Jeg har valgt bra.

I går var det 46 år siden gubben og jeg  giftet oss i døvekirken her i Trondheim. Ikke særlig høye i hatten, men dog. 46 år fikk meg til å tenke. Jeg har gjort noen gode valg i livet. Jeg sørget for å bli født inn i en god familie, med foreldre som tok vare på oss og søsken som gjorde at man aldri var helt alene. Jeg hadde snille gode besteforeldre, ikke mye rikdom, men mat på bordet hver dag. Så traff jeg gubben da jeg var 14 år og om vi ikke akkurat da hadde noen stor plan om et evig liv sammen så har det blitt slik. Et godt valg… bevist eller ikke, men det har nå blitt noen år. 

Da mitt barnebarn Silje kom på besøk i går så fortalte jeg henne om denne spesielle dagen. Hun så alvorsamt på meg og utbrøt «er du egentlig gammel, mormor». Jeg måtte jo innrømme alle mine 64 år og hun responderte umiddelbart med at hun bare var syv år. Nå er nok 7 et bedre tall enn mitt, men alle de årene, alle de opplevelsen, all den kjærligheten jeg har fått med meg…jeg har gjort noen gode valg. 

I går kveld dro jeg i plaskregnet ned til byen for å høre om den nyeste forskning om en av mine kroniske sykdommer. Veldig spennende å høre på. I dag skal jeg til kontroll på sykehuset i min andre kroniske sykdom. Ingen av dem er resultatet av et valg, men noe må man vel finne seg i å telle på minussiden også. 

 

Mye bråk om dagen.

Klokka er litt rar for tiden..det trengs noen dager for at man skal venne seg. Da vi  våknet i morges var bakken hvit av årets første snø. Jeg liker nok den grønne årstiden bedre, men hva kan man gjøre. Kanskje flytte seg til et sted med mildere klima, men så er det så mye annet som gjør trivsel her. 

I dag skal jeg i et komitemøte på min gamle arbeidsplass hvor jeg jobbet de siste 20 årene før jeg ble uføretrygdet. (transportarbeiderforbundet). De har flyttet kontorene siden jeg sluttet, så det skal bli morsomt å se hvordan de har det nå. 

Utenfor forbereder arbeidsfolket seg på en ny dag. Det går sakte fremover. I mellomtiden må vi bare leve med alt bråket. I dag skal jeg slippe litt unna og det kan jo være greit. 

Ha en fin dag (-:

Litt gal av og til…..

Vi mennesker er mange ganger veldig like på overflaten. Vi omgås de vi ligner på og som har de same interessene og de samme verdisynene som oss selv. Vi sier de samme tingene, gjør de samme tingene, og ser kanskje verden litt på samme måten. Men av og burde vi ruske litt i oss selv…prøve å se på ting litt på en annen måte, ikke være så fastlåst i de gjeldene normer og det som blir forventet. Være litt rar og litt gal og kjenne på hvor befriende det kan være. Men de gode egenskapene må likevel være sterkt til stede…vennlighet..raushet…omtenksomhet…og det å ville gjøre godt og ta vare på menneskene rundt seg. Livet har mye å by på og det å se litt rundt seg vil bare gi en ekstra dimensjon som utfordrer og begeistres. 

I går var på Håndtverksmessen på Dalgård. Det er en stor messe med utrolig mye fint å se på. Masse folk og mange utstillere. Jeg blir inspirert av alt det fine og alle de flinke menneskene. Jeg har så mange planer at jeg må bli 200 år om jeg skal rekke alt. 

I dag pøser det ned..vi har planer om en tur langs Trondheimsfjorden sammen med Hege og tvillingene så jeg håper på litt oppholds før det. 

Takk ikke så aller verst……

Vi hadde en fin dag i går sammen med Linda og Odd på Harrytur. I åre ligger et konditori som har veldig mye godt. En tur dit er obligatorisk likeså et herlig rekesmørbrød. Vel hjemme landet vi i sofaen og ikke lenge etter kom våre to yngste barnebarn på besøk. De hadde savnet oss så mye at man skulle tro vi hadde vært på en Amerikatur og ikke noen timer i nabolandet. Koseungene. 

I dag er jeg snart klar for en tur til treningsenteret. For et år siden ville jeg ha ledd godt over den tanken, men nå kommer reumatismen og tar meg og da er jeg nødt til å prøve å forebygge. Jeg har alltid vært en god mosjonist, men styrketrening skal jeg ikke skryte på meg. Nå ble det også mye bedre enn jeg har trodd så jeg skal ta et par ganger hver uke. 

