Gubben slår meg…

I dag skal jeg (Frankesteins mor) fjerne stingene over øynene og forhåpentligvis etter hvert se litt bedre ut. Mange har lurt på hva som har skjedd og da har jeg den samme forklaringen til alle. “Gubben slår meg”. Nå tror ingen på meg så det er greit, men ellers ville det være litt krevende å forklare at dette er ikke kosmetikk, men en nødvendighet og hvorfor. Solbriller er ellers tingen når man ikke vil forklare alt for mange ganger. 

Her i rehabiliteringsland er det full vinter. Det er kaldt og mørkt og levende lys og kos er et must om man skal kunne trives her i mørketiden. Men vi har noen få timer midt på dagen og da kryr vi ut for å få en sårt tiltrengt dose av frisk luft. 

 

 

Morgen igjen….

Jeg har blitt pakke potte tett og hoster non stop. Natten har derved blitt både lang og kort på en gang. Har for det meste sittet oppe og hostet. Men noe må det jo være på minussiden også. 

Lille Jon Snow er tilbake og skal være her et par dager. Gerd og Mike skal på en konferanse og har vært her i natt de også. Utenfor er sakseheisen på plass og den evige pipingen begynt. Det er ikke mye av morsmålet å høre, her går det mest på fremmendlandsk. Rett som det er ser vi en av dem på verandaen eller rett utenfor vinduene. Jeg har vent meg på det så det hefter ikke lengre, men alt bråket kunne jeg nok ha greid meg fint uten. 

I løpet av dagen har jeg tenkt å ta en siste runde med rydding før jul. Nå har jeg jobbet meg fra den ene enden på leiligheten og er snart kommet rundt. Noen få skap og skuffer å kjøkkenet venter på tur, men så er alle skuffer og skap ryddet og fine så lenge det varer. 

Så i kveld er det strikkekaffe med vri. Da blir det gaveesker og merkelappelaging. Ella skal være kursleder og da blir det helt sikkert bra. 

 

 

 

 

Hei!

Ute er det mørkt enda, men rehabiliteringsfolket  er i full gang. Synes litt synd på dem her de går og hutrer i vinterkulden. Er nok en tøff jobb de har når de skal holde på ute en hel lang kald dag. Men det går fremover selv om det enda er lenge igjen. Litt slitsomt har det vært med alt bråket fra anleggsmaskiner og sakseheiser. En evig piping fra sistnevnte som utover dagen går deg litt på nervene. Nå skal jeg snart dra på  trening så da får jeg i alle fall en liten pause. 

Neste helg er det advent. Det er koselig med alle adventsysslene nå i mørketiden. Jeg har mange planer for håndarbeid. Må nok bli et par hundre år om jeg skal bli ferdig med alt. Ser nok litt for mye i håndarbeidsblader og nettsider med slikt. Nå har jeg sydilla og sitter noen timer ved symaskinen og koser meg med det. 

 

 

 

Teller mine velsignelser.

I dag har gubben fødselsdag. Litt rart å tenke på alle de årene han har på baken nå. Verdens beste mann, som har vært min kjæreste siden jeg var 14 år. Jeg tenker at jeg fikk vinnerloddet den gangen jeg traff han. Han har alle de egenskapene som jeg kunne ønske meg i en mann. Tenk det å kunne være sammen slik hele livet. Uten han hadde nok ting vært mye tyngre. 

Nå har jeg fått av bandasjene på øynene og jeg kan se godt igjen. Solbrillene skjuler det meste så jeg går ut. Når noen spør sier jeg med stort alvor at gubben har banket meg og da smiler alle som kjenner oss godt , overbærende, mens bekjente ser forskrekket på meg. Nå faller sikkert heldigvis alt på plass om noen dager og alt blir normalt igjen. 

Lille Jon Snow har dratt hjem og Åsta hviler ut etter strabasene. Jon har nok litt mere energi enn henne. Nå ligger hun tett inntil matmor og sover. Enda en velsignelse det å få leve sammen med henne, ta vare på henne og oppleve den uforbeholdne kjærligheten hver dag. 

 

 

Nå ja….

Nå har Åstas halvbror Jon Snow vært her et par dager. Storesøster er ikke særlig gjestfri og setter han stadig på plass. Hun har blitt en liten surapelle og vil ikke være med å leke eller underholde lillebror. Jon på sin side gir seg ikke så lett, Han dilter etter primadonnaen og ser sånn passe tilbedende på henne. Hun verdigere han ikke mange blikk, men kommer han for nære får han  et glimt av en  hvit tanngard på en lite flatterende måte.

Monsteret er enda ikke blitt seg selv, men i dag for bandasjen som har ligget et stykke ned i synsfeltet i alle fall av og alt ble litt bedre. Forhåpentligvis vil jeg se litt bedre ut om noen dager. Nå har jeg funnet frem solbriller og tenker å dra til kjøpesenteret sammen med datter og barnebarn i formiddag. 

Så kommer Gerd og Mike for å hente Jon og Åsta kan hvile ut. 

 

Tralalalalala.

Lille monsteret har det egentlig ganske bra. Jeg tenker at om noen dager er hevelsen gått ned og såret grodd og jeg er god som ny, eller kanskje til og med litt bedre. Det er noe som heter at det er aldri så galt at det ikke er godt for noe og øyelokk som ikke henger er vel i den kategorien. Holdt meg innomhus i hele går, men i dag tenkte jeg å ta Åsta med på tur. Håper bare jeg ikke skremmer noen. 

Anne er snill om stiller opp som sykesøster skifter bandasjer og står i. Så kommer hun tilbake i dag også….. til gubbens store glede…. så han slipper. Ella og jeg klippet, sydde og stappet og kom et stykke på vei med nissene våre så dagen gikk fort selv om jeg bare var inne. 

I dag kommer Gerd og Mike med lille vennen Jon Snow som skal være her et par tre dager mens de er i Oslo. Ha er en skikkelig kosebamse så det blir koselig. Godt for Åsta og få litt firbent selskap også. 

 

 

 

Fant denne på nettet og må bare si at der er jeg veldig enig.