Påskekos.

Mitt barnebarn Silje på syv år skal i barnedåp til sin nye fetter Maxmillian. I den anledning ville hun lage en dåpsgave til han og en papirbarnevogn ville passe fint. Snille Ella tilbød seg å være behjelpelig. Hun var en god lærer mente Silje. Må si at jeg ble imponert over begge. Ellas tålmodighet og Siljes vilje til å få det til. Så fikk jeg verdens fineste påskeegg av Ella. Bare se.

Det er da påske…

Mange har nok startet påsken før helgen, men jeg har ingen spesiell påskefølelse enda. Vi ville vanligvis vært på hytta, men det er kaldt enda og vi har bare sommervann. Tiden etter jul har egentlig vært en lang ventetid. Vi venter på noe hele tiden og det er ikke så lett for en som er så utålmodig som meg. Men sånn etter i dag er det skikkelig påske og jeg kommer nok i stemning selv her uten særlig påskepynten. (den er på hytta).

Åsta og Jon Snow starter dagen tidlig. De vil ut og gjøre sine nødvendige ærend. De har en god taktikk for å få det som de vil. Kos og nuss og bedende øyne…da må det en sterkere sjel enn meg til for å motstå. Nå er det greit å starte dagen tidlig, men kanskje kunne jeg nok greid en time til i sengen. I kveld drar Jon hjem med sine. De har vært på ferie i Italia. Gerd hadde en skikkelig ekkel opplevelse på flyplassen i London. Hun ble hentet av politi på flyet og ble forhørt og kroppsvisitert. En skikkelig ekkel opplevelse. Her var ingen ting galt, men hun hadde vet redd for at noen hadde puttet noe i bagasjen hennes eller noe slikt. 

Nå skal de på tur igjen i april og da kommer gutten hit igjen. 

 

 

 

 

Vi er mange…vi er fine.

Noen ganger blir jeg veldig satt ut over det at man alltid skal være så ungdommelig. Det virker som det er det eneste saliggjørende..altså det å se yngre ut. Jeg tror vi må begynne å tro på at man er fin i sin egen alder. Hvorfor skal sekstiåringer se ut som førti. Er man ikke fin nok som seksti. 

Dette betyr ikke at man ikke skal gjøre det beste ut av seg selv. Pynte opp fasaden som best man kan. Men kan man ikke få være seg selv og være fin som det?

 

 

Det ordner seg nok…

To Silky terriere raser rundt i stua. Her er masse energi og friske fine hunder. Åsta er sjefen enda, men Jon Snow er blitt året nå og jeg ser at han ypper seg i mellom. Ser man bort i fra dette ungdommelige utrykk for livsglede som skal ut er det rolig her nå. Vi har vårt vanlige morgenrituale. Gubben leser høyt fra det han finner interessant i nettavisene. Dit har gått ras ved Flora på vei til Storlien på andre siden av grensen og veien er stengt. Hmmm …hva da med all den norsk betilte spriten som fyller opp Coop butikken på Storlien. Det har jo vært en stor mediesak de siste dagene. Kafeen er stengt på grunn av alle flaskene som er bestilt. Nå har jeg ikke tenkt meg på kafeen eller har betalt flasker så for min del går det greit.

Gubben var en tur på hytta i går for å sjekke forholdene. Sannerlig stod den ikke et år til og ingen mus og se. Nå gleder jeg meg til å starte sesongen selv om det nok ikke blir før etter påske. Så spiste vi middag hos Hege og co. Hege har strekt et leddbånd og hinker rundt på krykker og kommanderer mann og barn. Selv er jeg livredd for å brekke eller ødelegge noen av lemmene. Har ikke ro nok i ræva for det jeg så da får jeg helder prøve bevist å unngå det.

Her er ikke mye påskepynt ettersom vi vanligvis feirer påske på hytta, men jeg har nå sydd et par nye påskeløpere så vi får nøye oss med det. Tenkte å shine opp litt ordentlig da. Så blir det vel likevel. 

 

Litt urolig da.

Vi har hatt en heller urolig natt. Åsta er på slutten av løpetiden og Jon Snow liker henne bedre enn hun liker han akkurat nå. Natten ble ikke helt slik vi hadde tenkt, Jon Snow er ikke mindre kar en a t han prøvde seg og Åsta fant seg ikke i noe tull fra den kanten. Nå ble det endelig morgen og vi er tidlig oppe. Han fotfølger henne og hun snur seg med jevne mellomrom og snerrer irritert. Da legger han seg ned og syter. 

I dag venter vi elektriker. Han kan ikke gjøre seg ferdig, men dog. Det virker som det hele tiden blir gjort litt så må man vente noen dager eller uker før de gjør litt til. Man blir litt frustrert selv om man prøver å ta det med et smil. Nå har de stengt verandadøren også så vi får ikke luftet på stua. Må si at jeg ser frem til å få hjemmet mitt tilbake. 

Barnehage eller?

Er Stortinget en barnehage – Har Listhaug beklaget nok – Har AP større omsorg for terrorister en for folket – Skal Listhag kunne si hva hun vil – Kan Støre styre landet – og sist, men ikke minst Skal vi selge ut arvesølvet og gi EU råderett over strømmen? Den som lever for se. 

LIsthaug mener at ytringsfriheten gir henne rett til å si det hun mener. Heldigvis har  ytringsfriheten noen begrensninger , men det har nok ikke Listhaug tenkt mye på. En annen begrensing som ikke er lovfestet, men likevel moralsk viktig er at vi ikke sårer andre. Det følger mye ansvar med det å ha denne viktige saken, det  at man kan si og mene det man vil. Men den bør ikke misbrukes. 

Livet er nok ikke helt enkelt for de som innehar landets viktigste verv.  Her tar vi livet mere med ro. Har våre meninger om det som skjer, men flagger det ikke så mye. Vi følger med, men nøyer oss med det. I dag kommer Jon Snow og skal være en uke, men matmor og matfar er på tur i Italia. Heldige dem og heldige meg.