Litt senere er jeg invitert på kaffe hos Ella og så er det kveldstur med Linda. Om noen skulle finne på å spørre kan jeg nok finne på å svare: det blir nok en fin dag……

Et bra ordtak…

Et bra ordtak heter « det er ikke hvordan man har det, men hvordan man tar det». Et av mine favorittordtak det. Noen av de ytre omstendighetene rår man ikke over. Det regner om vi vil ha sol, helsa kan være litt forskjellig selv om man vil være frisk, Mennesker rundt oss de er som de er på godt og vondt og vi elsker dem uansett. Men det å prøve å tenke positivt selv når det butter i mot…det hjelper. Noen dager skal man bare legge bak seg og se fremover på bedre dager. Sykdom rår man ikke over, men man kan prøve å gjøre det beste ut av det. 

I dag er en ny dag i emning og vi skal ut på tur med Linda og Odd. Ikke til et av de fancy flotte feriestedene, men en dagstur over grensen til Åre. Harryhandel er vel ikke helt politisk korrekt, men vi tilgir oss selv en slik tur en sjelden gang i blandt. Anne skal passe Åsta så da ligger mye til rette for en fin tur med gode venner. 

Er det slik?

I går fikk jeg montert den siste av Ellas tre nissekofter. Det hjelper ikke at man har gjort det noen ganger..det er skummelt å klippe i slike arbeider. Hun som har strikket koftene har gjort en fin jobb og da blir man ekstra forsiktig. 

Det er merkelig mørkt ute, men kompisene våre i sakseheisen er på plass på begge sider. Slikt får deg opp og i gang før de første dukker opp i syvtiden. I dag tenkte jeg å stulle litt her hjemme, kanskje se om jeg kan finne frem den der husmorhånda. Så tenkte jeg å prøve å få tak i garn for å gjøre ferdig det arbeidet jeg holder på med nå. Blir det vær til det går jeg de tre-fire kilometerne opp til Heimdal hvor det er en garnbutikk. 

Gubben refererte nettopp fra avisen om et ektepar som hadde saksøkt en utbygger som skulle gjøre noe arbeid på huset deres. Saksomkostninger på 400 000 kroner. Heldigvis vant disse frem, men hvor er rettssikkerheten når man kan risikere slike summer for å få tatt opp en rettferdig sak eller om man skulle bli saksøkt for noe som ligger utenfor egen kontroll. Jeg ville nok tenke meg godt om før jeg risikerte det. Vi liker å tenke at vi har en rettsstat, men er det virkelig slik?

 

 

 

Ny vekkeklokke.

Wroooom, pip, wroooom, pip, pip…..det er lyden av min nye vekkeklokke i form av en stor sakseheis som befinner seg rett utenfor soveromsvinduene. Jeg som tenker at det ikke er helt greit at den og sjåførene kan bivåne denne kjerringa her på vei opp av sengen ….lyder vekkeklokken og står fort opp. Nå er det ikke så langt fra den vanlige tiden og i dag er det greit etter som jeg skal tidlig på trening. Etter det skal jeg levere sykkelen på service for vinteropplag. Ikke veldig glad for det, men nå begynner det å ligne på vinter her og jeg våger ikke sykle på glattisen. Når sykkelen er levert skal gubben og jeg drikke kaffe sammen emd Anne-Lise og Kalle før vi går hjem. 

I går hadde jeg hviledag hjemme. Har tre sett med små kofter som skal monteres for Ella som skal selge dem på julemessen. Nå er jeg ferdig med to og godt i gang på den tredje. Sånn som må klippes opp er litt skummelt, særlig når det ikke er mitt eget , men det ser ut til å ha godt bra. 

 

Til Stjørdal….

Dameturen til Stjørdal er en av årets høydare. I år ble vi bare fire stykker, men vi koste oss likevel. Denne happiningen startet egentlig på den tiden Turid og jeg syklet sammen til jobb om morgenene. Da sykkel sessongen var slutt dro vi med toget til nabobyen Stjørdal på shopping til Stjørdal. Litt lunsj og et par glass vin hører med. 

Nå ble det både shopping og vin i går også og en skikkelig hyggelig dag. Nå i dag tenker jeg å roe ned hjemme. Kjenner på kroppen at den trenger det i dag. 

 

Turid og jeg koser oss sammen.

 

Turid, Anita, Linda og jeg. 

Linda og Anita. 

Til Røros.

Det ble en flott tur til Røros i går. Vi var på besøk til Anne-Lise og Kalle kvelden før og da bestemte de også seg for å bli med. Vi var innom fler flotte gallerier og ruslet rundt å så på alt det flotte Røros kunne by på. Når man ser så mye fin kunst skulle man nok kunne ønske seg en litt større lommebok, men det er jo flott å se uansett. Nå i dag er det tid for den årlige jenteturen til Stjørdal. Gleder meg.