Godt Nytt År.

Jeg har tidligere fortalt at jeg har begynt å trene på et treningssenter. Noe jeg aldri hadde trodd skulle skje. Jeg har alltid likt å være ute og selv om jeg nok ikke kan skryte på meg at det har vært trening, så har jeg følt at jeg har brukt meg litt som en god mosjonist. Nå begynner imidlertid kroppen og trenge litt mere for å holdes vedlike. Sykdom og slitasje har satt sine preg og jeg må trene på en annen måte for å holde de verste uhumskheter på avstand. Så skjedde jo det at jeg faktisk om ikke likte det i alle fall ikke hater treningen. Det kjennes godt og jeg får ny energi. Så det blir det første nyttårsforsettet. Fortsett med treningen.Så har jeg ett par andre nyttårsforsetter, ikke alt for ambisiøst, men dog. Man kan vel alltid bli bedre på alle områder, og det er en del og hente ut der. 

I dag skal Jarle og jeg feire nyttår sammen. I og med at vi har en ung hund vil vi være her under fyrverkeriet slik at hun ikke ligger og er redd helt alene. Nå er det ikke sikkert det blir så galt. Ingen av våre tidligere firbente har vært spesielt urolig, men man vet jo aldri. 

Nå før det nye året vil jeg ønske alle dere der ute, kjente og ukjente et riktig Godt Nytt år. Måtte det bringe mange gode opplevelser og masse kjærlighet. 

Mellomjul…

I går var det liv i leiren. Alle fire barnebarna og foreldrene på besøk. Da høres vi. Kortspill med ungene blir som regel en høylytt sak, mens eldstemann som er enebarn nok kan tenke at det blir vel mye av det gode. Jeg tenker at jeg nå forstår hva min mormor mente da hun sa at det er koselig at dere kommer og koselig når dere går. 

Vi skal i begravelse nå i dag og i morgen. I dag til en venn og i morgen til min venninnes mor. Det er ekstra trist tror jeg, når noen forlater oss rundt høytiden. Men min venninnes mor var 90 år så det er vel en naturlig ting selv om det alltid er trist. 

Så har vi da noe hyggelig på kalenderen i dag også. Vi er invitert på kveldsmat og kortspill hos Elle og Tron. Koselig. 

 

Juleselskap på Ambornes.

Det ble en heller skummel tur til Fosen i går. Sjøen gikk høy og det var litt vanskelig å stå på bena på ferjeturen over fjorden. Så blåste og snødde det såpass at det var lite hyggelig å kjøre. Man så nesten ikke veien i mellom. Men vi kom da frem og hadde en hyggelig ettermiddag sammen med familien. 

Søster Gerd driver et stort matematikk senter og der er det møterom. 

Julenissen kom. 

 

 

 

Juletre så klart.

Gavelek for ungene. 

Silje pratmaker.

Vi har hatt overnattingsbesøk av barnebarnet Silje  i natt. Den søteste av alle søte når hun er i det lunet og det er hun som regel. Silje er glad i å prate. «Nå må jeg stoppe å snakke så mye» minner hun seg selv om inne i mellom. Hun styrer med Åsta og synes Åsta er den søteste av alle hundene. Åsta og hun har delt seng i natt, men slik en gang i løpet av natten byttet hun med morfar. Så hadde mormor og Silje en lang koseprat på sengen før vi stod opp. Det er noe med det å ligge slik i ro og harmoni og få et innblikk i hennes verden. Den er ikke så stor enda, men stor nok for henne. Og veldig veldig spennende. Hun har mye å fortelle og hun forteller. Om klassekamerater, fotball, brødre som terger og alt som nært og kjært. 

I dag skal vi alle i juleselskap. “Jeg er nå blitt litt venn med Amalie sier Silje». Juleselskapet er tradisjon i min familie som nå er rimelig stor. Vi var fem søsken, de har alle sine partnere, disse har til sammen 16 unger. Så er det bonus nieser og nevøer, mange også i den generasjonen har fått partnere og barn, og selv om ikke alle kommer…. når vi nok rundt juletreet. 

