I dag….

Min søster og hennes samboer har nattet over i natt. sta Åsta og Jon var ikke helt fornøyd med ordningen der de skulle sove på hvert sitt rom. Det tok litt tid før det roet seg. Nå har Åsta sluppet inn på gjesterommet og da er alt bra. Gubben og jeg benytter anledningen til å nyte kaffen og morgenritualene. Litt senere i dag skal jeg hjelpe Ella med montering av julenisser som skal selges på julemessen neste måned. Så skal jeg på tur med Linda før vi skal drikke kaffe hos Anne-Lise og Kalle i kveld. Phhhhh.

Nå blir morgendagen også fin da skal gubben og jeg til Røros. Vi har tatt en slik tur en gang i året lenge nå. Så lenge søster Tone levde var hun også med.  Det var litt tungt første gangen uten henne, men sånn er det jo bare. 

Gubben lager bananpannekake til frokost. Nå skal vi kose oss. 

 

 

Masse kos vet du…

Vi hadde besøk av sønn og alle fire barnebarna i går. Når eldstemann kommer vil alle de andre treffe han så da er det fullt liv i leiren. Håkon er blitt så stor, jeg sitter å ser på han og tenker at han var jo nettopp en liten rødhåret nydelig baby og nå er han plutselig blitt 11 år. I kveld skal han spille en viktig fotballkamp, de tapte den siste kampen mot motstanderne, men farmor tror de kan vinne i kveld. Det skal taes lagbilde og han gleder seg. En aktiv glad gutt. Senere på kvelden får jeg vite at de har vunnet kampen 14-7. Det heter at man skal tape og vinne med samme sinn og det kan man vel få til selv om seieren nok beruser mere. På lagbildet ser jeg mange sunne fine gutter. 

Det er mye kos om dagen, strikkekaffe er også en av de tingene man gleder seg over. Det å bare sitte der sammen med mange andre damer, høre praten gå, beundre hverandres arbeide, drikke kaffe og bare være til. Det finnes slike blaff i tid av og til hvor du lener deg litt tilbake og observerer og så kjenner på at man har det helt greit. 

 

 

Enda en dag….herlig…

14 dager er vel 14 dager og samme antall timer hver gang hver gang, men det kjennes ikke slik ut. Dagene bare forsvinner inn i historien og kommer aldri tilbake. Da jeg gikk ut av arbeidslivet spurte folk om hvordan jeg fikk dagene til å gå. Det har aldri vært noe problem…de går alt for fort og når det er sagt så har jeg aldri ønsket dem over heller. 

I dag er det strikkekaffe igjen, men før det skal jeg at en tur på treningsenteret og så kommer min sønn og barnebarn på middag. Gleder meg til å se Håkon nå..en stund siden sist nå. Ikke alltid så enkelt i en travel hverdag med jobb og skole. 

 

 

Den enes rask….

Jeg liker å gå å rote i bruktbutikker. Ikke ofte jeg kjøper noe, men det er det med jakten på godbitene og håpet om det å finne det man egentlig ikke vet at man trenger før man ser det. I går syklet gubben og jeg til byen bare for å kose oss med å være i det pulserende urbane livet. Så var ikke veien alt for lang til et par av  bruktbutikkene. Jeg har lenge ønsket meg et baketrau og sjekker Finn og butikker etter det. Ikke mange av dem her i byen og selv om vi fant et i går så ble det ikke helt rett for lommeboken. 

Vel hjemme kom barnebarnet Silje på besøk og vi lager røde filthjerter til juletreet. Hun vet akkurat hvordan det skal være og roter gjennom mormors blomster og perler for å se om hun finner akkurat det som hun trenger. Så begynner vi på hver vår julemus, men det stopper litt da vi ikke helt finner ut hvordan den skal stå. Hun kan ikke gå hjem…hun har ikke sett valpen Jon som snart skal komme på besøk ,på lenge. Jon er søtere enn Åsta, men Åsta er vår da. Hun var like søt da hun var valp. Silje må passe seg så Åsta ikke blir sjalu. Hun prater i vei og mormor bekrefter alt. 

Barnebarn er ikke det verste som finns. 

Det ordner seg som regel.

Da vi var nygifte for veldig mange år siden bodde vi på en hybel i Innherredsveien her i Trondheim. Hybelen var lang og smal og vi hadde hverken bad eller toalett. Det vil si det var en håndvask borte i gangen og et toalett i kjelleren. Der var en smal seng uten plass til en og en med en gravidmage, men det gikk da på et vis. Vi hadde en kokeplate stående på en krakk og der ble det varmet opp hermetikk. 

