Uff ja….

Før tafsesakene kom opp var det Trumph som sørget for daglige nyheter. Nå er han satt i skyggen av Trond og alle andre taksere. For min egen del kunne jeg ta en lang pause fra dette. Nå har nok kampanjen en helt klar misjon og det er jo bra at maktmisbruk og kvinnesyn blir satt i fokus. Når så mange opplever det som belastende er det greit å ta et oppgjør, men kanskje har man nå fått den vekkeren. Nok er nok.

Her i huset lever vi i det samme bråket. I dag tar de ned veggen til det gamle søppelrommet og det høres godt. Boring i betong er ikke akkurat saken for de som trenger ro og fred. For min del stikker jeg til byen om litt. Har bestilt fotpleie og det er jo litt bedre enn å sitte her i bråket.

 

 

Det nærmer seg…

Skulle jeg finne på å mislike en av årets 12 måneder så måtte det være januar. Nå nærmer vi oss slutten for denne gangen og for å si det slik….det gjør ikke meg søvnløs. Ingen trenger å overbevise meg om at det er mange fine ting også, men for meg legger kulden og mørket en demper på hallelujafølelsen. Nå på slutten har lyset begynt å komme tilbake og vi kan til å med ha sol midt på dagen. 

Helgen har vært skikkelig sløv, vi har vært litt sliten etter de to siste ukers styr med masse bråk og folk ut og in hele dagen. Lørdag var jeg på bytur med Hege og ungene og bare koste oss med det unger koser seg med. Vi var en tur på biblioteket og kafebesøk…. i stor trengsel…tror hele Trondheim og omegn var på bytur denne dagen. I går gikk vi tur og så satt vi, koste oss med nystekte bananbrød og god middag, så satt vi….men det var godt det også.

Nå er det hverdag igjen og jeg starter med en tur på treningsenteret. Så er det også tur med Linda litt senere så da kan jeg ha god samvittighet på mosjonsfronten. 

Det er nå hjemme likevel…..

Jeg kan med handa på hjertet si at vi hadde det skikkelig fint hos Gerd og Mike. Men likevel….. for meg er det alltid slik at det er godt å komme hjem igjen. Enda mangler litt, men vi har vi fått ryddet opp såpass at vi kan bruke den på et vis. Nå må vi vente en uke eller to så blir det støpt gulv og så etter hvert skal det bli lagt gulv og veggplater. Men temperaturen er kommet opp til 19 grader så bare det er jo med på å gjøre livet litt bedre. 

I dag skal jeg på bytur med min datter og tre av barnebarna. Vi skal ikke gjøre så mye ,bare kose oss med ungene, gå på kafe og slikt. Det er egentlig litt rart hvordan livet endrer seg. Jeg synes ikke det er så lenge siden jeg gikk på bytur med min egen snille mormor. Hun betydde mye for meg og jeg var mye sammen med henne. Hun var raus og morsom og kunne finne på å ringe å invitere på bytur når hun hadde fått pensjonen sin. Så gikk vi på kafe Bristol og spilte fine damer . De andre damene gikk ikke så ofte på kafe på den tiden. Men jeg husker disse stundene med stor glede. Det å ha hennes fulle oppmerksomhet var i seg selv en stor treat. Som eldst av mange unger som kom tett etter hverandre var ikke det noen selvfølge. 

 

Hjemme igjen.

Vi hadde et par tre årlige dager hos Gerd og Mike på Amborneset. Huset, omgivelsene og alt er perfekt med masse fint turterreng hjemmefra. Så var det godt å komme hjem selv om vi har fått en plastikkvegg midt i stua. I dag skal de meisle bort noe i det nye taket og da må den ekstra veggen være der til de er ferdige. Før vi dro hjem kjørte vi innom legen og fikk fjernet stingene i hodet. Heldigvis ble saken i retten utsatt så da ble dagen ledig. 

Nå har jeg ordnet meg å skal dra på trening og så må vi vel finne på noe så vi slipper å sitte her oppe i bråket. 

Noen ganger er det ok.

Det er vel egentlig slik de fleste tidene, men så kommer dager med noe litt ekstra og oppholdet hos Gerd og Mike kan kategoriseres i den gruppen. Akkurt nå føler jeg meg rimelig privilegert. Men så i dag skal vi se oss hjem igjen. Rettssaken jeg skulle være meddommer i ble utsatt så vi tar det med ro nå på morgenen. Men må dra såpass tidlig at jeg når legesenteret for å fjerne stingene i hodet. 

Så venter det sikkert en rengjøringsjobb hjemme. Ventilasjnsfolkene ringte i går og sa at de ikke ble ferdig i går så de måte bruke litt av i dag også og så skal de fjerne den gamle veggen i løpet av dagen. Håper de blir ferdige nå så vi kan komme litt i orden igjen. Enda gjenstår mye arbeid og ettersom de bruker samlebåndsprinsippet og gjør ferdig alt av slikt arbeid før de går videre blir det også mye venting og stillstand. 

 

Hjemme hos Gerd.

Gerds hus.

 

Tidlig morgan.

Ønsker meg en slik benk. Så den i et hus et stykke oppe i veien her. 

 

Tok oss en tur i ubåten også.

Museumet Kystens arv. 

Uff da….

Jeg kan med handa på hjertet si at jeg hater MR. Min klaustrofobi slår ut i full blomst og panikkanfallene avløste hverandre. Det tok en halv times tid og på den tiden telte jeg til mange millioner og tilbake for å avlede meg selv. Men alt tar en ende og den enden der de dro meg ut av tunnelen og fjernet ansiktsmasken var ren og skjer lettelse. Nå håper jeg det blir lenge til neste gang. Jeg prøver å overbevise meg selv om hvor dumt det er, men det vil jeg ikke høre på…..

Nå er det i alle fall overstått og vi har det ikke aller verst her i eksil på Amborneset hos Gerd og Mike. Huset deres ligger idyllisk til med utsikt over Trondheimsfjorden. På kvelden kan vi se lysene fra byen rett på andre siden av fjorden. Helt magisk. I dag skal vi først gå en lang tur med hundene og så kjøre oss tur til Brekstad. Vi gikk samme turen i går også og passerte mange idyller på veien. Et sted var det mange fine treskulpturer. Skal ta med mobilen i dag og se om jeg kan ta et par bilder. 

I morgen må vi hjem for jeg skal være meddommer i retten så da må vi hjem. Forhåpentligvis er de ferdige med ventilasjonsanlegget da. 

 

Vi måtte rømme ut….

I dag måtte vi rømme hjemmenfra. Hjemme er det fullt kjør med montering av nytt ventelasjosanlegg et arbeid som tar tre eller fire dager.  Nå låner vi Annes leilighet frem til i kvel og så drar vi til søster Gerd i morgen etter time på sykehuset. Deilig å sitte i en ren, ryddig, varm leilighet med gardiner og alt som skal til. Ute er det 15 minus grader så det å ha et tett hus hjelper mye. 

Gleder meg til turen til Amborneset. Det å være sammen med Gerd og Mike et par tre dager blir nok koselig. Ikke minst for Åsta som da kan springe rundt med halvbroren Jon Snow. De to blir vist aldri lei av å leke.