 

 

Julaften….

Når julaften er vel og vakkert overstått blir det som et lite antiklimaks. Men en fin dag ble det med ribbe, fruktsalat og spente glade unger. Jeg har vel et snev av et barns forventning til alt ved denne dagen. Jeg liker å høre Sølvgutttene synger julen inn. Den spesielle lukten som er kun på denne tiden. Jeg må nok også innrømme en aldri så liten svakhet for det som er pakket inn og gaver var det masse av. 

I dag skal jeg prøve å komme meg litt ut. Her er vi sperret inne med plastikk som begrenser  utsynet og trivsel. Men jeg prøver å si til meg selv at dette er en bra ting og at snart blir alt normalt igjen.

Lillejulaften er dagen.

I mitt hode er lillejulaften en av årets beste dager og forbundet med masse gode minner. Det er stor stas og ta frem julepynten, den samme hvert år. Hyggelige gjensyn med mammas selvlagede nisser, sammen med de jeg har laget selv. Juletrepynten vi fikk som nygifte av min mormors nabo som skulle flytte på sykehjem, juletrepynt laget av barnehender og stolt presentert og mottatt som om det var laget av edelt metall. Gaver gjennom årene, her er det ikke noe tema for julen, ingen ting må passe sammen, bare et krav og det er at det hører til her hos oss. 

Så har vi nok et av verdens styggeste plastiktre. Det har vært frem en gang eller to før, men jeg er nok ikke særlig glad i det. Jeg liker lukten av furu og et ekte ordentlig tre. Så er det vel det eneste plastiktreet i verden som ryr og det forteller vel det meste om kvaliteten. Når denne julen er over skal det pensjoneres…det var vi skjønt enige om  gubben og jeg. 

Omgivelsene minner ikke mye om jul, vinduene er dekt av plastikk, verandaen er stengt og utenfor ser det ut som en noe lurvete byggplass. Heldigvis skal vi feire jul i kveld hos Hege, Bjørnar og ungene. I dag har vi bare et besøk på den siste kirkegården, vi var på Støren hos Tone i går sammen med hennes sønn og samboer. 

Så ønsker jeg dere alle en riktig god jul. 

 

Dagen før dagen før….

Tenk i dag er dagen før dagen før dagen. Adventstiden har rast avgårde og vi med den. Det har vært en tøff tid, men også en god tid og det er vel det siste man skal tenke mest på.

I går kveld kom min gudsønn på middag. Vi ble sittende å spille kort utover kvelden og koste oss sammen. Hver gang jeg er sammen med han så tenker jeg på hva min kjære søster går glipp av. Den følelsen henger veldig igjen. Man går glipp av så mye. Neste år skal hennes yngste sønn konfirmeres også det uten henne. Men fine gutter har hun og det betyr masse det også. 

Nå om dagen er mediene opptatt av Trond Giske og hans oppførsel ovenfor unge damer. Litt merkelig fenomen dette at man hver gang man blir tatt med buksen nede plutselig forstår at dette burde man ikke ha gjort. Da beklager man og sitter med store triste øyne og ber om fornyet tillit. Hvordan man behandler andre sier alt om en person og en som tror kvinner er til for hans del når ikke helt opp. 

 

 

 

 

 

Hei!

Det ble litt tomt å stille her etter at Gerd, Mike og Jon dro hjem i går. Men vi har hatt et par fine dager sammen og vi treffes til juleselskap 2. juledag så da så. I dag er det sykehuset igjen. Denne gangen skal de gå ned i lungene for å ta en titt. Nå trodde ikke legen nødvendigvis at noe var galt, men slik for sikkerhets skyld. Jeg gleder meg ikke, men tenker at om noen timer er det over og jeg kan slappe av igjen. Det har vært mye sykehus nå en stund og det er enda litt igjen, men må man så må man. 

I kveld kommer min gudsønn Hans- Jørgen på middag. Alltid koselig å se han. Så begynner vi å nærme oss høytiden og huset skal shines og pyntes. Litt å se fram til da.