Grunnen til at jeg kom til å tenke på det nå var at gubben nevnte det da jeg for en gangs skyld varmet opp en boks hermetikk, at han hadde sverget på at han aldri mere skulle spise hermetikk i hele sitt liv. Det som kommer meg mest i hug fra den tiden var arbeid, oppkast og litt uro for fremtiden og så den dagen gubben kom hjem med en liten hundevalp til denne noe usikre fremtiden. Det banket på ruten og der stod han med denne lille valpen høyt over hodet. Saken var at han hadde møtt en mann på vei til å avlive denne valpen og bløthjertet som han er tok han den med seg hjem. 

Valpen var en prøvelse…han hadde skrekk for å være alene og hylte i vilden sky om vi forlot den…det ble vanskelig hele saken, men hunden smøg seg inn i hjertet mitt og avlivning kom ikke på tale. Vi bestemte oss for å skaffe han et annet hjem, det tok et halvt år, men til slutt fikk han nye eiere. Vi besøkte dem et par ganger etterpå for å være sikker på at Lillen hadde det bra og vi så han flere ganger over mange år. 

Merkelig sak det der at ting som er vanskelig har en tendens til å ordne seg etterhvert. 

 

 

 

En rolig start…..

En ny dag er på gang og starter på den ordinære måten med kjæresten, Åsta  og meg i spisesofaen med hver sin kaffekopp. En av dagens beste stunder og nesten litt avhengighetsskapende. Radioen naturligvis..det er jo morgen og da er det NRK og lokalsendingene. Odd Nordstuga gauler i vei «han er her i sitt hus». Så vet vi i alle fall hvor han er. Etterhvert skal sofatiden byttes ut med først mosjon og så trening, men enn så lenge så sitter jeg her og maler som en katt, mens Nordstuga sliter med sitt hallo, hallo jeg er her i mitt hus. 

I dag kommer Hege, Bjørnar og ungene på middag. Jeg har fått en ribbe av min svigerinne og den skal til pers i dag. Så har jeg lovet ungene kladdkake til dessert og det må jeg prøve å få til. Men akkurat nå så er det ingen ting som haster…….

Slik er jeg….

Vi har alle våre gode og dårlige sider og ettersom man blir eldre lærer man å akseptere det i seg selv og i andre. For en god del år siden gikk det en slik moro grei på nettet hvor vi skulle spørre kjente og kjære om å sende melding tilbake på hva din verste og beste egenskap var. Et stort flertall ga tilbakemedling på at min dårligste egenskap var at jeg var sta. Det var en stor overraskelse for meg som nok ikke helt hadde sett den siden av meg selv. Jeg tenkte mye på det og i et brev til min sønn nevnte jeg dette. Svaret tilbake fikk meg til å dra på smilebåndet. Han syntes ikke mamma var særlig sta….unntatt i den og den og dem situasjonen. Nå var dette en slik moro ting og ingen ville vel ha såret meg ved å skrive noe helt forferdelig. Stahet kan man tross alt jobbe med. Men like forbauset ble jeg da den gode egenskapen skulle tilbakemeldes. Det var lojal og det var det veldig mange som sa. Lojal er vel bedre enn sta og en god egenskap synes jeg. Ble litt fornøyd da. Det jeg egentlig ville frem til er at man må ta folk slik de er og være rund nok til å overse de dårlige og være glad i de gode. Det er bedre for oss alle. Selvsagt gjelder det også å prøve å dyrke det gode i oss selv og kanskje jobbe litt med det dårlige. 

 

 

Kuldegrader i natt……

Her har nok vært kuldegrader i natt. For første gang i år var bilvinduene frosset på og det er rim på marka. Jeg hører at snøen nok ikke er langt unna for i nabokommunen lå snøen i helgen. eg liker nok den andre enden av vinteren bedre, men har bestemt meg for å prøve å se litt positivt på det hele, kle kulden ut og prøve å se det fine i det. 

Vi hadde en fin dag i går. På formiddagen hadde vi besøk av tre stykk barnebarn som hadde skolefri. Vi tegnet godteri verden. En verden bestående av bare kaker og snop…syvåringenes fantasi tar ingen ende og godteri har de greie på. Mormor truet med å flytte inn og endte opp som en seigmann. De er søtere enn godteriet med det tenker de nok ikke over selv. Så så vi på alt det skumle vi kan lage til All helgens dag på Pinterest. Her er skikkelig skumle spøkelser og edderkopp muffins. Kunne nok skremt et barn eller to om vi laget noe av dette. Barnebarn er nok ikke det verste man har. På ettermiddagen ble vi invitert med ut på middag og hadde en koselig stund med Hege og familie. Ingen dårlig dag akkurat.

I dag har jeg sydate med Ella. Hun syr til julemessen og jeg julegaver. Så blir det litt kaffe og en hyggelig prat med.