskelig ut, men vi får prøve. Den som intet våger enten vinner. Ella kan da det meste heldigvis.